Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Da norsk industri begynte å vokse på begynnelsen av 1900-tallet, fikk de norske kunstnere til å male for seg.

Blant annet lagde Theodor Kittelsen flere bilder for Hydro.

På Telemark Kunstmuseum på Notodden kan du nå oppleve denne kunsten.

Kjente kunstnere

Utstillingen «På oppdrag» ved museet handler om kunst som er laget på oppdrag fra industrien.

Kittelsen er blant annet kjent for å ha illustrert Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Men pengene fra industrien kom godt med.

Dette skrev han til Wilhelm Dybwad 19. juli 1907:

«Jeg skulle ønske en mand her hjemme for en gangs skyld vilde sige: Skit i pengene! Mal – jeg betaler! Jeg ville under alle tilfælder notert det som en mærkelig hendelse for sant at sige har jeg bare gnaget kødbein hele mit liv her hjemme».

I tillegg til Kittelsen, fikk bildekunstnerne Thoralf Holmboe og Severin Segelcke, alle nært knyttet til Telemark, kunstoppdragene fra norske industribedrifter.

«Mannen med fisken» ble tegnet av Theodor Kittelsen For Bjelland i 1903.

Annar Bjørgli

Ingen dans på roser å være bildekunstner

Fullkommen frihet og sjølstendighet har alltid vært høyt skattede verdier blant kunstnere i alle sjangre.

Oppdragskunst anses ofte som det motsatte, og klinger derfor ikke så godt i mange kunstneres ører.

Likevel er det et faktum at oppdragskunst har vært – og antakelig er – helt avgjørende får å spe på en dårlig kunstnerøkonomi.

Å leve av sitt kunstneriske virke har aldri vært noen dans på roser.

Hydro-direktør Sam Eyde, som startet sin industrielle virksomhet både på Rjukan og Notodden på begynnelsen av forrige århundre, visste dette bedre enn de fleste.

Nå har Telemark Kunstmuseum laget en utstilling over samarbeidet.

Industrien var framtida

Helene Brekke er daglig leder på Telemark Kunstmuseum. Hun forteller at de tre bildekunstnerne Kittelsen, Holmboe og Segelcke var naturlige å vise i dette prosjektet både fordi museet allerede hadde verker av dem i samlingen sin og fordi kunstnerne har skapt kunst fra det området museet dekker.

At oppdragsgiverne hadde penger til å betale en kunstner som for eksempel Kittelsen som hele livet slet med dårlig råd, var viktig for kunstneren.

Kittelsens første oppdrag var de fem bildene som ble det kunstneren kalte «Fossens eventyr», og som skildrer utbyggingen av kraftverket Svelgfoss, Hydros første egne kraftverk.

Theodor Kittelsens «Svælgfos» er del av en serie på fem akvareller med motiv fra utbyggingen av kraftverket Svælgfos.

Tomasz Wacko

Eyde var en mann som ikke bare var interessert i industri, han var kulturinteressert også. Holmboe hadde Eyde blitt venner med i studietida i Berlin.

– Eyde visste hva han gjorde og var opptatt av imagebygging. Den nye industrien var framtida, og det var viktig å få med seg folket på dette, sier Brekke.

Hun legger til at nasjonsbygging sto på dagsorden. Da var det fint å koble folkekultur og naturmystikk.

Små nisser med røde toppluer

Nasjonalbiblioteket sitter på en brevveksling mellom Eyde og Kittelsen fra denne tida.

Brekke har lest disse, og det framgår at Eyde kunne være ganske førende. Han visste hva slags kunst han ville ha.

– Men de kom godt overens. Tonen dem imellom var god, sier hun.

Brekke forteller at hun ikke kjenner til om det er gjort noe lignende som utstillingen «På oppdrag» internasjonalt, men tror heller ikke at samarbeid mellom industri og kunst er særnorsk.

Når det gjelder bildekunst med arbeidsfolk i virksomhet, så kom dette noe seinere.

Brekke syns det er artig at troll- og eventyrkunstneren Kittelsen gjorde om rallarene til små nisser med røde toppluer. Og det gjorde han slett ikke for å latterliggjøre arbeiderne.

Theodor Kittelsen malte rallarne til små nisser med røde toppluer.

Tomasz Wacko

Private penger gull verdt

Foruten Hydro jobbet Kittelsen, Holmboe og Segelcke på oppdrag for blant andre Porsgrund Porselen, Sætre kjeks, Bjelland Hermetikk og Tinfos.

Thorolf Holmboe tegnet for eksempel hanen i Sætre-kjeksens logo.

Disse oppdragene ga kunstnerne hardt tiltrengte penger, men det ga dem også ny kunstnerisk erfaring. Og de ble mer kjente i offentligheten.

Det offentlige Norge hadde ikke den gangen som nå like stort ansvar for å synliggjøre kunsten og kunstnerne. Da kom private penger godt med.

I dag er den offentlige kunsten langt mer organisert. Skjønt, vi har fortsatt et privat næringsliv som bestiller kunst, men da gjerne som innkjøp og ikke forhåndsbestilte oppdrag. Og rene bedriftslogoer er det nå gjerne designere, og ikke bildekunstnere, som lager.

Kunstens historiske betydning

– Hva vil dere at skal komme ut av denne utstillingen?

– At folk skal reflektere litt over hvor mye kunstnerne bidro til å forme det vi sitter igjen med fra denne tida, hvor viktige disse kunstnerne har vært, sier Helene Brekke.

I dag oppnår en kunstner som Theodor Kittelsen høye salgssummer for verkene sine på auksjoner.

Sånn var det ikke i hans samtid for 9-barnspappaen som mer enn noen annen har synliggjort trollet for oss.

Utstillingen «På oppdrag» viser fram kunstens rolle i det moderne industriuttrykket. 

Jan-Erik Østlie