Svein-Yngve Madssen" />
I dag jobber én av fire deltid. Det betyr at Norge er ett av landene hvor flest arbeidstakere ikke arbeider hundre prosent.

I dag jobber én av fire deltid. Det betyr at Norge er ett av landene hvor flest arbeidstakere ikke arbeider hundre prosent.

Eirik Dahl Viggen

Arbeidstid

Norske arbeidstakere arbeider døgnet rundt, sju dager i uka. Men forskjellene er store

Noen jobber gjerne 11 timer i strekk for å unngå mange arbeidshelger. Andre kan jobbe fleksibelt fra hytta og nyte langhelgen.



08.06.2022
09:30
08.06.2022 09:35

sym@lomedia.no

Historisk er det fagbevegelsen som har kjempet fram arbeidstidsreformer og lengre ferie. Men de siste årene har borgerlige politikere og arbeidsgivere vært på offensiven.

Under pandemien ville arbeidsgiverne blant annet ha en «generell fullmakt» til å utvide arbeidstida. Under vårens forhandlinger om frontfaget krevde Norsk Industri å utvide «normalarbeidsdagen» fra 06.00 til 19.00, inkludert lørdagen.

Begrunnelsen var hensynet til investeringer og effektiv utnyttelse av produksjonsutstyret. Kravet fra arbeidsgiverne ble avvist av Fellesforbundet.

Fleksibilitet for noen

Det var den borgerlige regjeringen til Erna Solberg som sist satte arbeidstid på den politiske dagsorden med en stor offentlige utredning.

Utvalget uten representanter fra LO eller andre organisasjoner, vurderte blant annet en forenkling av regelverket og så på behovet og muligheten til fleksibilitet, «både for den enkelte arbeidstaker og virksomhet».

LO kritiserte sammensetningen av utvalget og var også negativ til mange av konklusjonene som ble overlevert Arbeids- og sosialdepartementet januar 2016.

– Utvalgets forslag vil resultere i økt bruk av individuelle avtaler og styrking av arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid, mente LO.

Aftenpostens daværende økonomiredaktør var også kritisk, men hadde en helt annen innfallsvinkel.

– Det mest påfallende med utredningen er egentlig hvor nøye ekspertutvalget er med å slå fast at dagens arbeidstidsbestemmelser i all hovedsak fungerer godt, skriver han i en kommentar.

Fagbevegelsen i front

Da det første offentlige arbeidstidsutvalget, Arbeiderkommisjonen av 1885, undersøkte arbeidsforholdene ved 1800 fabrikker rundt om i landet, konkluderte det med at den vanlige arbeidstida var mellom 10 og 11 timer.

I tillegg kom spisepausene på en til to timer. Halve døgnet var slik sett bundet opp til jobben. Kommisjonen foreslo en 10-timersdag og 60-timersuke.

I 1909 ble et forslag om 10-timers dag og 56-timers uke behandlet av Stortinget. LO, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, støttet forslaget om en normalarbeidsdag, men kjempet for 8-timersdagen.

Stortinget forkastet lovforslaget, og det var først i 1915 at en normalarbeidsdag på maksimalt 10 timer ble vedtatt og arbeidsuken ble satt til 54 timer. Da hadde trykkeriene for lengst avtalefestet 9-timersdagen, og de fleste industriarbeiderne hadde i flere år hatt 10-timersdag.

I 1919 fikk LO gjennomslag for en lovfestet 8-timersdag og 48-timersuke. De neste reduksjonene kom med 45 timer i 1958, 42,5 timer i 1968 og 40 timer i 1976.

Den siste store reformen kom i 1986 hvor dagens 37,5-timersuke ble tariffestet.

– Reduksjoner har ofte kommet først via avtaler for så på et senere tidspunkt å bli lovfestet for alle arbeidstakere, fastslår den offentlige utredningen «Arbeidstidsreformer» fra 1987.

Men fremdeles er den lovfestede arbeidstida i Norge 40 timer, slik den var i 1976. Den faktiske arbeidstida i 2021 var derimot 36 timer for menn og 30,9 timer for kvinner, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse.

Kvinnene presset

For mange kvinner har svaret på en krevende arbeidstid vært å jobbe deltid.

LOs første kvinnelige nestleder, Esther Kostøl, satt i arbeidstidsutvalget bak utredningen om Arbeidstidsreformer, den gangen som LO-sekretær.

I utredningen heter det at «deltidsarbeid oppstod ikke som et ledd i en bevisst politikk fra de tradisjonelle aktørene i arbeidsmarkedet, men må snarere ses som et resultat av mange gifte kvinners tilpasninger til et arbeidsmarked med 8-timersdagen som norm.»

På 1970-tallet kom stadig flere kvinner inn på arbeidsmarkedet. For mange var det helt nødvendig å jobbe redusert for også å klare «det ubetalte hjemmearbeidet».

Kampen mot deltid

I dag jobber én av fire deltid. Det betyr at Norge er ett av landene hvor flest arbeidstakere ikke arbeider hundre prosent.

Fagbevegelsen har i en årrekke kjempet for at heltid skal være en rettighet. Dagens regjering ledet av Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre deler målsettingen om at flest mulig skal ha hele og faste stillinger.

Flere endringer i arbeidsmiljøloven for å oppnå dette er nå ute til høring. Regjeringen mener blant annet at det må foreligge et saklig behov for deltid før noen blir ansatt i stillingen. LO går et skritt lenger og krever at arbeidsgiver må dokumentere at det er saklig behov for deltid.

Turnus kan være et argument for bruk av deltid.

Seks av ti arbeidstakere i norske kommuner jobber i deltidsstillinger. Fafo-forsker Leif Moland mener at flere på heltid også betyr at flere må jobbe mer helg. En løsning for å unngå det er å bruke langvakter hvor ansatte jobber opp mot 14 timer. Da kan de slippe unna med å jobbe hver fjerde helg.

– Langhelger gjør det rent matematisk enklere å få turnusene til å gå opp, sier Moland til Fontene.

Hovedtillitsvalgt for FO i Ringerike, vernepleier Gondola Guttormsen, jobber gjerne 12-timers vakter for å få tre frihelger. Hun bor alene og har ikke barn, men satser på hundesporten agility. Uten tre frihelger i måneden hadde det ikke vært mulig å drive med agility på høyt nivå.

– Det er bedre å jobbe mye når jeg først er på jobb og ha mer fri. Men det er også folk som ikke trives med å jobbe lange vakter. Da er alternativet å jobbe annenhver helg, sier Guttormsen til Fontene.

Rammer helsa

Én av tre norske arbeidstakere jobber utenom det vi kaller ordinær dagtid. 444.000 av disse 850.000 arbeidstakerne er kvinner, og 227.000 av dem arbeider deltid.

Når og hvor lenge du jobber, påvirker helsa.

Og lange arbeidsdager er langt mer helsefarlig enn å jobbe fra åtte til seksten. Arbeidstidsforsker Elisabeth Goffeng ved Statens arbeidsmiljøinstitutt advarer mot en utvikling hvor folk jobber lange vakter.

– Forskning viser at dette på kort sikt er en sikkerhetsrisiko, og at det på lengre sikt fører til økt risiko for hjerte-/karsykdommer, overvekt og diabetes, sier Goffeng til NTL-magasinet.

Hun understreker hvor viktig det er at partene i arbeidslivet kjenner til risikofaktorene ved skift og turnus og vet hvordan disse kan forebygges.

Forskeren tror noen tillitsvalgte kan oppleve press fra medlemmer som ønsker langvakter.

Det er godt dokumentert at lengden på arbeidstida påvirker helsa. Allerede etter åtte timers sammenhengende arbeid øker faren for feil og unnlatelser. 12 timers kontinuerlig jobbing gir dobbelt så stor risiko for ulykker som en normalarbeidsdag.

LO har utarbeidet et omfattende hefte om «Arbeidstid og helse». Her understreker LO at ved siden av å se på arbeidstid, er det også viktig å vurdere arbeidets innhold. Det er forskjell på hvordan en hvilende nattevakt og krevende nattarbeid kan påvirke helsa. Selv om det er liten tvil om at nettopp nattarbeid over tid er en stor helseutfordring.

Fritid eller kjøpekraft

Historisk har det meste av produktivitetsveksten i Norge blitt tatt ut i form av høyere forbruk og ikke i reformer som gir arbeidstakerne mer fritid.

NOUen Arbeidstidsreformer (1987) påpeker dette ved å vise til at den gjennomsnittlige veksten i produksjonen per timeverk kan beregnes til om lag 3,2 prosent for perioden 1900 til 1980. Bare 0,6 prosentpoeng av dette ble brukt til økt fritid.

– Det er ikke unaturlig å tolke disse tallene som uttrykk for den prioritering som har vunnet fram mellom på den ene side økt bruk av varer og tjenester og på den annen side nedsatt arbeidstid, skriver utvalget med blant andre LOs tidligere nestleder Esther Kostøl.

Også i dag er det krav om opprettholdelse eller økt kjøpekraft som har dominert lønnsoppgjørene. Det kan være en del av forklaringen på at det rundt hundre år gamle kravet om sekstimersdagen ikke er gjennomført. Det var Skjønstua Arbeidsmandsforening som i 1920-årene reiste kravet om en arbeidsdag på seks timer i gruvene i Sulitjelma.

Den siste LO-kongressen i 2017 vedtok at LO skal utarbeide en plan for hvordan man kan gå videre med arbeidstidsreduksjoner. Det ble nedsatt et utvalg ledet av LO-nestleder Roger Heimli som leverte sin rapport høsten 2020.

Utvalget konkluderte med at det ikke lages en konkret plan for når arbeidstida kan reduseres, men at dette blir tema ved framtidige tariffoppgjør.

I dag er det bare fire av LOs forbund som har vedtatt at de skal jobbe for en 30-timers uke eller 6-timers dag. Fagforbundet, FO, Skolenes landsforbund og NTL har alle en målsetting om kortere arbeidstid.

Disse forbundene er også med i LO Stat som benyttet vårens tariffoppgjør til å reise kravet om at «partene i staten i fellesskap utarbeider en plan for reduksjon i alminnelig arbeidstid ned til 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon».

Et hav av ordninger

Pandemien ga begrepet arbeidsplass og arbeidstid nytt innhold. Rundt halvparten av norske arbeidstakere jobbet da i perioder hjemmefra og det store flertallet vil gjerne fortsette med det en eller to dager i uka.

På hjemmekontor kan skillet mellom arbeidstid og fritid være uklart. Selv om arbeidsmiljøloven også skal gjelde for arbeid på hjemmekontor, har det vært nødvendig å oppdatere selve forskriften. En fersk AFI-undersøkelse viser at arbeid utenom ordinær arbeidstid øker med hyppigere bruk av hjemmekontor. 18 prosent av arbeidstakerne med hjemmekontor har en skriftlig avtale med arbeidsgiver om dette i 2022. Det er dobbelt så mange som i 2021. 

Pandemien avdekket også at det er enorme forskjeller mellom dem som kan jobbe fleksibelt fra hus eller hytte og den andre halvparten som døgnet rundt må møte opp på arbeidsplassen og jobbe vakt, skift eller turnus.

LO-utvalget som så på arbeidstidsreduksjoner, konstaterer i sin rapport at det har vært en utvikling mot mer jobbing i turnus og skift. Det er også flere som arbeider i forskjellige former for rotasjonsordninger. Det gjelder spesielt innenfor industri, bygg og anlegg, men også i helse, sosial og omsorg.

– Det arbeides lange dager sammenhengende med påfølgende lengre friperioder. Et historisk trekk er lengre åpningstider i varehandelen på virkedager, fastslår LO-utvalget til Roger Heimli.

Den siste LO-oversikten viser at det finnes 27 ulike rotasjonsordinger som LO eller forbund har godkjent i privat sektor. I alt ble det sagt ja til 1.798 avtaler i fjor, mens det i 2020 var snakk om 1.523 godkjenninger. I tillegg kommer de avtalene forbundet Industri Energi har godkjent.

Det er verdt å merke seg at antallet ordninger med nattarbeid har økt fra 401 til 471 i 2021.

Utviklingen i offentlig sektor viser en tilsvarende utvikling.

Fagforbundet godkjente i fjor 621 avtaler, en tredobling siden 2013. Denne kraftige økningen forteller ikke hele historien.

Lokale tillitsvalgte kan nemlig godkjenne turnuser som har arbeidstid inntil 12,5 timer. Her finnes det ingen oversikt over antallet. Det er først når vaktene blir 13 timer eller lengre at Fagforbundet eller FO sentralt må godkjenne avtalen. FO godkjente i fjor 253 saker i kommunal sektor, mens LO Stat inngikk 42 avtaler i Staten og 22 i Spekterområde.

Sier ja til det meste

Det finnes en mengde kombinasjoner av arbeidstid og fritid som blir godkjent av lokale tillitsvalgte, LO/fagforbund eller Arbeidstilsynet.

Ett eksempel er den såkalte medlever-ordningen hvor ansatte bor over tid på arbeidsplassen. Her kan en arbeidstaker arbeide inntil 12 døgn sammenhengende. Mengden av rotasjonsordninger er tilpasset behovet ute på arbeidsplassene. En av de vanlige ordningene er 12-16 rotasjon hvor man er på jobb i 12 dager og har fri 16 dager. Det er også ordninger hvor man gjennomsnittsberegner arbeidstida. Det åpner for at du jobber mer i perioder og mindre i andre.

Gjennomsnittet for arbeidstida må holde seg innenfor de grensene Arbeidsmiljøloven fastsetter.

For LO er det avgjørende at muligheten til å bruke gjennomsnittsberegning av arbeidstid forbeholdes bedrifter som har tariffavtale med fagforeninger som har innstillingsrett. Ifølge arbeidstvistloven er det fagforbund med over 10.000 medlemmer som har en slik innstillingsrett.

Selv om motparten gjerne skulle sett at det var enda enklere å avtale unntak, så er realiteten at fagbevegelsen i mer enn 90 prosent av sakene godkjenner nye avtaler.

Kilder: Fafo/Arbeidslivet.no; NHO; LO-utredninger, handlingsprogram og heftet Arbeidstid og helse; Arbeidsforskningsinstituttet (AFI); SSB; Fontene; NTL-magasinet; FriFagbevegelse; NOUene om Arbeidstidsutvalget 2016 og Arbeidstidsreformer 1987 og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Smått og stort om arbeidstid

• I 1915 var normalarbeidsdagen 10 timer, og det var 60-timersuke.

• I dag har vi lovfestet 40-timersuke, vedtatt i 1976.

• Den gjennomsnittlige faktiske arbeidstida var 33,7 timer i 2021.

• De fleste har 37,5 timers uke gjennom tariffavtalen.

• 850.000 mennesker jobber utenom ordinær dagtid.

• Fagforbundet, NTL, FO og Skolenes landsforbund er LO-forbundene som har vedtatt at de skal arbeide for 30-timers uke eller 6-timers dag.

• Skjønstua Arbeidsmandsforening krevde på 1920-tallet seks timers arbeidsdag i gruvene i Sulitjelma.

• 26,2 prosent av alle i arbeid jobber deltid, de fleste er kvinner.

• Den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for kvinner er 31,2 timer i uka 34,4 timer for menn.

• Årlig gjennomsnittlig arbeidstid per person i Norge er 1.384 timer.

Slik rammes helsa av arbeidstida:

SKIFT/TURNUS

• Søvnproblemer

• Økt risiko for ulykker

• Nedsatt yteevne

NATTARBEID

• Økt risiko for hjerte/karsykdommer

• Økt risiko for brystkreft

• Økt risiko for kreft i tarmer

• Mage- og tarmplager

• Dårligere psykisk helse

• Økt fare for ulykker

• Nedsatt fruktbarhet

• Økt risiko for aborter

LANGE ARBEIDSDAGER/UKER

• Psykiske plager

• Økt fare for ulykker/skader

• Hjerte- og karsykdommer

• Muskel- og skjelettplager

• Nedsatt yteevne

08.06.2022
09:30
08.06.2022 09:35

Smått og stort om arbeidstid

• I 1915 var normalarbeidsdagen 10 timer, og det var 60-timersuke.

• I dag har vi lovfestet 40-timersuke, vedtatt i 1976.

• Den gjennomsnittlige faktiske arbeidstida var 33,7 timer i 2021.

• De fleste har 37,5 timers uke gjennom tariffavtalen.

• 850.000 mennesker jobber utenom ordinær dagtid.

• Fagforbundet, NTL, FO og Skolenes landsforbund er LO-forbundene som har vedtatt at de skal arbeide for 30-timers uke eller 6-timers dag.

• Skjønstua Arbeidsmandsforening krevde på 1920-tallet seks timers arbeidsdag i gruvene i Sulitjelma.

• 26,2 prosent av alle i arbeid jobber deltid, de fleste er kvinner.

• Den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for kvinner er 31,2 timer i uka 34,4 timer for menn.

• Årlig gjennomsnittlig arbeidstid per person i Norge er 1.384 timer.

Slik rammes helsa av arbeidstida:

SKIFT/TURNUS

• Søvnproblemer

• Økt risiko for ulykker

• Nedsatt yteevne

NATTARBEID

• Økt risiko for hjerte/karsykdommer

• Økt risiko for brystkreft

• Økt risiko for kreft i tarmer

• Mage- og tarmplager

• Dårligere psykisk helse

• Økt fare for ulykker

• Nedsatt fruktbarhet

• Økt risiko for aborter

LANGE ARBEIDSDAGER/UKER

• Psykiske plager

• Økt fare for ulykker/skader

• Hjerte- og karsykdommer

• Muskel- og skjelettplager

• Nedsatt yteevne




Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker


Flere saker