Tilgjengelighet
Ni av ti leser jobbmeldinger i fritiden. Det liker sjefene
Ansatte som logger av på fritida, blir vurdert som mindre engasjerte og produktive av sine ledere, viser ny forskning.
ØKT RISIKO: Ansatte som logger seg på jobb på kvelder og i helger, får mindre tid til hvile og restitusjon. Det øker risikoen for utbrenthet, finner forskerne.
colourbox.com
Saken oppsummert
ragnhild@lomedia.no
Leser du jobbmeldinger mens du lager middag? Svarer du på e-post i helgene?
Da er sannsynligheten stor for at din leder vurderer deg som mer produktiv enn kollegaer som kobler helt av på fritiden. Det viser ny forskning fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.
– Det ser ut til at lederne har et ubevisst ønske om at ansatte skal være til stede på jobben både fysisk og digitalt, sier Wendy Nilsen, som er en av forskerne i prosjektet.
I studien har forskerne gitt 1000 ledere med personalansvar i oppgave å vurdere tolv fiktive historier om ulike medarbeidere.
Det forskerne fant, var at medarbeiderne som var frakoblet på kvelden og i helgene, ble vurdert som 10–20 prosent mindre engasjerte, mindre produktive og mindre aktuelle for opprykk enn medarbeiderne som var tilgjengelige utenom arbeidstid.
Alltid på?
Mange av oss tar med jobben hjem, og bruker smarttelefonen til å holde oss oppdatert og svare på henvendelser på fritiden.
I forskningsprosjektet Flex-IT har forskerne undersøkt hvordan det å være tilgjengelig utenom arbeidstid påvirker stress, helse og privatliv.
Undersøkelsen viser blant annet at:
• Nesten ni av ti sjekker jobbmeldinger utenfor arbeidstiden ukentlig eller oftere. En tredjedel gjør det flere ganger daglig.
• Nesten seks av ti opplever at kollegaene jevnlig sender eller svarer på henvendelser utenom arbeidstiden.
• Fire av ti blir distrahert av jobbrelatert kommunikasjon når de er med familien.
Føler et press
I undersøkelsen er det relativt få som oppgir at de får negative reaksjoner fra sine sjefer eller kollegaer dersom de ikke er tilgjengelige utenom arbeidstid.
Likevel svarer mer enn hver tredje ansatte at de føler et press på å svare på e-post som kommer utenom arbeidstiden.
Forskerne fant også at mange gjør arbeidsrelaterte oppgaver, som å lese e-post, uten å være bevisst på at de faktisk jobber.
– Mange så ikke på det som jobbing. Noen sa først at de ikke jobbet i helgen i det hele tatt, men så fortalte de at de sjekket mobilen hele helgen. På hyttetur, i sofaen med familien, ved middagsbordet. De var ikke bevisst på det, sier Nilsen.
Mange hadde også skamfølelse og uttrykte at de egentlig ikke ville jobbe sånn, forteller hun.
Digitale fjellvettregler
1. Ta hensyn til andres grenser og fritid
For eksempel: Ha som hovedprinsipp at man ikke sender sms, e-post eller andre meldinger utenfor ordinær arbeidstid.
2. Snakk realistisk om forventninger til tilgjengelighet og kommunikasjon utenom arbeidstiden i organisasjonen
For eksempel: Innfør dette som et fast punkt ved onboarding og medarbeidsavtaler.
3. Innfør konkrete retningslinjer for tilgjengelighet og kommunikasjon utenom arbeidstiden
For eksempel: Innføre at sms brukes ved unntakstilfeller/hastesaker når man forventer svar raskt, og legge inn retningslinjer i personalhåndboka.
4. Ta i bruk tekniske løsninger for grensesetting
For eksempel: Tidsstyring av e-post, slå av jobbvarsler i fritiden, sørge for opplæring i tekniske løsninger.
5. Vær gode rollemodeller for hverandre, særlig som ledere
For eksempel: Diskuter i ledelsen hvordan man skal være gode rollemodeller for de ansatte og formidle forventninger gjennom egen praksis.
6. Spar på kreftene og logg av fra jobben i fritiden din.
For eksempel: Gi faglig kunnskap til de ansatte om de faktiske helsemessige konsekvenser av manglende restitusjon over tid.
Kilde: Forskerne i Flex-iT prosjektet ved OsloMet
Øker risikoen for utbrenthet
Tidligere forskning har vist at forventninger om å være tilgjengelig og påkoblet hele tiden er forbundet med stress, utbrenthet og sykefravær.
Også i dette forskningsprosjektet finner forskerne at det å jobbe utenom arbeidstid, øker sannsynligheten for utbrenthet og konflikt mellom jobb og hjem
– De negative helsekonsekvensene gjelder også for de som foretrekker å jobbe sånn, påpeker Nilsen.
Likevel finner forskerne at tilgjengelighet og arbeid utenom ordinær arbeidstid ble lite diskutert og tatt opp på arbeidsplassene.
Å innføre retningslinjer i organisasjonen kan være et godt tiltak, men det er viktig at de ansatte er med og medvirker til utformingen av retningslinjene, påpeker forskerne. Videre må ledere og mellomledere gå foran som gode forbilder.
Hvis sjefen sender og svarer på e-poster til enhver tid, er det vanskelig å stole på at det ikke forventes det samme av de ansatte, ifølge Nilsen.
Hun forteller om en ansatt som i intervjuet med forskerne fortalte hva som skjedde da han bestemte seg for å logge av i helgene:
I helgene foregikk det nemlig mye kommunikasjon på Teams. Når han da kom på jobb på mandag, opplevde han at de andre allerede hadde tatt beslutninger, uten at han hadde fått anledning til å delta i diskusjonene.
Når han spurte sjefen om skulle være sånn, fikk han til svar at det ikke var forventet at han jobbet i helgen.
– Det var liksom valgfritt, men i realiteten så straffet det seg jobbmessig å ikke være pålogget i helgene, sier Nilsen.
Forskningsprosjektet Flex-iT
Flex-iT er et forskningsprosjekt ved Oslo Met om teknologibruk på tvers av jobb og hjem.
I prosjektet har forskerne blant annet:
Laget systematiske kunnskapsoversikter for å kartlegge kunnskapshull på forskningsfeltet.
Intervjuet 55 ansatte med foreldreansvar om deres erfaringer med bruk av teknologi i hverdagen, mellom jobb og hjem.
Gjennomført en spørreundersøkelse som følger 1 107 ansatte med og uten foreldreansvar over seks måneder, for å kartlegge digitale arbeidsvaner, og hva som påvirker og påvirkes av disse mønstrene.
Gjennomført en dagbokstudie der rundt 900 ansatte svarte på korte spørreskjemaer morgen og kveld i sju dager, for å undersøke i hvilken grad og når arbeid utenfor arbeidstid gir positive eller negative konsekvenser for helse og jobb neste dag.
Nå: 0 stillingsannonser

