Nathalie er fjerde generasjon tillitsvalgt
I familien Pedersen ligger det i genene å ta ansvar.
TILLITSVALGTE: Pappa Øystein, mamma Sissel og datter Nathalie er alle tillitsvalgte, men i tre forskjellige forbund.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
trond@lomedia.no
martin@lomedia.no
– Det har blitt noen diskusjoner om politikk og fagbevegelsen rundt kjøkkenbordet, sier Sissel Pedersen.
Hun jobber som arbeidsleder i Aksis, en arbeids -og inkluderingsbedrift i Alta, og er tillitsvalgt for Styrke. Det har hun har vært i seks år.
Mannen Øystein Sedolf Pedersen har vært tillitsvalgt i 20 år for arbeidere i bergverksbedriften Sibelco.
Datteren, Nathalie Pedersen, jobber som barnehagelærer og er plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Talvik barnehage i Alta.
– Det ligger kanskje i blodet å bli tillitsvalgt i vår familie. Pappa har nok påvirket meg i dette med å ta ansvar, og da er tillitsvalgt en rolle jeg liker å ha på arbeidsplassen, sier Nathalie.
– En kjærlighetssorg
LO-Aktuelt møter de tre på en kafé i Alta.
I familien Pedersen har det å være tillitsvalgt nærmest blitt en familietradisjon.
– Jeg er opptatt av vi ser de store linjene i samfunnet. Det har vært mange kamper å kjempe, og en kan aldri ta noe for gitt. Arbeiderbevegelsen har vært pådriver for normalarbeidsdagen, anstendig lønn, og ikke minst, sikkerhet på arbeidsplassene, sier Øystein Sedolf.
I 20 år har han vært tillitsvalgt i Sibelco. Det vil si Norsk Arbeidsmandsforbund og fagforeningen Stjernøy Nefelinarbeiderklubb. På årsmøtet i år gikk han av, men han sitter i forbundsstyret til Arbeidsmandsforbundet ut landsmøteperioden.
– Jeg sammenlignet det med kjærlighetssorg, en slags vemod med at det var over. Glemt var tøffe forhandlinger og arbeid sent og tidlig for medlemmene. Men i ettertid er jeg glad for valget. Alt har sin tid, sier han.
ALTA: Øystein Sedolf, hans far og bestefar har alle vært tillitsvalgte i Stjernøy Nefelinarbeiderklubb.
Martin Guttormsen Slørdal
Tillitsvalgt i generasjoner
Det var bestefar Sedolf som var først ute i familien som leder i Stjernøy Nefelinarbeiderklubb fra 1962–64. Øystein fikk navnet hans til mellomnavn.
Far Ottar satt i styret i Stjernøy nefelinarbeiderklubb. Da han senere ble funksjonær, ble han leder av fagforeningen Lederne på Stjernøy.
– Jeg er litt stolt av dem. Da jeg ble tillitsvalgtleder, kunne jeg finne Sedolf og Ottar når jeg bladde i gamle protokoller, sier han.
Men hvorfor han selv ble tillitsvalgt, beskriver han som tilfeldig.
– Jeg hadde jo vært fotballtrener for mine tre barn opp gjennom årene. Da jeg ga meg som trener, var det flere av «gutta på gølvet» som mente jeg skulle ta over som tillitsvalgt. Nå hadde jeg tid, mente de. Slik ble det, og det varte jo i 20 år.
De siste årene kjente Pedersen at han ble mer sliten.
– Nå føler jeg en lettelse over at jeg tok valget. Jeg trives godt med å være på kontrollrommet i gruva. Der kan jeg også være med å styre produksjonen av nefelinsyenitt, sier han.
Nefelinsyenitt er en bergart som brukes til en rekke formål, blant annet porselen, glasur, lakk og emalje, og som fyllstoff i maling, gummi og plast.
En god følelse
Mamma Sissel Pedersen jobber som arbeidsleder i arbeids -og inkluderingsbedriften Aksis. Hennes hovedoppgave er arbeidsledelse for mennesker som skal ut i jobb, eller ha et tilrettelagt arbeidstilbud.
– Jeg gikk fra Lederne til Styrke på grunn av fordelene med at vi begge er organisert i et LO-forbund, forteller hun.
De tre bekrefter at det har blitt noen diskusjoner rundt kjøkkenbordet om politikk og fagbevegelsen. De ser det som viktig at noen påtar seg tillitsvalgtrollen.
– Å ha tillit fra andre er egentlig en god følelse. Det betyr jo at kollegene stoler på deg, sier Nathalie.
– Tillit kan ta år å bygge, og et øyeblikk å ødelegge, sier pappa Øystein Sedolf.
Solidaritet
Nathalie sier det er lærerikt å få anledning til å ta kurs, slik at hun får innblikk i arbeidslivets lover, og faglig utvikling. Hun nevner også at det er fint med solidaritet.
– Samfunnet har endret seg i individuell retning. Da trengs det sterke fagforeninger for å bidra til rettferdighet, sier hun.
Nathalie har 60 prosent stilling dette året. Samtidig videreutdanner hun seg innen spesialpedagogikk. Hun har i den forbindelse stipend fra Utdanningsdirektoratet.
– Dette bidrar til kompetanseheving i min nåværende jobb, men gir også muligheter til andre stillinger i fremtiden.
Nå: 0 stillingsannonser

