BOSTEDSLØSE: I sosiolog Evelyn Dybs bok «Bostedsløs. Politikk og praksis» kan vi lese at løslatte fra fengsler er en gruppe der mangelen på bolig er stor.
Jan-Erik Østlie
Boligpolitikk:
Nå har Norge langt færre bostedsløse enn før: – Vi må holde trøkket oppe, sier forskeren
Rundt 4000 mennesker er bostedsløse i Norge. Men tallene peker riktig vei.
jan.erik@lomedia.no
– Du har krav på et tak over hodet, men ikke krav på en bolig, forteller Evelyn Dyb, en av de fremste ekspertene på bostedsløshet i Norge.
– Når boligen ryker, mister du mye sjøltillit og havner fort helt på bånn, sier Dyb – som i tjue år har forsket på boligsosiale temaer.
Nylig ga hun ut boka «Bostedsløs. Politikk og praksis», ei bok som tematiserer livet som bostedsløs på gata og i det offentlige rom.
Benevnelsene de har gått under i årenes løp er mange: landstryker, løsgjenger, ufb-er (ufb = uten fast bolig) og uteligger.
Saken fortsetter under bildet.
SOSIOLOGEN: Evelyn Dyb har forsket på problematikken rundt bostedsløshet i 20 år.
Jan-Erik Østlie
Færre bostedsløse
At antallet bostedsløse har gått dramatisk ned de siste 20 årene, skyldes ifølge sosiolog Evelyn Dyb primært to grunner:
Husbanken og de store bykommunene har satsa ekstra på denne gruppa – helt uavhengig av hvilken regjering som har sittet med makta. I tillegg har innretningen på denne satsingen vært det hun kaller en boligledet politikk, en politikk som innebærer et fravær fra kravet om å vise boevne, at den moralistiske linja er lagt bort.
De siste 15-20 årene før årtusenskiftet ble den generelle boligpolitikken lagt om i mer liberalistisk retning, det ble mer privatisering. Husbanken var ikke lenger en bank, men ble mer et velferdsdirektorat hvor de bostedsløse ble en definert målgruppe.
Byfenomen
Bostedsløshet er et typisk byfenomen her til lands. Men tallene for Oslo ligger ikke relativt sett høyere enn i Bergen.
By- og regionforskningsinstituttet NIBR, hvor Dyb er seniorforsker, holder nå på med en ny kartlegging av de bostedsløse. Dette gjør de hvert fjerde år.
Dyb forteller imidlertid at det hele tida har vært bostedsløse i alle typer kommuner, og med en stigende andel med økt kommunestørrelse.
Når det gjelder de senere årenes reduksjon av bostedsløse, er det et fenomen som Norge sammen med Finland er alene om i Europa. I Sverige, for eksempel, er situasjonen en helt annen. Der har den økt.
Bostedsløse
Tidligere straffbart
I boka si trekker Dyb en del historiske linjer. Om bostedsløshet ble oppfattet som et større samfunnsproblem tidligere, syns hun er vanskelig å si. Men en gang var det straffbart – løsgjengeri kombinert med drukkenskap medførte fengselsstraff. Og det var portvoktere i det offentlige rom. Før du ante ordet av det, befant du deg på tvangsarbeidsleiren Opstad, det som i dag er Åna fengsel. Dette ble utgangspunktet sett på som noe progressivt siden samfunnet ga deg en ny sjanse, men ble raskt oppfattet av den bosteds- og arbeidsløse ofte med et stort alkoholproblem som en dobbeltstraff. Du ble liksom sett på som siste sortering, et opphold på Opstad var stigmatiserende.
Saken fortsetter under bildet.
FÅ KVINNER: De fleste bostedsløse i Norge er menn, forteller Evelyn Dyb.
Jan-Erik Østlie
Menn med lav utdanning
I boligpolitiske diskusjoner i Norge er ofte spørsmålet om du leier eller eier viktig. Dette er en virkelighet som ligger hinsides de bostedsløses hverdag. De bostedsløse er en gruppe mennesker som trenger hjelp, det er derfor de er bostedsløse.
– Men det er viktig at vi heller ikke stakkarsliggjør dem, sier sosiologen.
– Hvem er den typiske bostedsløse i dag?
– Den statistiske bostedsløse er en mann, om lag 35 år med et rusproblem som har vært bostedsløs lenge, som har et lite nettverk og et relativt lavt utdanningsnivå, sier Dyb.
Hun presiserer samtidig at ikke alle kommer fra barnehjem eller ressurssvake hjem. Bildet er langt fra så entydig.
Kvinner og migranter
At kvinnene nesten er fraværende i bostedsløshetsstatistikken, er et faktum. Så kan man jo lure på grunnene til dette.
Ofte tenker vi kanskje at kvinner, de skal da ikke ligge ute på gata!
Dyb forteller om kvinner som «usynlige» bostedsløse, at de blir i en relasjon for å ha tak over hodet. Og at de kanskje bytter dop mot sex. At det er sånn er mer antagelser, ikke forskningsbelagt.
– Noen blir bostedsløse ved samlivsbrudd, faktisk flere menn enn kvinner, forteller hun.
– Og hva med migrantene, du skriver i boka at de er svakt overrepresenterte blant de bostedsløse. Hvorfor?
– Dette er et vanskelig felt å dokumentere blant annet fordi de som ikke har oppholdstillatelse, for eksempel de fattige tilreisende som verken har noen rettigheter eller et legalt arbeidsforhold, er svært vanskelige å kartlegge.
Færre mottar bostøtte: – SV mener ordningen er blitt dårligere
Tidsbegrensning som bostedsløs?
Antagelig er vi mange som synes at litt i underkant av fire tusen bostedsløse i Norge er skammelig. Dyb mener at dette er ett av de mest negative trekkene ved velferdssamfunnet. Mens ansvaret er plassert i sosialtjenesten.
– Hva kan, skal og bør gjøres?
– Vi må opprettholde trøkket, sier forskeren
Hun forteller at myndighetene har en nullvisjon, men hva betyr det?
– Det er illusorisk å tro at folk ikke mister boligen sin og skaffer seg en ny med en gang. Kanskje burde det innføres en tidsbegrensning på hvor lenge folk kan være bostedsløse. Men å skaffe folk en bolig betraktes ikke som en lovpålagt oppgave.
– Hva med de politiske partiene, er det noe håp hos noen av dem?
– Nei, her er det ingen av dem som kommer verken bedre eller dårlige ut enn andre, sier Evelyn Dyb.
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
Berit Roald / NTB