Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Ekstremismekommisjonen ble oppnevnt av regjeringa for drøyt to år siden.

Kommisjonen skal gi sine anbefalinger til hvordan Norge skal bli bedre til å forebygge radikalisering og framvekst av ekstremisme.

Nå har LO gitt sin høringsuttalelse til den foreløpige rapporten. De har flere kritiske bemerkninger.

LO mener blant annet at kommisjonen går for langt i å likestille ekstremisme fra venstresida med høyreekstremisme.

– I et norsk perspektiv er det ingen tvil om at vold, drap og trusler har kommet fra høyreekstreme. En sånn falsk balanse er med på å underspille trusselen fra ytre høyre, sier Julie Lødrup, førstesekretær i LO.

KRITISK: LO støtter mange av tiltakene kommisjonen foreslår, men er kritisk til deler av innholdet i rapporten. LOs førstesekretær Julie Lødrup mener rapporten ikke tar inn over seg hvordan økende skjevfordeling av makt og rikdom er en driver for framvekst av ytre høyre-strømninger.

Jan-Erik Østlie

I høringssvaret legger LO vekt på at nær sagt all politisk vold og terror som er utført i Norge de siste hundre årene, er gjennomført av høyreekstreme.

Farlig for ytringsfriheten

LO bruker Storbritannia som eksempel i høringssvaret. De refererer til at den konservative regjeringa har prøvd seg på å bruke ekstremismebegrepet om en miljøorganisasjon som Greenpeace, mot Palestina-aktivister og også mot antifascister.

I verste fall kan «ekstremismebekjempelse» sette dem som bekjemper fascismen i bås med dem som faktisk utgjør en fascistisk fare, skriver LO i høringssvaret. Noe de også mener at rapporten gjør enkelte steder.

– Det er farlig for ytringsfriheten når legitime mål og virkemidler settes i samme bås som ekstremisme, sier Lødrup.

Skjev fordeling

Det er noen trekk i tiden. Stadig flere land går i autoritær retning. Nå er det flere diktaturer enn demokratier i verden, skrev forskning.no i fjor.

Norske 14-åringer har mindre kunnskap om demokrati og medborgerskap enn før, viser en internasjonal undersøkelse.

Ytre høyre gjorde det sterkt i valget til nytt EU-parlament tidligere i sommer. Om disse grupperingene klarer å finne sammen, og den tradisjonelle høyresida søker samarbeid med dem, kan Europa gå en langt mer mørkeblå framtid i møte.

– Ytre høyre vil kunne sette agenda og dra sentrum mot høyre i EU-parlamentet. Det kan bety en renvasking av ytre høyre, sier Julie Lødrup.

At folk føler seg fremmedgjort av de politiske systemene, er én av forklaringene som blir gitt på at mange stemmer ytre høyre.

Ulikhet og utenforskap pekes på som en viktig årsak til ekstremisme. Lødrup sier det er viktig at ungdommer har arenaer der de kan delta aktivt i demokratiet.

LO mener at rapporten fra ekstremismekommisjonen mangler en analyse av at den stadig økende skjevfordelingen av makt og rikdom er en driver for framvekst av ytre høyre-strømninger og nyfascisme.

De mener også at en svekket internasjonal fagbevegelse og angrep på velferdsstaten er en driver for høyrestrømninger.

Ord er ikke nok

– Når folk føler seg fremmedgjort av de politiske systemene, kan man ikke si at folk må slutte å ha politikerforakt. Politikken må bevise med konkrete handlinger at forandring betyr forbedring, sier Lødrup.

Hun mener fagbevegelsen må være en samlende kraft. Den skal føre en politisk kamp for mindre ulikhet og mer solidaritet.

– Fagbevegelsen på sitt beste er et kampmiddel mot ekstremisme. Den er også et viktig sted for antirasistisk grunnarbeid. Her går folk med forskjellige hudfarger på det samme klubbmøtet, påpeker hun.

Hun mener kampen til arbeidsfolk i bunn og grunn er lik for alle. Ytre høyre ønsker derimot splittelse mellom grupperinger, og skaper på den måten en falsk interessekonflikt, hevder hun.

Ytre høyre består slett ikke bare av «ressurssvake».

– Det finnes store interessenettverk som finansierer ytre høyre. Vi må bekjempe dem med en tydeligere agenda, sier Julie Lødrup.