Næringsdrivende kunstnere taper i lønnskampen
Arbeidsgivere utnytter at regelverket for næringsvirksomhet ikke håndheves, mener kunstnerorganisasjoner.
ØNSKER HOLDNINGSENDRING: Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) ser ofte at utøvende kunstnere blir nødt til å ta oppdrag som næringsdrivende eller frilansere mot sin vilje.
Sissel M.Rasmussen
ragnhild@lomedia.no
Kunstnere og folk i kreative yrker er ofte organisert som selvstendig næringsdrivende. Ifølge en rapport fra Telemarksforskning gjelder dette 60 prosent av kunstnerne i Norge, som i rapporten omfatter alt fra interiørarkitekter og oversettere til musikere og billedkunstnere.
Kunstnere som i hovedsak er selvstendig næringsdrivende, er også den gruppen med lavest inntekt, påpeker rapporten. Mens inntekten for fast ansatte kunstnere holdt seg stabil fra 2006 til 2013, sank inntekten med nesten 12 prosent for de selvstendig næringsdrivende i samme periode.
Presses til frilansing
Da Kulturdepartementet i vinter mottok en utredning om kunstneres økonomi, påpekte den at stadig flere oppdragsgivere presser kunstnerne til å ta arbeidsoppdrag som selvstendig næringsdrivende, også i tilfeller der det er tvilsomt om arbeidet egentlig utføres i egen næring.
Les også: Flere blir næringsdrivende ufrivillig
For selv om det finnes krav som må være oppfylt for at en virksomhet skal kunne anses som selvstendig næringsvirksomhet, blir dette regelverket ofte ikke håndhevet, påpeker både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner innenfor de kreative yrkene.
«Dette medfører at oppdragsgiverne har et større spillerom, og at det er mindre sannsynlighet for at de blir pålagt å behandle oppdragstakeren som ansatt og ikke som næringsdrivende», heter det i utredningen til Kulturdepartmentet.
«Skrikende behov for holdningsendring»
Også Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) mener regelverket ikke håndheves godt nok:
«Etter vår oppfatning er det et skrikende behov for holdningsendringer hos mange både private og offentlige oppdragsgivere for kunstnere. I tillegg er det nødvendig med en betydelig sterkere statlig kontroll og håndhevelse av de lover og regler som gjelder for avtale og skatterettslige forhold i arbeids- og næringslivet», skriver forbundet i sitt innspill til utredningen.
– Spørsmålet er hvor det svikter? Sannsynligvis på flere områder, både i Skatteetatens kontroll, og i oppdragsgivers og oppdragstakers manglende kunnskaper om emnet, sier Christian P. Iversen som er seniorrådgiver i Brønnøysundregisterene og var med i referansegruppen for utredningen.
Også LO mener det trengs en holdningsendring.
«LO slutter seg til anbefalingen om at det må iverksettes tiltak for skape holdningsendringer til valget mellom ansettelser og næringsvirksomhet, og for å stimulere både private og offentlige oppdragsgivere til å tilby ansettelser som den foretrukne tilknytningsformen», heter det i LOs høringssvar til utredningen.
