Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Da Jan Oddvar Skisland tok over som ordfører i Kristiansand, startet arbeidet med å kartlegge stoda i kommunen. Det kom raskt fram at barnefattigdommen var stor og sterkt økende.

Sysselsettingen var lav, bare på 62 prosent. Mange i kommunen er uføretrygdet, og mange har av forskjellige årsaker valgt å stå utenfor arbeidslivet.

Hjelper 60 familier

Prosjektet «Nye mønstre, trygg oppvekst» ble etablert i 2018, men ble betydelig styrket da Skisland tok over som ordfører. Universitetet i Agder er også involvert med et forskningsprosjekt.

Seks sosionomer fikk ansvar for hver sine 10 familier – til sammen 60 familier. De gikk konkret inn i samtlige 60 familier, startet kartlegging av familienes behov og hvilke kvalifiseringsløp de kan sluses inn i.

Som trinn to skal de legge til rette for at familiene fungerer i forhold til skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Sørge for at barnet kommer på skolen og får oppfølging med lekser. Alt for å redusere utenforskapet. Ikke med tvang, men med god oppfølging av hver enkelt fra den enkelte sosionom.

p

Prosjektet er allerede i ferd med å bli utvidet med to sosionomer og 20 nye familier.

– Familiene får hjelp til å følge opp egen økonomi, slik at det går rundt. De får råd om hvordan de skal følge opp barna sine på aktiviteter, for å unngå utenforskap. Og det går på å hjelpe foreldrene til å komme seg ut i jobb. Blant åtte av 10 av disse familiene har ingen familiemedlemmer noen tilknytning til arbeidslivet i dag. Her ser en hvor vesentlig det er å jobbe med sysselsetting og arbeidstilkobling, sier Kristiansand-ordfører Jan Oddvar Skisland til FriFagbevegelse.

– Ikke bare for å skaffe familiene en inntekt, men også for at foreldrene kommer seg ut blant arbeidskolleger og får et arbeidsmiljø å forholde seg til.

Saken fortsetter under bildet.

Jan Oddvar Skisland (Ap) ble ordfører mot alle odds.

Helge Rønning Birkelund

Hovedmålsettingen med prosjektet er at familiene skal få en struktur.

– Så kan man jobbe med arbeidstilknytningen senere. Høyresiden mener at markedet ordner dette av seg selv. Slik er det ikke, mener Jan Erik Tønnesland, hovedutvalgsleder for organisasjon i kommunen.

Skal bli selvforsørgende

2500 barn i kommunen lever i en lavinntektsfamilie. Halvparten har flerkulturell bakgrunn, den andre halvdelen har norsk etnisk bakgrunn. I den siste gruppen er det mange enslige foreldre.

– Målsettingen er å redusere utenforskapet som følger med liten inntekt og foreldre uten arbeid. Målet er å kartlegge nøye hvordan man kan sluse de inn i arbeidslivet gjennom å finne ut hva de selv ønsker og motivere dem til å gå ut i arbeid. Ikke noe skal være tvang. Det skal være noe de selv motiveres til gå inn i, sier Alason.

p

– Familiene skal bli selvforsørgende og få en bedre livskvalitet. Målet er ikke å løse dette med mer stønad, men at sosionomene kan være en mentor som kan hjelpe de ut, skyter Abdullahi Mohamed Alason inn.

Han er utvalgsleder for arbeid og integrering i kommunen. Dette utvalget skal jobbe med problematikken og utfordringene som prosjektet peker på og synliggjør.

– Det er viktig å stimulere til at alle får en videregående skole eller fagprøve for å komme seg i jobb. Over halvparten av de med flerkulturell bakgrunn mangler avsluttet grunnskole, sier Alason.

Blant annet har byen utvidet kontantstøtte, også for toåringer. Det kan det bli slutt på.

– Kontantstøtte utsetter bare fattigdommen. Den gjør at familiene har en grei økonomi mens de får støtten, men det er bare en utsettelse, mener Alason.