Sandra er elektriker, politiker og «brysom tillitsvalgt»: – Det har satt sine spor å vokse opp med bare brødre

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Tidligere i høst listet bladet Kapital opp Sandra Åberg Kristiansen som en av 30 unge, talentfulle kvinner som de mener har potensial til å bli blant de mektigste i landet i fremtiden. Hun fikk vite det via et innlegg på Instagram. Og hun var i godt selskap på den lista, med blant andre tidligere AUF-leder Ina Libakk og nåværende leder Astrid Willa Eide Hoem. Sandra måtte flire litt for seg sjøl da hun leste innlegget. Litt fordi hun ikke pleier å lese Kapital, og litt fordi hun ble omtalt som klubbleder, et verv hun sa farvel til for over ett år siden.

– For all del, det er veldig kult at Kapital anerkjenner fagforeningsarbeid som viktig. Det var ingen andre kvinner fra LO-forbund representert på lista, men det kunne det godt ha vært. Det er mange dyktige damer i fagbevegelsen, sier hun.

Det er stas å bli anerkjent for det du står for, og stas å bli lagt merke til. Sandra kan godt kjenne på forventningene om at nå skal hun få til noe, men å havne på en liste i et blad er ikke noe mål i seg selv, ifølge elektrikeren fra Trondheim.

– Lista er uvesentlig. Det handler om hvilken forskjell jeg klarer å få til. Nå er jeg ungdomsleder i EL og IT en stund til, og det viktigste for meg er å utgjøre en forskjell i dette vervet, sier hun.

Les mer: Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner. Forbundslederen er helt enig med Kapital

OPPSLAG: FRAMTIDSHÅP: Sandra Åberg Kristiansen leder EL og IT-ungdommen fram til neste sommer.

Martin Guttormsen Slørdal

Ville ikke forlate Trondheim

Sandra Åberg Kristiansen vokste opp i Trondheim, nærmere bestemt i bydelen Ila. Hun er sterkt knyttet til hjembyen sin, og til de i familien hennes som bor der. Ungdomslederen er også med på å påvirke politikken som føres i trønderhovedstaden. Sandra sitter nemlig i miljø- og næringskomiteen i bystyret, og hun er kvinnekontakt i Trondheim Arbeiderparti. Egentlig trodde Sandra at hun aldri skulle klare å forlate Trondheim for å påta seg et verv med hovedbase i Oslo. Men mer om det senere.

Akkurat nå forlater hun i hvert fall ikke Trondheim. Som mange arbeidstakere for tiden, gjør hun sitt for å holde koronasmitten nede. Hun har rigget seg til med hjemmekontor i egen leilighet på Byåsen, og det blir få pendlerturer til Youngstorget.

Mannsdominert oppvekst

Med mor, far og tre brødre kan vi trygt si at Sandra Åberg Kristiansen vokste opp i et mannsdominert hjem. Med en far som startet arbeidslivet på e-verket, en onkel som elektriker og to brødre som rørleggere, har det ikke vært helt fritt for prat om håndverksfag rundt middagsbordet i Trondheim.

De tre brødrene hennes har forskjellige roller i søskenforholdet og livet hennes, forteller hun. Storebror Roger er bestevenn. Han kan hun snakke med om alt. Kristian er rådgiveren hennes. Han var en viktig støttespiller når det gjaldt yrkesvalg, og da hun ble spurt om å stille som lederkandidat for ungdommen i EL og IT Forbundet. Og lillebror Jonas er lillebroren med stor L, sier hun.

– Det har satt sine spor å vokse opp med bare brødre. Det har vært ganske høylytt til tider, men det meste har vært positivt. Kristian tok meg blant annet med for å skifte bildekk og bremseklosser da jeg var tolv år gammel, forteller hun.

STOLT FAGARBEIDER: Sandra besto fagprøven med meget godt. Av det hun har fått til i livet, er det dette hun mest stolt av. Den hjemmesnekra plaketten fikk hun i gave av storebror og rådgiver Kristian.

Martin Guttormsen Slørdal

Kvinnekamp på brakka

Da Sandra var lærling hos elektroentreprenøren Vintervoll i Trondheim, var hun en av få kvinner blant lærlingene. I en periode jobbet hun på en byggeplass der det ikke var tilrettelagt med kvinnegarderobe. Hun skiftet på doen i herregarderoben, og tenkte at «slik har det vel alltid vært».

En annen elektrikerlærling som jobbet på byggeplassen tok tak i problematikken. Hun fikk med seg Sandra og sa ifra til byggeledelsen at de ikke fant seg i å ha garderobeforhold som var diskriminerende. Da slo det Sandra at hennes dårlige valg tidligere, å akseptere garderobeforholdene, ville gi like dårlige forhold for de kvinnene som kom etter henne. Hun bestemte seg for å ta kampen.

– Jeg hadde ikke tenkt så nøye over dette, og episoden ble en vekker for meg. Jeg tror det er mye dårlige garderobeforhold både for kvinner og menn. Arbeidsfolk skal ikke akseptere dette. Det som er sikkert, er at byggeplasser sjelden eller aldri er tilrettelagt for kvinner, sier hun.

Senere, på en annen byggeplass, gikk Sandra mer rett på sak. To ganger daglig leverte hun rapport til byggeledelsen om brudd på pliktene arbeidsgiver har til å tilrettelegge for kvinner. Til slutt måtte hele rigget der hun jobbet, bygges om for at alt skulle bli på stell. Sandra forteller at i Vintervolls anbudspapirer står det at i oppdragene firmaet tar på seg, skal det praktiseres likestilling.

I Vintervoll i Trondheim er det rift om plassene i klubbstyret

Fått øynene opp

Hun forteller at hele bransjen har fått opp øynene for at det må tilrettelegges bedre for kvinner. Elektrobransjen har også fått det inn i tariffavtalene sine.

– Det er fint, men det er også latterlig at garderobeforhold må inn i tariffavtalene i 2020. Jeg hadde skjønt det bedre hvis bestemora mi pratet om denne kampen, men i stedet blir det jeg som må fortelle mine fremtidige barn: «jo, den kampen der tok vi på 2020-tallet», sier hun, og legger til at den på langt nær er over.

Elektrobedrift satser på lærlinger og krever egen garderobe for kvinnelige elektrikere

Vintervoll for ever

Det var med blandende følelser at Sandra forlot klubbledervervet i Vintervoll og dro til Oslo forrige høst. Den veldrevne klubben, og folka på arbeidsplassen, hører hjemme i hjertet hennes. Når hun er hjemme i Trondheim (før koronapandemien), møter hun alltid opp på fredagspils eller andre sosiale arrangementer med gamle kolleger og fagforeningskamerater.

Våren 2019 mistet Sandra en person som sto henne veldig nær, stefaren Oddgeir. Han døde brått av kreft, og Sandra beskriver det som den største sorgen hun har opplevd. Hun ble sykmeldt fra jobb og skulle aldri forlate Trondheim igjen. Hun ville ikke bort fra søsken, eller fra moren eller faren sin. Da spørsmålet om ledervervet for EL og IT-ungdommen dukket opp, var det godt å snakke med storebror Kristian. Han spurte Sandra hvor ofte i livet det passer å ha en tilværelse som ungdomsleder i et forbund.

– Det er nå det. Jeg innså at om jeg kanskje skulle ende opp med fire år i Oslo, så har jeg ikke fylt 28 år engang når jeg kommer tilbake til Trondheim. Så da ble det sånn, forteller hun.

SKAL TILBAKE SOM ELEKTRIKER: Sandra sier hun skal tilbake som elektriker i Vintervoll en vakker dag. Det er det ikke alle som tror på.

Martin Guttormsen Slørdal

Bare permisjon

Sandra har beholdt stillingen sin i Vintervoll, hun har «bare permisjon». Det var helt essensielt for at hun skulle stille som kandidat til ungdomsledervervet. Sandra påstår nemlig at hun skal tilbake som elektriker en dag. Vintervoll er den eneste arbeidsplassen hun får seg jobb som elektriker igjen. Det er fordi hun er en brysom tillitsvalgt, ler hun. Dette tror ikke kollegene og fagforeningskollegene hennes noe på. «Sandra ser vi ikke noe mer her, hun kommer til å bli statsminister», sier de.

Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen

Tøffe tak for tillitsvalgte

Elektromontørklubben Vintervoll kan kalles for Sandras hjertebarn. Der er så å si alle organisert, og klubben er en aktiv pådriver for å påvirke forholdene til de ansatte.

Da Sandra ble valgt til leder i klubben, var hun 21 år gammel. Å være ung kvinne i et mannsdominert miljø har ikke alltid vært det enkleste. Både motpart og arbeidsgiver har hatt stillingene sine lenge før hun ble født, forteller hun.

Sandra har alltid hatt klubben i ryggen, under harde forhandlinger eller diskusjoner. Det er mye som kan gjøre Sandra forbanna og provosert. Blant annet når kvinner blir tilegna egenskaper de ikke har, bare fordi de er kvinner.

– Hvis kvinner viser følelser, er vi dramatiske. Hvis vi er sinte, er vi hysteriske. Dette er betegnelser som aldri brukes om menn, sier Sandra.

– Verken som politiker eller tillitsvalgt forventer jeg å bli behandla med silkehansker. Men jeg forventer å bli behandla med grunnleggende respekt. De termene som enkelte menn bruker om damer, gjør meg forbanna, og er det verste jeg vet, sier hun.

Aktuelt: Kvinner i industrien får tilpassede arbeidsklær

Søvnløse netter

Hun tror at de som ikke har vært tillitsvalgte ikke forstår hvor vanskelig det kan være å ha vervet. I Vintervoll, som i andre bedrifter, er det alltid store og små saker å ta tak i. Hun har ligget våken noen netter og grublet på løsninger.

– Du kommer veldig tett på folk. Tillitsvalgtrollen er ikke en hatt du bare kan ta av deg når du ønsker det. Du har det alltid med deg, selv om du drar på ferie, sier hun.

AUF-skolen

Grunnen til at hun taklet å være tillitsvalgt på en stor, mannsdominert arbeidsplass i ung alder, er at hun meldte seg inn i AUF som 17-åring, forteller hun. Der lærte Sandra om samhold, og hun møtte folk som heiet på hverandre selv om de var rykende uenige.

– Jeg fikk en grunnleggende opplæring i organisasjonsarbeid. Jeg fant noe som jeg følte at jeg mestret, og fikk troen på meg selv, sier hun.

Bråket rundt Giske

Da Trond Giske enstemmig ble innstilt som fylkesleder i Trøndelag Arbeiderparti i august, ble det intern strid i partiet og på årsmøtet i fylkeslaget. Trøndelag AUF trakk støtten til innstillingen, og den ble vraket av valgkomiteen da det dukket opp nye varsler og opplysninger om Giskes oppførsel overfor unge kvinner i partiet. Da Giske kunngjorde fra talerstolen i Steinkjer på årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti at han trakk seg fra politikken, gikk flere av AUF-erne, både i møtelokalene i Steinkjer og Trondheim, ut av lokalene i protest. De mente at Giske ikke har erkjent at han har trakassert unge kvinner. Fra talerstolen sa Julie Indstad Hole i Trøndelag AUF at «endelig kom metoo til Trøndelag». Sandra Åberg Kristiansen hadde meldt forfall til årsmøtet fordi hun var nyforelska og skulle være med kjæresten sin.

Det er ingen som går ut fra et møte for moro skyld. Man gjør det fordi man mener at nok er nok, sier hun.

Sandra Åberg Kristiansen har hyllet partikollega og styremedlem i Trøndelag Ap, Sandra Skillingsås, for motet hun viste da Skillingsås fortalte offentligheten hvordan det var å jobbe i apparatet rundt Trond Giske gjennom flere år. Det er en historie om maktmisbruk og fryktkultur. Dette tegner et bilde av hvor vanskelig det har vært å si ifra i Trøndelag Ap, sier Sandra.

Konflikten rundt Giske har skapt mye uro i Ap og fagbevegelsen. Mange mener at han snakket politikk slik at folk forsto budskapet, og at han snakket fagbevegelsens saker. Sandra mener at dette vitner om at fagbevegelsen har behov for større representasjon i politikken.

– Det er det jeg sitter jeg igjen med mest av alt. Vi trenger flere i Arbeiderpartiet fra fagbevegelsen, og som snakker arbeidsfolk sin sak, mener hun.

Mye ugjort

Det er en overgang å gå fra å være klubbleder til å bli en sentralt tillitsvalgt. Det har Sandra Åberg Kristiansen merket. Sakene er større og angår flere mennesker, og hun kommer ikke like tett på menneskene som hun gjorde som klubbleder.

Pandemien har gjort ungdomsarbeidet i EL og IT Forbundet utfordrende. En ungdomsleder med hjemmekontor får ikke utført vervet akkurat slik hun hadde planlagt. Hovedoppgaven hennes er å skape engasjement lokalt og sentralt. Sandra ønsker å skape en enda bedre ungdomsbevegelse å gå inn i, enn den hun tok del i. Sandra begynte å reise rundt for å prøve seg i yrker der EL og IT-ungdommen jobber. Hun har prøvd seg som heismontør og energimontør. Det er avgjørende at en leder opplever hverdagen til dem hun er leder for, sier Sandra. Det gjenstår fortsatt mange yrker å prøve.

– Koronaen har satt en stopper for mange av planene vi har hatt i ungdomsutvalget. Nå sitter jeg som leder for EL og IT-ungdommen fram til neste sommer. Men jeg har mye ugjort i dette vervet, så vi får se hva som skjer. Nå er det heldigvis ikke jeg som skal avgjøre hvem som blir valgt som leder, sier Sandra Åberg Kristiansen.

Les også: Medlemsboom i LO: 20.000 nye medlemmer i år