Svein-Yngve Madssen" />
I dag jobber én av fire deltid. Det betyr at Norge er ett av landene hvor flest arbeidstakere ikke arbeider hundre prosent.

I dag jobber én av fire deltid. Det betyr at Norge er ett av landene hvor flest arbeidstakere ikke arbeider hundre prosent.

Eirik Dahl Viggen

Arbeidstid

Norske arbeidstakere arbeider døgnet rundt, sju dager i uka. Men forskjellene er store

Noen jobber gjerne 11 timer i strekk for å unngå mange arbeidshelger. Andre kan jobbe fleksibelt fra hytta og nyte langhelgen.



08.06.2022
09:30
08.06.2022 09:35

sym@lomedia.no

Historisk er det fagbevegelsen som har kjempet fram arbeidstidsreformer og lengre ferie. Men de siste årene har borgerlige politikere og arbeidsgivere vært på offensiven.

Under pandemien ville arbeidsgiverne blant annet ha en «generell fullmakt» til å utvide arbeidstida. Under vårens forhandlinger om frontfaget krevde Norsk Industri å utvide «normalarbeidsdagen» fra 06.00 til 19.00, inkludert lørdagen.

Begrunnelsen var hensynet til investeringer og effektiv utnyttelse av produksjonsutstyret. Kravet fra arbeidsgiverne ble avvist av Fellesforbundet.

Fleksibilitet for noen

Det var den borgerlige regjeringen til Erna Solberg som sist satte arbeidstid på den politiske dagsorden med en stor offentlige utredning.

Utvalget uten representanter fra LO eller andre organisasjoner, vurderte blant annet en forenkling av regelverket og så på behovet og muligheten til fleksibilitet, «både for den enkelte arbeidstaker og virksomhet».

LO kritiserte sammensetningen av utvalget og var også negativ til mange av konklusjonene som ble overlevert Arbeids- og sosialdepartementet januar 2016.

– Utvalgets forslag vil resultere i økt bruk av individuelle avtaler og styrking av arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid, mente LO.

Aftenpostens daværende økonomiredaktør var også kritisk, men hadde en helt annen innfallsvinkel.

– Det mest påfallende med utredningen er egentlig hvor nøye ekspertutvalget er med å slå fast at dagens arbeidstidsbestemmelser i all hovedsak fungerer godt, skriver han i en kommentar.

Fagbevegelsen i front

Da det første offentlige arbeidstidsutvalget, Arbeiderkommisjonen av 1885, undersøkte arbeidsforholdene ved 1800 fabrikker rundt om i landet, konkluderte det med at den vanlige arbeidstida var mellom 10 og 11 timer.

I tillegg kom spisepausene på en til to timer. Halve døgnet var slik sett bundet opp til jobben. Kommisjonen foreslo en 10-timersdag og 60-timersuke.

I 1909 ble et forslag om 10-timers dag og 56-timers uke behandlet av Stortinget. LO, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, støttet forslaget om en normalarbeidsdag, men kjempet for 8-timersdagen.

Stortinget forkastet lovforslaget, og det var først i 1915 at en normalarbeidsdag på maksimalt 10 timer ble vedtatt og arbeidsuken ble satt til 54 timer. Da hadde trykkeriene for lengst avtalefestet 9-timersdagen, og de fleste industriarbeiderne hadde i flere år hatt 10-timersdag.

I 1919 fikk LO gjennomslag for en lovfestet 8-timersdag og 48-timersuke. De neste reduksjonene kom med 45 timer i 1958, 42,5 timer i 1968 og 40 timer i 1976.

Den siste store reformen kom i 1986 hvor dagens 37,5-timersuke ble tariffestet.

– Reduksjoner har ofte kommet først via avtaler for så på et senere tidspunkt å bli lovfestet for alle arbeidstakere, fastslår den offentlige utredningen «Arbeidstidsreformer» fra 1987.

Men fremdeles er den lovfestede arbeidstida i Norge 40 timer, slik den var i 1976. Den faktiske arbeidstida i 2021 var derimot 36 timer for menn og 30,9 timer for kvinner, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse.

Kvinnene presset

For mange kvinner har svaret på en krevende arbeidstid vært å jobbe deltid.

LOs første kvinnelige nestleder, Esther Kostøl, satt i arbeidstidsutvalget bak utredningen om Arbeidstidsreformer, den gangen som LO-sekretær.

I utredningen heter det at «deltidsarbeid oppstod ikke som et ledd i en bevisst politikk fra de tradisjonelle aktørene i arbeidsmarkedet, men må snarere ses som et resultat av mange gifte kvinners tilpasninger til et arbeidsmarked med 8-timersdagen som norm.»

På 1970-tallet kom stadig flere kvinner inn på arbeidsmarkedet. For mange var det helt nødvendig å jobbe redusert for også å klare «det ubetalte hjemmearbeidet».

Kampen mot deltid

I dag jobber én av fire deltid. Det betyr at Norge er ett av landene hvor flest arbeidstakere ikke arbeider hundre prosent.

Fagbevegelsen har i en årrekke kjempet for at heltid skal være en rettighet. Dagens regjering ledet av Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre deler målsettingen om at flest mulig skal ha hele og faste stillinger.

Flere endringer i arbeidsmiljøloven for å oppnå dette er nå ute til høring. Regjeringen mener blant annet at det må foreligge et saklig behov for deltid før noen blir ansatt i stillingen. LO går et skritt lenger og krever at arbeidsgiver må dokumentere at det er saklig behov for deltid.

Turnus kan være et argument for bruk av deltid.

Seks av ti arbeidstakere i norske kommuner jobber i deltidsstillinger. Fafo-forsker Leif Moland mener at flere på heltid også betyr at flere må jobbe mer helg. En løsning for å unngå det er å bruke langvakter hvor ansatte jobber opp mot 14 timer. Da kan de slippe unna med å jobbe hver fjerde helg.

– Langhelger gjør det rent matematisk enklere å få turnusene til å gå opp, sier Moland til Fontene.

Hovedtillitsvalgt for FO i Ringerike, vernepleier Gondola Guttormsen, jobber gjerne 12-timers vakter for å få tre frihelger. Hun bor alene og har ikke barn, men satser på hundesporten agility. Uten tre frihelger i måneden hadde det ikke vært mulig å drive med agility på høyt nivå.

– Det er bedre å jobbe mye når jeg først er på jobb og ha mer fri. Men det er også folk som ikke trives med å jobbe lange vakter. Da er alternativet å jobbe annenhver helg, sier Guttormsen til Fontene.

Rammer helsa

Én av tre norske arbeidstakere jobber utenom det vi kaller ordinær dagtid. 444.000 av disse 850.000 arbeidstakerne er kvinner, og 227.000 av dem arbeider deltid.

Når og hvor lenge du jobber, påvirker helsa.

Og lange arbeidsdager er langt mer helsefarlig enn å jobbe fra åtte til seksten. Arbeidstidsforsker Elisabeth Goffeng ved Statens arbeidsmiljøinstitutt advarer mot en utvikling hvor folk jobber lange vakter.

– Forskning viser at dette på kort sikt er en sikkerhetsrisiko, og at det på lengre sikt fører til økt risiko for hjerte-/karsykdommer, overvekt og diabetes, sier Goffeng til NTL-magasinet.

Hun understreker hvor viktig det er at partene i arbeidslivet kjenner til risikofaktorene ved skift og turnus og vet hvordan disse kan forebygges.

Forskeren tror noen tillitsvalgte kan oppleve press fra medlemmer som ønsker langvakter.

Det er godt dokumentert at lengden på arbeidstida påvirker helsa. Allerede etter åtte timers sammenhengende arbeid øker faren for feil og unnlatelser. 12 timers kontinuerlig jobbing gir dobbelt så stor risiko for ulykker som en normalarbeidsdag.

LO har utarbeidet et omfattende hefte om «Arbeidstid og helse». Her understreker LO at ved siden av å se på arbeidstid, er det også viktig å vurdere arbeidets innhold. Det er forskjell på hvordan en hvilende nattevakt og krevende nattarbeid kan påvirke helsa. Selv om det er liten tvil om at nettopp nattarbeid over tid er en stor helseutfordring.

Fritid eller kjøpekraft

Historisk har det meste av produktivitetsveksten i Norge blitt tatt ut i form av høyere forbruk og ikke i reformer som gir arbeidstakerne mer fritid.

NOUen Arbeidstidsreformer (1987) påpeker dette ved å vise til at den gjennomsnittlige veksten i produksjonen per timeverk kan beregnes til om lag 3,2 prosent for perioden 1900 til 1980. Bare 0,6 prosentpoeng av dette ble brukt til økt fritid.

– Det er ikke unaturlig å tolke disse tallene som uttrykk for den prioritering som har vunnet fram mellom på den ene side økt bruk av varer og tjenester og på den annen side nedsatt arbeidstid, skriver utvalget med blant andre LOs tidligere nestleder Esther Kostøl.

Også i dag er det krav om opprettholdelse eller økt kjøpekraft som har dominert lønnsoppgjørene. Det kan være en del av forklaringen på at det rundt hundre år gamle kravet om sekstimersdagen ikke er gjennomført. Det var Skjønstua Arbeidsmandsforening som i 1920-årene reiste kravet om en arbeidsdag på seks timer i gruvene i Sulitjelma.

Den siste LO-kongressen i 2017 vedtok at LO skal utarbeide en plan for hvordan man kan gå videre med arbeidstidsreduksjoner. Det ble nedsatt et utvalg ledet av LO-nestleder Roger Heimli som leverte sin rapport høsten 2020.

Utvalget konkluderte med at det ikke lages en konkret plan for når arbeidstida kan reduseres, men at dette blir tema ved framtidige tariffoppgjør.

I dag er det bare fire av LOs forbund som har vedtatt at de skal jobbe for en 30-timers uke eller 6-timers dag. Fagforbundet, FO, Skolenes landsforbund og NTL har alle en målsetting om kortere arbeidstid.

Disse forbundene er også med i LO Stat som benyttet vårens tariffoppgjør til å reise kravet om at «partene i staten i fellesskap utarbeider en plan for reduksjon i alminnelig arbeidstid ned til 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon».

Et hav av ordninger

Pandemien ga begrepet arbeidsplass og arbeidstid nytt innhold. Rundt halvparten av norske arbeidstakere jobbet da i perioder hjemmefra og det store flertallet vil gjerne fortsette med det en eller to dager i uka.

På hjemmekontor kan skillet mellom arbeidstid og fritid være uklart. Selv om arbeidsmiljøloven også skal gjelde for arbeid på hjemmekontor, har det vært nødvendig å oppdatere selve forskriften. En fersk AFI-undersøkelse viser at arbeid utenom ordinær arbeidstid øker med hyppigere bruk av hjemmekontor. 18 prosent av arbeidstakerne med hjemmekontor har en skriftlig avtale med arbeidsgiver om dette i 2022. Det er dobbelt så mange som i 2021. 

Pandemien avdekket også at det er enorme forskjeller mellom dem som kan jobbe fleksibelt fra hus eller hytte og den andre halvparten som døgnet rundt må møte opp på arbeidsplassen og jobbe vakt, skift eller turnus.

LO-utvalget som så på arbeidstidsreduksjoner, konstaterer i sin rapport at det har vært en utvikling mot mer jobbing i turnus og skift. Det er også flere som arbeider i forskjellige former for rotasjonsordninger. Det gjelder spesielt innenfor industri, bygg og anlegg, men også i helse, sosial og omsorg.

– Det arbeides lange dager sammenhengende med påfølgende lengre friperioder. Et historisk trekk er lengre åpningstider i varehandelen på virkedager, fastslår LO-utvalget til Roger Heimli.

Den siste LO-oversikten viser at det finnes 27 ulike rotasjonsordinger som LO eller forbund har godkjent i privat sektor. I alt ble det sagt ja til 1.798 avtaler i fjor, mens det i 2020 var snakk om 1.523 godkjenninger. I tillegg kommer de avtalene forbundet Industri Energi har godkjent.

Det er verdt å merke seg at antallet ordninger med nattarbeid har økt fra 401 til 471 i 2021.

Utviklingen i offentlig sektor viser en tilsvarende utvikling.

Fagforbundet godkjente i fjor 621 avtaler, en tredobling siden 2013. Denne kraftige økningen forteller ikke hele historien.

Lokale tillitsvalgte kan nemlig godkjenne turnuser som har arbeidstid inntil 12,5 timer. Her finnes det ingen oversikt over antallet. Det er først når vaktene blir 13 timer eller lengre at Fagforbundet eller FO sentralt må godkjenne avtalen. FO godkjente i fjor 253 saker i kommunal sektor, mens LO Stat inngikk 42 avtaler i Staten og 22 i Spekterområde.

Sier ja til det meste

Det finnes en mengde kombinasjoner av arbeidstid og fritid som blir godkjent av lokale tillitsvalgte, LO/fagforbund eller Arbeidstilsynet.

Ett eksempel er den såkalte medlever-ordningen hvor ansatte bor over tid på arbeidsplassen. Her kan en arbeidstaker arbeide inntil 12 døgn sammenhengende. Mengden av rotasjonsordninger er tilpasset behovet ute på arbeidsplassene. En av de vanlige ordningene er 12-16 rotasjon hvor man er på jobb i 12 dager og har fri 16 dager. Det er også ordninger hvor man gjennomsnittsberegner arbeidstida. Det åpner for at du jobber mer i perioder og mindre i andre.

Gjennomsnittet for arbeidstida må holde seg innenfor de grensene Arbeidsmiljøloven fastsetter.

For LO er det avgjørende at muligheten til å bruke gjennomsnittsberegning av arbeidstid forbeholdes bedrifter som har tariffavtale med fagforeninger som har innstillingsrett. Ifølge arbeidstvistloven er det fagforbund med over 10.000 medlemmer som har en slik innstillingsrett.

Selv om motparten gjerne skulle sett at det var enda enklere å avtale unntak, så er realiteten at fagbevegelsen i mer enn 90 prosent av sakene godkjenner nye avtaler.

Kilder: Fafo/Arbeidslivet.no; NHO; LO-utredninger, handlingsprogram og heftet Arbeidstid og helse; Arbeidsforskningsinstituttet (AFI); SSB; Fontene; NTL-magasinet; FriFagbevegelse; NOUene om Arbeidstidsutvalget 2016 og Arbeidstidsreformer 1987 og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Smått og stort om arbeidstid

• I 1915 var normalarbeidsdagen 10 timer, og det var 60-timersuke.

• I dag har vi lovfestet 40-timersuke, vedtatt i 1976.

• Den gjennomsnittlige faktiske arbeidstida var 33,7 timer i 2021.

• De fleste har 37,5 timers uke gjennom tariffavtalen.

• 850.000 mennesker jobber utenom ordinær dagtid.

• Fagforbundet, NTL, FO og Skolenes landsforbund er LO-forbundene som har vedtatt at de skal arbeide for 30-timers uke eller 6-timers dag.

• Skjønstua Arbeidsmandsforening krevde på 1920-tallet seks timers arbeidsdag i gruvene i Sulitjelma.

• 26,2 prosent av alle i arbeid jobber deltid, de fleste er kvinner.

• Den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for kvinner er 31,2 timer i uka 34,4 timer for menn.

• Årlig gjennomsnittlig arbeidstid per person i Norge er 1.384 timer.

Slik rammes helsa av arbeidstida:

SKIFT/TURNUS

• Søvnproblemer

• Økt risiko for ulykker

• Nedsatt yteevne

NATTARBEID

• Økt risiko for hjerte/karsykdommer

• Økt risiko for brystkreft

• Økt risiko for kreft i tarmer

• Mage- og tarmplager

• Dårligere psykisk helse

• Økt fare for ulykker

• Nedsatt fruktbarhet

• Økt risiko for aborter

LANGE ARBEIDSDAGER/UKER

• Psykiske plager

• Økt fare for ulykker/skader

• Hjerte- og karsykdommer

• Muskel- og skjelettplager

• Nedsatt yteevne

08.06.2022
09:30
08.06.2022 09:35



Mest lest

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Tormod Ytrehus

Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Hanna Skotheim

Tre viktige endringer i reglene for AAP

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Sissel M. Rasmussen

Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

Tormod Ytrehus

1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

colourbox.com

Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Jan Inge Haga

Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Hanna Skotheim

Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Jan-Erik Østlie

Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Privat

Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

Håvard Sæbø

LO har satt ned foten i krangel om lageransatte

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

3F Lolland

Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Beate Oma Dahle / NTB

«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Kai Hovden

Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

nyebilder.no

Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Jan Inge Haga

Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund,  havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Jan-Erik Østlie

LOs Bård Nylund havnet midt i skytedramaet

Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK. 

Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK. 

Colourbox

NRK kan gå i svart fra midnatt

Martin Guttormsen Slørdal

Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp


Flere saker