LOs advokater reddet pensjonisttilværelsen:
Øyvind ble skadet på jobb – fikk ikke erstatning
Etter en stygg armskade på jobb, nektet Statens pensjonskasse å gi Øyvind Hovlandsdal yrkesskadeerstatning.
FIKK ERSTATNING TIL SLUTT: – Jeg hadde tapt saken uten hjelp fra advokat Kristin Bomo og LOs juridiske avdeling, sier Øyvind Hovlandsdal.
Tri Nguyen Dinh
tri@lomedia.no
Det var på jobb hos Utlendingsdirektoratet (UDI) at Øyvind Hovlandsdal ble skadet.
Han arbeidet som internt postbud og ble skadet i armen idet han forsøkte å få en tung posttralle gjennom en dør. Den automatiske døren, som sto åpen, smalt plutselig igjen før Hovlandsdal kom seg gjennom.
• Følg oss på Facebook og Twitter
– Smerten kom med en gang. Armen brant. Jeg ville jobbe, jeg er glad i å jobbe, men hadde ikke sjanse til å gjøre den jobben jeg skulle gjøre. Heldigvis tvang kona meg til legen dagen etter, forteller Hovlandsdal, som fremdeles sliter med smertene han pådro seg i 2008.
Ikke nok med at han fikk seg en smell i høyre arm. Det skulle komme en ny smell ganske snart. Denne gangen fra Statens pensjonskasse. De ville ikke klassifisere ulykken som yrkesskade og nektet Hovlandsdal yrkesskadeerstatning.
Pensjonskassa hevdet at Hovlandsdal fikk akutte smerter i en allerede sårbar og skadet skulder da han dyttet opp døra. De mente at det var mer sannsynlig at Hovlandsdals plager var forårsaket av belastningslidelse, og nektet for at det forelå en arbeidsulykke.
• Les også: Sjekk lønna i over 100 bransjer
Fikk hjelp av NTL
– Det var meget skuffende at Pensjonskassa uttalte seg slik når jeg og flere vitner på jobben visste hva som hadde hendt, sier en fortsatt preget Hovlandsdal.
Heldigvis var postbudet fagorganisert i NTL og fikk hjelp av en tillitsvalgt på jobben. Den tillitsvalgte gikk til ledelsen, men fikk lite hjelp. Han brakte derfor saken videre til LOs juridiske avdeling for å få bistand. Etter en vurdering her, bestemte de seg for å kjøre saken mot Statens pensjonskasse.
– Jeg hadde tapt saken uten hjelp fra advokat Kristin Bomo og LOs juridiske avdeling. Én ting er at de kan jussen, en annen ting er at jeg hadde så store smerter i armen at jeg ikke hadde klart å gjøre noe med saken alene eller orientert meg etter riktig hjelp, forteller Hovlandsdal.
STOR BETYDNING: – Erstatningen er helt avgjørende for at jeg klarer meg økonomisk, sier Hovlandsdal.
Tri Nguyen Dinh
Fikk 1,3 millioner
Med juridisk bistand vant Hovlandsdal på alle punkter og fikk en erstatning på 1,3 millioner kroner, tilsvarende 15 ganger folketrygdens grunnbeløp.
– Erstatningen er jo helt avgjørende for at jeg klarer meg økonomisk. Jeg tør ikke engang å tenke på hvordan pensjonisttilværelsen hadde blitt uten den. Smerter har jeg fremdeles, og jeg skulle heller vært uten både erstatningspenger og smerter, men når jeg først ble skadet, er jeg glad for at jeg til slutt fikk det jeg hadde rett på.
Yrkesskadeerstatning
• Definisjonen av yrkesskade er at man har blitt påført skaden i en arbeidsulykke. Hva som regnes som arbeidsulykke, er nærmere definert i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven, som igjen er tolket i rettspraksis.
• Belastningslidelser dekkes ikke, selv om LO har arbeidet for også å få dette med. Også yrkessykdommer, som for eksempel astma/allergier og bakteriesmitter, kan være dekket av yrkesskadeforsikringen.
• Ved yrkesskader kan du få erstatninger og stønader fra to hold. Yrkesskadeforsikringen, som arbeidsgivere må ha tegnet for sine ansatte, og stønader fra NAV. Det kan også foreligge andre ansvarsgrunnlag, som for eksempel bilansvar (bilulykke inntruffet i forbindelse med jobben). Det kan i noen tilfeller foreligge tariffdekninger som kan gi bedre erstatning for eldre arbeidstakere, eksempelvis Hovedtariffavtalen i kommunene og Spekteravtalen.
• I tillegg kan man få utbetalinger fra andre forsikringer, som for eksempel uføreforsikringer, sykdomsforsikringer og andre ulykkesforsikringer.
• Hvis skaden blir godkjent av NAV som yrkesskade, kan du ha krav på flere trygdeytelser, som for eksempel menerstatning og yrkesskadefordel på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
• Det er arbeidsgiver som har plikt til å melde fra til NAV om yrkesskader, men du kan også gjøre det selv. Du må selv sørge for å melde skaden/sykdommen til forsikringsselskapet.
• Dersom du får varig medisinsk men, kan du ha rett til menerstatning. Dette er en erstatning for det medisinske menet, og erstatter et ikke-økonomisk tap.
• Du får menerstatning dersom den varige medisinske invaliditeten er 15 prosent eller mer. Noen ganger kan imidlertid arbeidsgiver ha tegnet utvidede dekninger fra 1 prosent.
Flere saker
Yrkesskadeerstatning
• Definisjonen av yrkesskade er at man har blitt påført skaden i en arbeidsulykke. Hva som regnes som arbeidsulykke, er nærmere definert i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven, som igjen er tolket i rettspraksis.
• Belastningslidelser dekkes ikke, selv om LO har arbeidet for også å få dette med. Også yrkessykdommer, som for eksempel astma/allergier og bakteriesmitter, kan være dekket av yrkesskadeforsikringen.
• Ved yrkesskader kan du få erstatninger og stønader fra to hold. Yrkesskadeforsikringen, som arbeidsgivere må ha tegnet for sine ansatte, og stønader fra NAV. Det kan også foreligge andre ansvarsgrunnlag, som for eksempel bilansvar (bilulykke inntruffet i forbindelse med jobben). Det kan i noen tilfeller foreligge tariffdekninger som kan gi bedre erstatning for eldre arbeidstakere, eksempelvis Hovedtariffavtalen i kommunene og Spekteravtalen.
• I tillegg kan man få utbetalinger fra andre forsikringer, som for eksempel uføreforsikringer, sykdomsforsikringer og andre ulykkesforsikringer.
• Hvis skaden blir godkjent av NAV som yrkesskade, kan du ha krav på flere trygdeytelser, som for eksempel menerstatning og yrkesskadefordel på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
• Det er arbeidsgiver som har plikt til å melde fra til NAV om yrkesskader, men du kan også gjøre det selv. Du må selv sørge for å melde skaden/sykdommen til forsikringsselskapet.
• Dersom du får varig medisinsk men, kan du ha rett til menerstatning. Dette er en erstatning for det medisinske menet, og erstatter et ikke-økonomisk tap.
• Du får menerstatning dersom den varige medisinske invaliditeten er 15 prosent eller mer. Noen ganger kan imidlertid arbeidsgiver ha tegnet utvidede dekninger fra 1 prosent.
