Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

6,5 milliarder mennesker må vente både to og tre år på vaksinen, , fastslår «Ulikhetspandemien», rapporten Tankesmien Agenda og Norsk Folkehjelp lanserte nylig.

Med rapporten vil de påvirke norske politikere til å vri bistanden for å minske forskjellene.

De rike drar fra

Verdensbanken anslår at antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom, på under 1,90 dollar dagen, vil kunne øke med mellom 85 og 115 millioner flere i år. Tallet øker for første gang på over 20 år.

Samtidig drar de rike fra. Eksempelvis var verdens rikeste mann, Amazon-eier Jeff Besoz, god for 64 milliarder dollar i fjor. På ett år har formuen hans økt til 177 milliarder dollar, refererer rapporten.

Økt norsk støtte til sivilsamfunn og fagbevegelse, er ett av punktene som løftes fram av Agenda og Norsk Folkehjelp.

– Det trengs en sterk motmakt mot korrupte makteliter som er opptatt av egne interesser. Vi må støtte folket i deres kamp mot ulikhet, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Flere fra Folkehjelpas partnerorganisasjoner som er intervjuet i rapporten, er anonyme, fordi de er redde for egen sikkerhet.

Fagforeningsknusing: Amazon har drevet et skittent spill, mener amerikansk LO etter tap i historisk avstemning

Påvirke politikerne

Antallet «working poor», altså arbeidende fattige, øker, og migrantarbeidere og folk i uformell sektor rammes særlig hardt.

I følge Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) kjennetegnes sektoren av lavere lønninger, færre rettigheter og lavere fagorganisering.

– Vi har svært høye forventninger til at høstens regjering, uansett hvem det blir, tar ulikhet og rettferdig fordeling på alvor. Vi skal utfordre de politiske partiene før valget, sier Westhrin.

Hun mener norsk utviklingspolitikk konsentrerer seg for mye om jobbskaping og for lite om arbeiderrettigheter og sosial dialog.

Les også: Colombias fredsavtale vakler under pandemien

Verre for demokratiet

Ledere verden over har brukt Covid-19 som unnskyldning for å undertrykke befolkningen, fastslår Amnesty International i den ferske årsrapporten for 2020/21.

På Filippinene sa president Rodrigo Duterte at han beordret politiet å «skyte for å drepe», med henvisning til folk som protesterte eller forårsaket «problemer» under karantene.

I flere år har det liberale demokratiet opplevd tilbakegang, poengterer rapporten fra Agenda og Norsk Folkehjelp. Likevel demonstrerte folk i mange land før pandemien, i Colombia, Ecuador og Libanon, mot ulikhet, diskriminering, privatisering og korrupsjon. Men så måtte folk måtte holde seg hjemme på grunn av smittevern.

Lyspunkt finnes

– Kan dere trekke fram noe positivt som har skjedd?

– Ja, partnerne våre setter seg ikke ned og er passive ofre. I Ecuador har folk skapt nye markeder for å sikre tilførsel av mat, i Honduras presser de regjeringen til å gjøre noe med gjeldssituasjonen, i Zimbabwe sørger de for å få forsvunne vannposter tilbake, forteller Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Også Amnesty International viser til framskritt. I Kuwait, Sør-Korea og Sudan ble det vedtatt lover for å bekjempe vold mot kvinner og jenter.

«Ledelse i 2020 kom ikke fra makt, privilegier eller profitt. Den kom fra menneskene som samlet seg for å kreve forandring», skriver de, og trekker blant annet fram Black Lives Matter-bevegelsen og demonstrasjonene for demokrati i Hong Kong.