Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Da fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen ble underskrevet for fire år siden, var ekteparet Adriana Sossa og Luís Guillermo Pinzón forsiktige optimister.

Den 50 år lang borgerkrigen som drepte hundretusener av mennesker, drev opp mot seks millioner på flukt i eget land og førte til over 100.000 fortsatt uoppklarte forsvinninger, skulle bli til fred.

Siden fredsavtalen har tusen menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere likevel blitt drept, anslår fredsorganisasjonen Indepaz. Bare i år skal mer enn 250 ha blitt drept.

Over én million døde

Adriana Sossa forteller om svære demonstrasjonstog mot økende vold.

– Så kom smittevernrestriksjonene og stoppet alle store folkesamlinger. Siden eskalerte volden ytterligere, forteller Adriana Sossa, som er bosatt i Stavanger.

Hun og ektemannen kom til Norge som politiske flyktninger i 1989.

Colombias helsemyndigheter meldte den 9. november at drøyt 1,1 millioner mennesker var smittet og at i underkant av 33 000 var døde så langt i pandemien. Landet teller 50 millioner innbyggere.

Illegale, bevæpnede grupper og kriminelle organisasjoner utnytter pandemien for å styrke egen sosial og territorial kontroll, bekrefter FN i en rapport fra oktober.

• Fagforeningsleder i Colombia varsler ny streik etter møte med presidenten

Dødstrusler

I slutten av oktober tok likevel lærere, studenter, fagforeninger, urfolksorganisasjoner og andre til gatene over hele landet i en nasjonalstreik. De protesterte mot vold og drap, de viste misnøye rundt regjeringens håndtering av pandemien og manglende iverksetting av fredsavtalen, rapporterer Latin-Amerikagruppene i Norge.

I etterkant mottok flere store fagforeninger i landet dødstrusler, også LOs samarbeidspartner CUT, melder LabourStart.

• Mye lest: Svein Atle følte livet kun var jobb og drikking. Så tok kollegaene grep

Flyktet til Norge

Adriana Sossa og ektemannen Luís Guillermo Pinzón reiste selv til Oslo tidligere i høst for å delta i en demonstrasjon mot massakrene utenfor Colombias ambassade. I Colombia var de begge aktive på den politiske venstresiden og i menneskerettighetsarbeid. Pinzón var aktiv i fagbevegelsen og er i dag tillitsvalgt for Industri Energi. Sossa er flyktningkonsulent i Stavanger kommune.

UROLIGE: – Den økonomiske, politiske og sosiale volden blir styggere for hver dag, sier Adriana Sossa. Ektemannen Luís Guillermo Pinzón er tillitsvalgt i Industri Energi.

Jan-Erik Østlie

Uoversiktlig

Den 50 år lange væpnede konflikten var preget av geriljagrupper, hæren, paramilitære grupper fra høyresiden og narkotikaligaer. Som følge av fredsavtalen la FARC-geriljaen i 2017 ned våpnene, og siden har situasjonen blitt mye mer uoversiktlig, rapporterer Landinfo, en fagenhet under den norske Utlendingsforvaltningen. Colombia har en stor illegal økonomi knyttet til gullgruver og kokain som ulike, også nye grupper kjemper om. Det er vanskelig å vite hvem som er en trussel mot hvem. Paramilitære grupper med forbindelse til sikkerhetsapparatet er også ansvarlige for mange drap, bekrefter Landinfo.

• Mye lest: Sykmeldte Coop-ansatte blir sagt opp. – Er dette takken etter mange års lojalitet, spør de

Uten arbeid og penger

Rekrutteringen av mindreårige til gruppene økte etter nedstengingen av Colombia fra april til september. Noen tvinges inn, mens de fleste lar seg friste av mat og andre goder. Mangelen på arbeid og inntekt og stengte skoler har gjort at unge blir ekstra utsatt for rekruttering, ifølge Landinfos lokale informanter. Væpnede grupper opererer fritt ettersom myndighetene har vært fraværende under pandemien.

• Mye lest: Alenemor Lene (42) fikk ikke full jobb som helsefagarbeider: – Jeg hadde panikk

Konsentrert makt

– Den økonomiske, politiske og sosiale volden blir styggere for hver dag. Lite handler om ideologi, det er en mafiamentalitet som råder og det finnes ikke kontrollinstanser i landet, sier Adriana Sossa.

Dette bekreftes også av Landinfo, som skriver at de nye grupperingene mangler en ideologisk og politisk plattform. Dette står i motsetning til FARC, som opprinnelig var opptatt av omfordeling av goder via omfattende jordreformer.

DEMONSTRERTE: Volden eskalerer i Colombia, rapporterer landsorganisasjonen CUT. Adriana Sossa og Luís Guillermo Pinzón forteller at mange har måttet flykte på grunn av vold.

Jan-Erik Østlie

Enorme ulikheter

Forskjellene mellom fattige og rike i Colombia er ekstreme. I september var arbeidsledigheten på 15,8 prosent, ifølge landets offisielle statistikkbyrå Dane. Det er en økning på 5,6 prosentpoeng fra samme tid i fjor.

I tillegg er nesten 50 prosent av befolkningen i uformell sektor, med svært begrenset statlig sikkerhetsnett. Mange, for eksempel hushjelper, har mistet arbeidet.

Adriana Sossa gjør som mange colombianere i utlandet, hun sender penger over til familien, til moren som i dag lever av enkepensjonen sin i hovedstaden Bogotá. Moren arbeidet selv i uformell sektor som syerske.

– Kvinner er særlig hardt rammet. Mange er aleneforsørgere og mange lever som interne flyktninger i store byer, dit de har måttet flykte på grunn av vold på hjemstedet, forklarer Sossa.

Ekteparet har håp om at Colombia skal bli en velferdsstat som dekker vanlige folks behov og helsetjenester.

– Uten sosiale endringer vokser protestene. Folk er desperate, sier Luís Guillermo Pinzón.