Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Jeg var dum nok til ikke å spørre om masteren ga uttelling før jeg startet i jobben, sier Reham Adawi.

Hun hadde jobbet i flere år med integreringsarbeid i Bergen kommune, da hun i 2023 søkte på jobben som saksbehandler i barnevernstjenesten i Fyllingsdalen og Laksevåg i Bergen.

Året i forveien ble hun ferdig med en mastergrad i interkulturelt arbeid. Den tok hun ved siden av full jobb.

– Kjempeskuffet

Det var ingen krav til mastergrad i utlysningen til stillingen i barnevernstjenesten.

Likevel mener Adawi at mastergraden i interkulturelt arbeid har stor relevans for arbeidet hun gjør, og at hun derfor bør få uttelling for den.

Hun forteller at hun flere ganger har sendt inn krav om å gå opp i lønn, med god hjelp fra tillitsvalgte i FO.

– Jeg gikk litt opp i lønn, men jeg får ikke full uttelling for masteren min, sier Adawi.

Hun mener det har vist seg at kompetansen hennes er viktig for barnevernstjenesten.

– Vi har et mangfoldig samfunn og jobber med mange barn og familier med en annen bakgrunn. Kompetansen min er viktig i hvordan vi møter barna og familiene, mener Adawi.

Hun forteller at hun ofte blir brukt i møte med familier med en annen bakgrunn. Hun opplever også at kolleger spør henne om råd.

Adawi er kjempeskuffet over at kompetansen hennes ikke blir verdsatt.

– Det føles veldig urettferdig at nyansatte tjener mer enn meg, selv om jeg har full ansiennitet og en mastergrad.

Vil ha betalt for innsatsen

Marielle Toppe Liland er lokal tillitsvalgt i barnevernstjenesten. Hun er enig med kollegaen i at masteren er relevant for jobben hun gjør.

– Og vi er opptatt av at ansatte skal få uttelling for mastergrader som er relevante, sier hun.

Etter at regjeringen før sommeren valgte å gå bort fra det planlagte masterkravet i barnevernet, frykter Liland at det skal bli vanskeligere for ansatte å få masterlønn.

– Jeg tror nok færre vil bruke tid og krefter på å ta en mastergrad hvis de ikke får betalt, sier hun.

Mariell Toppe Liland er tillitsvalgt for FO ved Fyllingsdalen og Laksevåg barnevernstjeneste.

Simen Aker Grimsrud

Reham Adawi frykter at kampen for masterlønn er tapt for hennes del. Nå vurderer hun å søke andre jobber som gir uttelling for kompetansen.

– Jeg har jobbet hardt for å ta mastergraden ved siden av jobb, og jeg vil ha anerkjennelse for ulempene jeg har hatt, sier hun.

Ifølge Adawi er hun den eneste med en mastergrad i interkulturelt arbeid i barnevernstjenesten.

Hun hadde forstått avslaget, dersom det var en kompetanse som var godt dekket fra før.

– Jeg kommer med andre perspektiver. Skal vi ikke ha det her, spør hun retorisk.

Hva er en relevant master?

Renathe Remes Øen, hovedtillitsvalgt for FO i Bergen, forteller at det er flere grunner til at FO har støttet Adawis krav om uttelling for mastergraden sin.

Hun viser til en veileder fra Bergen kommune om bruk av masterkode. Den sier at ansatte i fagstilling i barnevernstjenesten med relevant master, får masterlønn.

Det er barnevernsleder som skal avgjøre hvorvidt masteren er relevant.

FO mener mastergraden Reham Adawi har tatt er relevant.

– Når vi ser på Bufetats retningslinjer og hva som er kjerneoppgavene i barnevernet, mener vi mastergraden er relevant. Det blir ofte pekt på at barnevernet har for lite kompetanse om innvandrere og hvordan vi skal møte disse familiene. At en slik master ikke relevant, kan vi ikke forstå, sier Øen.

Renathe Remes Øen er hovedtillitsvalgt for FO i Bergen kommune.

Hanna Skotheim

Hun hevder at FO ikke har fått en faglig begrunnelse for avslaget.

– Stillingen var ikke utlyst med krav om mastergrad. Kan hun kreve masterlønn?

– Vi har veilederen som sier at hvis masteren er relevant, skal hun ha masterlønn. Det har vært en praksis i kommunen at det skjer automatisk.

Før sommeren vedtok Stortinget at det planlagte masterkravet for å jobbe i barnevernstjenesten, ikke lenger skal gjelde.

Renathe Remes Øen frykter at det vil gjøre det vanskeligere å få uttelling for mastergraden.

– Vi har i økende grad opplevd at det blir vanskeligere å få godkjent andre mastergrader enn master i barnevern. Mitt inntrykk er at det bare er master i barnevernsarbeid som nå gir uttelling.

Les også: Etter seks år går Målfrid opp 40.000 i lønn

Er det barnevernsleder eller etaten som bestemmer?

Rønnaug Helen Frøiland, direktør i Etat for barn og familie i Bergen kommune, sier til Fontene at det ikke er bare er mastergrader i barnevernsarbeid som er relevante.

Hun ønsker ikke å kommentere enkeltsaker.

– Det er opp til hver enkelt barnevernsleder å vurdere hvilken master som er relevant. Det handler om sammensetning av ansatte, type saker og hvilken kompetanse tjenesten trenger, sier Frøiland.

– Er det, som FO sier, en automatikk i at ansatte med relevant master får masterlønn?

– Det må du høre med barnevernslederne om, det er i så fall ikke noe etaten har bestemt, sier Frøiland.

Barnevernsleder Benedicte Arntzen i Fyllingsdalen og Laksevåg barnevernstjeneste er kjent med at det står i veilederen at barnevernsleder skal vurdere om en mastergrad er relevant. Likevel opplever hun ikke at det alltid er slik.

– Vi drøfter alltid med personalrådgivere for å sikre likhet i barnevernstjenestene, sier Arntzen.

Hun understreker at hun ikke var med i ansettelsesprosessen av Reham Adawi og derfor ikke kjenner til hva som ble lovet da.

– Er ikke en mastergrad i interkulturell kompetanse relevant for barnevernstjenesten som jobber med familier med annen bakgrunn?

– Jeg kan ikke si at den ikke er relevant, men beslutningen er tatt før min tid. Nå er vi i dialog med FO om saken, og jeg ønsker derfor ikke å si mer om denne enkeltsaken, sier Arntzen.

Etatsdirektør Frøiland forteller at Bergen kommune ikke har endret praksis etter at regjeringen vedtok å fjerne masterkravet i barnevernet.

– Hvordan vil det påvirke hvilken lønn ansatte med master får i framtida?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Det er noe vi må snakke med byrådsavdelingen om, svarer Frøiland.