Hadia Tajik om ytringsfrihet i arbeidslivet
Midlertidig ansatte tør ikke varsle fra når de blir dårlig behandlet, frykter Hadia Tajik
Regjeringen utvider varslervernet fra 1. juli. Men Hadia Tajik frykter endringer i arbeidslivet gjør at færre vil tørre å varsle.
ARBEIDSMILJØ: For å gjøre det lettere å varsle, må arbeidslivet bli tryggere mener Hadia Tajik.
Jan-Erik Østlie
helge@lomedia.no
– Arbeidslivet som vokser fram kan gjøre at folk kvier seg for å si fra. Mer bruk av midlertidig ansatte og kontrakter uten lønn mellom oppdrag, skaper et usikkert arbeidsliv. Hvis man tar opp noe som er ubehagelig eller kritikkverdig på arbeidsplassen, kan det få som konsekvens at man ikke får noen flere oppdrag, At man plutselig opplever å bli faset ut. Dette er alvorlig, sier Ap-nestleder Hadia Tajik til LO-Aktuelt.
– Det er i ferd med å vokse fram et arbeidsliv som ikke er godt nok regulert, der rettighetene til arbeidsfolk ikke er godt nok ivaretatt. Du må ha en trygghet i jobb for å kunne oppleve frihet til å ytre deg om arbeidsplassen din, poengterer hun.
• Disse yrkene får trene i arbeidstiden
Strammer inn
Fra 1. juli blir det bedringer i varslervernet.
Det innføres en plikt for alle virksomheter med fem ansatte eller flere til å utarbeide rutiner for hvordan varsling og varslere skal ivaretas. Samtidig innføres visse minimumskrav til varslingsrutinenes innhold. Innleide arbeidstakere får utvidet varslervern.
«Varslervernet i arbeidsmiljøloven i dag gjelder for virksomhetens egne ansatte. Innleide arbeidstakere kan også få kjennskap til kritikkverdige forhold i virksomheten de er innleid til. Innleide arbeidstakere har ikke stillingsvern i innleievirksomheten og vil dermed kunne være i en særlig sårbar situasjon hvis de sier ifra om kritikkverdige forhold. De innleide får derfor nå samme rett til å varsle og samme vern mot gjengjeldelse som innleievirksomhetens egne ansatte», skriver arbeids- og sosialdepartementet i en pressemelding.
Det innføres en utvidet taushetsplikt som vil gjøre det tryggere å varsle til offentlige myndigheter. Og varslingsreglene samles nå i et eget nytt kapittel i arbeidsmiljøloven.
Føler utrygghet
Hadia Tajik mener generelt at det likevel er vanskelig å stå fram med kritikk om arbeidsplassen fordi arbeidslivet stadig blir mer usikkert.
Derfor mener hun det er viktig at politikere tar grep.
– Det ene vi kan gjøre er å styrke rettigheten til varslere, for de som tar opp der mest alvorlige sakene. Det andre man kan gjøre er å gjøre arbeidslivet generelt så godt som mulig. Vi ønsker å fjerne den generelle adgangen til å ansette midlertidig. Vi ønsker å forby såkalte nulltimerskontrakter, vi ønsker å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett slik at arbeidsfolk som trenger det at fagorganisasjonen kan gå til sak på deres vegne. Å styrke arbeidstakernes rettigheter kan være med på å gjøre det lettere å ta opp ting. Også kan organisasjonene være med å endre kulturen på arbeidsplassen slik at de kan gå i bresjen for å ta opp ting, sier Hadia Tajik.
– Må ha takhøyde
Tajik mener en bedrift som ikke har takhøyde i egen organisasjon, risikerer å gå glipp av mye kunnskap.
– Hvis du ikke kan ytre deg på arbeidsplassen, er du ikke en fri samfunnsborger, mener hun.
Hun viser til to eksempler på hvordan varsling er vanskelig.
Monica-saken i Bergen hvor en varsler som fikk beskjed om at han ikke behøvde å bry seg, forfulgte saken og endte med at en person ble dømt for et drap på en åtte år gammel jente, som opprinnelig ble definert som selvmord.
Og en sak fra Haugerud skole hvor det ble laget kjøreregler for skolens lærere som begrenset de ansattes muligheter til å ytre seg.
Hun viser også til hemmeligholdet rundt eldreomsorgen i Oslo før komunevalget. Det ble registrert 8000 avvik, men offentligheten fikk ikke innsyn.
– Tabben er ikke at tabber skjer. Det er mennesker det er snakk om. Men å ikke ville stå ansikt til ansikt med problemene i den offentlige debatten, er noe helt annet, poengterer Hadia Tajik.
• Følg oss på Facebook