LO-lederen i Kristiansand vil kjempe mot ulikhet og dårlige oppvekstvilkår. Det vet han mer om enn de fleste

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Mørk trekker pusten dypt. Han virker ukomfortabel. Urolig. Som om han aller helst skulle ligget under dyna denne dagen og stengt verden helt ute for en liten stund.

Kenneth Mørk, fosterhjemsbarnet fra Lyngdal som droppet ut av skolen som tenåring og fullførte videregående skole i fjor, har nettopp gjort noe han aldri hadde sett for seg at han skulle gjøre. Han har gått ut offentlig og sagt at han ønsker seg et av de viktigste vervene i det norske samfunnet. Han har erklært det høyt og tydelig i sosiale medier: «Jeg vil på Stortinget!».

Nå har han nerver. Skikkelige nerver. For hvordan vil folk reagere? Hvordan vil praten i partiet gå?

Selv bedyrer han at han aldri har hatt noen plan om å stille. Men etter at det nest største partilaget i Agder, Lindesnes Arbeiderparti, foreslo å sette ham på førsteplass på nominasjonslista, har støtteerklæringene rent inn. Ikke minst fra folk i fagbevegelsen.

– Nå har jeg messet om dette i fem år, at partilagene på Sørlandet må prioritere faglige kandidater. Men det har aldri vært viktig for meg å få fram meg. Det er derfor jeg har slitt så jævlig med å legge ut den statusen. Det virker som om jeg lobber og jobber og kjører meg selv fram, men det gjør jeg ikke. Det har jeg aldri gjort.

– Men du vil på Stortinget?

– Ja, nå vil jeg det. Jeg har skjønt at nå går toget, og det må jeg nesten være med på.

LOKALPOLITIKER: I fem år har Kenneth Mørk representert Arbeiderpartiet i bystyret i Kristiansand. Nå sikter han høyere.

Sissel M. Rasmussen

Som å finne Jesus

Kristiansand-ordfører Jan Oddvar Skisland er ikke i tvil om at Kenneth Mørk har potensial for en karriere i politikken dersom han selv skulle ønske det. I fem år har Mørk representert Arbeiderpartiet i Kristiansand bystyre. Og siden kommunevalget i fjor, da Ap fikk ordføreren for første gang på 72 år, har han vært ordfører Skislands politiske rådgiver og nærmeste medarbeider.

Mens de politiske rådgiverne før ham har hatt både master- og doktorgrader, hadde Kenneth Mørk så vidt rukket å ta fagprøven som logistikkoperatør da han startet i jobben som politisk rådgiver. Det var i fagbevegelsen han oppdaget sitt politiske jeg.

– Det var nesten som når du finner Jesus, forklarer Mørk.

Han var 31 år gammel og hadde nylig begynt i ny jobb på lageret til møbelkjeden Living i Kristiansand. Her fikk de ansatte fastlønn uten verken ubekvemstillegg eller andre tillegg. Det fikk det til å rykke i Mørks «overutviklede» rettferdighetssans. Han meldte seg som tillitsvalgt, og sammen med to andre organiserte han nesten hele butikken.

Som nyvalgt tillitsvalgt dukket Mørk ned i en ukjent verden. Han leste lovverk og avtaletekster, og meldte seg på kurs i regi av Handel og Kontor. Han følte seg umiddelbart hjemme.

– Det føltes om jeg hadde vært der bestandig, sier Mørk.

Ligger i DNA-et

Det tok ikke lang tid før han skjønte han at dette var noe han mestret. Og ikke bare det, fagforeningsarbeidet ga både mening og energi.

– Da var det ingen vei tilbake, forteller Mørk.

Han byttet jobb, men fortsatte å engasjere seg som tillitsvalgt. I 2014 ble han valgt som leder for Handel og Kontor i Kristiansand og Mandal, og i 2016 som leder for LO i Kristiansand og omegn. Samme år fikk han jobb som prosjektsekretær i HK med ansvar for å verve medlemmer og opprette tariffavtaler på blant annet Sørlandssenteret.

I løpet av få år hadde fagbevegelsen, med sine verdier og drivkraft for likhet og rettferdighet, oppslukt ham fullstendig.

«Jeg er ikke bare interessert, det ligger i DNA-et mitt, det er sammenvevd med alt annet som er meg i ryggmargen», skriver Mørk på sin Facebook-profil.

Tidligere politisjef skal lede Fair Play Agder: – Store oppgaver som ligger foran meg

Løvetannbarn

For Mørk handler det om fremtiden, men også om fortiden. En indre driv for å skape noe bedre enn det som ble ham selv til del. For Kenneth Mørk er et løvetannbarn. Et slikt barn som gror til og blomstrer, til tross for et dårlig utgangspunkt i livet. Som finner lys og næring gjennom en sprekk i asfalten.

Selv har han kun vage minner fra sin tidlige barndom. Han husker hyling og skriking, knust glass som lå foran døra og en komfyr som brant. Det var et hjem preget av rus og omsorgssvikt, og det var bestemoren som til slutt grep inn og fikk plassert Kenneth og storebroren på barnehjem. Da var Kenneth to år og storebroren fire. Det var ikke for tidlig.

– Jeg har nettopp lest igjennom barnevernspapirene mine. Men det kan vi ikke snakke om, sier Mørk og vifter med hånden for å signalisere at det blir for mye for ham.

Han var fire år gammel da han kom i fosterhjem. I dag er det Kari og Svein – journalisten og sosionomen – og småsøsknene Katrine og Sabine, som er hans familie. Det var en trygg og god oppvekst, forteller Mørk. Men noe er ødelagt. Å kjenne tillit til andre sitter langt inne. Han synes det er vanskelig å glede seg til ting. Når man ikke har forventninger, kan man heller ikke bli skuffet.

– Jeg er like glad for øyeblikket når jeg er i øyeblikket, men jeg tillater ikke meg selv å se fram til det. Jeg lever bare veldig i nuet.

OPPVEKST: Gode oppvekstvilkår er en hjertesak for Kenneth Mørk. Her sammen med datteren Lykke Sofie på vei hjem fra barnehagen.

Sissel M. Rasmussen

Fyll og slåssing

Han beskriver moren Kari som en snill, men bestemt dame. Men så var han ingen enkel ungdom å ha i hus. Han var 12 da han tok sin første røyk, og 13 år da han begynte å drikke. I tenårene gikk det knapt en helg uten at Kenneth kom hjem med et blått øye eller en knekt tann. «Typisk bygdeslåssing», forklarer han. For den som ikke hørte til på bedehuset eller drev med organisert idrett, var det lite å ta seg til i Lyngdal på 1990-tallet.

– Jeg passet ikke inn. Jeg var et klassisk eksempel på hvor fort det kan gå til helvete med en ungdom som ikke føler tilhørighet noe sted, sier han.

Kenneth ville vekk, og 16 år gammel flyttet han hjemmefra under påskudd av å gå på idrettsgymnas i Sirdal. Det gikk som det måtte gå. I begynnelsen av 2. klasse ble han kastet ut fra internatskolen på grunn av fyll. Han og en kompis fikk leid seg en hybel, men skolegangen gikk det så som så med. Kenneth var skolelei. Det var morsommere å feste ennå pugge, og vanskelig å komme seg opp om morgenen. Til slutt satte en stygg ulykke en stopper for det hele. Kenneth satt på et akebrett som ble dratt etter en bil. Bilen kjørte inn i en sving, akebrettet skjenet ut og i motsatt kjøreretning kom en møtende bil. Det sa pang, og Kenneth havnet på sykehus med knekte ribbein og utslåtte tenner. Halvannen måned med fravær fra skolen ble umulig å ta igjen.

2500 barn i Kristiansand lever i lavinntektsfamilier. Slik skal kommunen hjelpe dem

Dropout

– Ingen dropper ut av skolen bare fordi de har lyst, sier Kenneth Mørk.

Selv søkte 17 år gamle Kenneth lykken i storbyen og fikk seg arbeid i Kristiansand. Men ufaglærte jobber vokser ikke lenger på trær. Som lokalpolitiker er Mørk bekymret for at stadig flere stillinger krever formell utdanning. Det ekskluderer alle dem som kan være noen råskinn til å jobbe, men som av en eller annen grunn ikke fikser skolen, påpeker han. Derfor må det finnes alternative tilbud for dem som faller ut av et normalt utdanningsløp. Og det må bli lettere å få seg en ufaglært jobb og formalisere kompetansen mens man er i arbeid, mener Mørk.

– Vi er nødt til å se på kravene vi stiller. Når du må ha en grad for å få jobb i det offentlige, nærmest uansett hva, da må vi tenke annerledes, sier han.

FAMILIEMANN: Datteren Lykke Sofie er nå omtrent like gammel som det Kenneth var da han kom til sin fosterfamilie. – Jeg merker at jeg har et ekstra behov for at hun skal oppleve trygghet og rettferdighet, sier Mørk.

Sissel M. Rasmussen

Å bryte sirkler

Det har gått 20 år siden Kenneth Mørk fikk livet inn på rett spor. I vennegjengen i Kristiansand gikk det i fyll og rus. Han forsto at enten måtte han stikke fra miljøet, eller så ville han bli en del av det.

20 år gammel dro han fra sør til nord. I Lyngen i Troms fikk han seg jobb og kjæreste. Snart ble livet fylt med noe mer: Han skulle bli pappa.

– Da ble jeg voksen, forteller Mørk.

Tre barn har han fått. I dag har eldstesønnen flyttet til Bergen for å studere, den mellomste tar fagbrev som storbilmekaniker, mens attpåklatten Lykke Sofie går sitt siste år i barnehagen. Hun er omtrent på den alderen som Kenneth var da han kom til sine fosterforeldre.

Det hender følelsene treffer ham, som den junikvelden i fjor da Lykke Sofie prøvde den nye sykkelen i gata hjemme i Mosby. Hun suser over asfalten mens sommersola farger det lyse håret hvitt, og Kenneth Mørk minnes en rød sykkel fra den gang han selv bodde på barnehjemmet:

«Jeg er han med de hvite krøllene, på den røde sykkelen. Han som ble tatt med inn og tatt vare på. Jeg er en av dem som kalles løvetannbarn, men som egentlig bare trengte litt solskinn for å blomstre. Det fikk jeg, men altfor mange opplever litt for mange regnværsdager», skriver han på Facebook.

Å bryte sirklene av ulikhet, fattigdom og dårlige oppvekstvilkår. Det er Kenneth Mørks politiske hjertebarn. Skulle han få muligheten til å komme inn på Stortinget, er det dette han aller helst vil bruke energien sin på: At færre unger skal få en barndom som hans egen.

Det er derfor han sitter her, lettere stresset, denne dagen mens lykkeønskningene renner inn, og prøver å overbevise seg selv om at han har gjort det rette.

– Nå er jeg klar. Tror jeg.

Intervjuet med Mørk er gjort i slutten av september.