HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Oslo tingrett ga likevel Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet medhold og påførte LO et nederlag i søksmålet som ble anlagt mot departementet på grunn av endringene i utlendingsforskriften. Endringen åpner for at utenlandsk flypersonell kan mellomlande i Norge uten oppholdstillatelse, noe som vil gjøre det enklere for flyselskap å ansette utenlands personell og omgå norske lønns- og arbeidsvilkår.

• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte

– Vi hadde rett

– Det er flere ting i denne dommen som gjør at vi mener vi hadde rett i vår kritikk. Retten bekrefter at det ikke var nødvendig å åpne opp for ansatte utenfor Europa på norske fly. Dermed var dette en politisk beslutning, ikke noe som tvang seg frem juridisk, sier førstesekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik, til LO-Aktuelt.

– Schengen var ikke til hinder for at norske myndigheter krever arbeidstillatelse for utenlandsk personell på norske fly. Dommeren bruker ganske sterke ord når hun karakteriserer departementets utredning av forskriften. Det at departementet ikke opplyste om at man kunne valgt et annet alternativ for å unngå motstriden karakteriseres som uredelig. Det er sjelden beskrivelse av et departement, legger hun til.

Bakgrunnen for dommen er at LO hevder at endringen i utlendingsforskriften fra 2016 var ugyldig. Enkelt fortalt innebærer endringen at ansatte fra land utenfor Europa ikke trenger oppholdstillatelse for å mellomlande i Norge med norskregistrerte fly. Dette kan medføre til at norske flyselskap kan ansette piloter og kabinpersonale på helt andre lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder etter norske regler og avtaler, og at det kan svekke flysikkerheten.

Ikke medhold

Selv om LO ikke fikk medhold i domsavsigelsen, innebærer dommen en kraftig refs til Staten, representert ved Justis- og beredskapsdepartementet. Ifølge dommen kan man stille krav til arbeidstillatelse for utlendinger. Retten karakteriserer i tillegg departementets opptreden som uredelig. Bakgrunnen er at departementet hadde et alternativ. Departementet kunne valgt å utvide virkeområdet til utlendingsloven til også å gjelde norsk-registrerte fly, slik enkelte land har valgt å gjøre.

– Det ble ikke opplyst om dette alternativet, og departementet fremstilte det som om det å endre forskriften slik at den ikke lenger gjaldt utenlandsk personell, var eneste alternativ. Dette kan oppfattes som uredelig. Ved å fremstille problemstillingen slik, fikk man i høringsrunden ikke opp de reelle bekymringene saksøkerne fremfører, heter det i dommen.

– Ved å begrunne endringen utelukkende med rettslig motstrid la departementet lokk på den viktige politiske debatten rundt endringen. Det handler om det er det er ønskelig å åpne for ansatte fra land utenfor Europa på norske fly til fortrengelse av norske arbeidsplasser og norske lønns- og arbeidsvilkår.

Andre lands praksis

Danmark, Tyskland og Finland har gjort det samme som LO mener den norske regjeringen burde gjort.

– Det er flere ting i denne dommen som gjør at vi mener vi hadde rett i vår kritikk. Retten bekrefter at det ikke var nødvendig å åpne opp for ansatte utenfor Europa på norske fly. Dermed var dette en politisk beslutning, ikke noe som tvang seg frem juridisk, hevder LO.

– Retten redder forskriftsendringen ved å vise til et annet pågående utredningsarbeid i luftfarten. Her er det ikke lett å følge retten. Hva som skjer i dette utredningsarbeidet var ikke en del av grunnlaget for forskriftsendringen. Uansett viser denne dommen at politikerne har et valg, de kan ikke gjemme seg bak jussen og påstå at de ikke kan beskytte arbeidsplassene til norsk flypersonell. De kan velge å beskytte norske arbeidsplasser ved å oppstille krav til arbeidstillatelse for utenlandske ansatte på norske fly. Slik kravet er i annen norsk virksomhet. Nå skal vi se om vi skal anke saken eller ikke, sier Hessen Følsvik.

I tillegg til at dommen i tingretten frifinner Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet, er LO, Norsk flygerforbund og Norsk kabinforening dømt til å betale motpartens saksomkostninger med 140.000 kroner.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Oslo tingrett ga likevel Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet medhold og påførte LO et nederlag i søksmålet som ble anlagt mot departementet på grunn av endringene i utlendingsforskriften. Endringen åpner for at utenlandsk flypersonell kan mellomlande i Norge uten oppholdstillatelse, noe som vil gjøre det enklere for flyselskap å ansette utenlands personell og omgå norske lønns- og arbeidsvilkår.

• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte

– Vi hadde rett

– Det er flere ting i denne dommen som gjør at vi mener vi hadde rett i vår kritikk. Retten bekrefter at det ikke var nødvendig å åpne opp for ansatte utenfor Europa på norske fly. Dermed var dette en politisk beslutning, ikke noe som tvang seg frem juridisk, sier førstesekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik, til LO-Aktuelt.

– Schengen var ikke til hinder for at norske myndigheter krever arbeidstillatelse for utenlandsk personell på norske fly. Dommeren bruker ganske sterke ord når hun karakteriserer departementets utredning av forskriften. Det at departementet ikke opplyste om at man kunne valgt et annet alternativ for å unngå motstriden karakteriseres som uredelig. Det er sjelden beskrivelse av et departement, legger hun til.

Bakgrunnen for dommen er at LO hevder at endringen i utlendingsforskriften fra 2016 var ugyldig. Enkelt fortalt innebærer endringen at ansatte fra land utenfor Europa ikke trenger oppholdstillatelse for å mellomlande i Norge med norskregistrerte fly. Dette kan medføre til at norske flyselskap kan ansette piloter og kabinpersonale på helt andre lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder etter norske regler og avtaler, og at det kan svekke flysikkerheten.

Ikke medhold

Selv om LO ikke fikk medhold i domsavsigelsen, innebærer dommen en kraftig refs til Staten, representert ved Justis- og beredskapsdepartementet. Ifølge dommen kan man stille krav til arbeidstillatelse for utlendinger. Retten karakteriserer i tillegg departementets opptreden som uredelig. Bakgrunnen er at departementet hadde et alternativ. Departementet kunne valgt å utvide virkeområdet til utlendingsloven til også å gjelde norsk-registrerte fly, slik enkelte land har valgt å gjøre.

– Det ble ikke opplyst om dette alternativet, og departementet fremstilte det som om det å endre forskriften slik at den ikke lenger gjaldt utenlandsk personell, var eneste alternativ. Dette kan oppfattes som uredelig. Ved å fremstille problemstillingen slik, fikk man i høringsrunden ikke opp de reelle bekymringene saksøkerne fremfører, heter det i dommen.

– Ved å begrunne endringen utelukkende med rettslig motstrid la departementet lokk på den viktige politiske debatten rundt endringen. Det handler om det er det er ønskelig å åpne for ansatte fra land utenfor Europa på norske fly til fortrengelse av norske arbeidsplasser og norske lønns- og arbeidsvilkår.

Andre lands praksis

Danmark, Tyskland og Finland har gjort det samme som LO mener den norske regjeringen burde gjort.

– Det er flere ting i denne dommen som gjør at vi mener vi hadde rett i vår kritikk. Retten bekrefter at det ikke var nødvendig å åpne opp for ansatte utenfor Europa på norske fly. Dermed var dette en politisk beslutning, ikke noe som tvang seg frem juridisk, hevder LO.

– Retten redder forskriftsendringen ved å vise til et annet pågående utredningsarbeid i luftfarten. Her er det ikke lett å følge retten. Hva som skjer i dette utredningsarbeidet var ikke en del av grunnlaget for forskriftsendringen. Uansett viser denne dommen at politikerne har et valg, de kan ikke gjemme seg bak jussen og påstå at de ikke kan beskytte arbeidsplassene til norsk flypersonell. De kan velge å beskytte norske arbeidsplasser ved å oppstille krav til arbeidstillatelse for utenlandske ansatte på norske fly. Slik kravet er i annen norsk virksomhet. Nå skal vi se om vi skal anke saken eller ikke, sier Hessen Følsvik.

I tillegg til at dommen i tingretten frifinner Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet, er LO, Norsk flygerforbund og Norsk kabinforening dømt til å betale motpartens saksomkostninger med 140.000 kroner.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker