Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Mer enn en halv million arbeidstakere mangler fullført videregående utdanning i dag.

– Flest mulig i norsk arbeidsliv må få en kompetanse som tilsvarer minst fullført videregående for å kunne møte økte omstillingskrav.

Det sier Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

Nylig ble det satt ned et partssammensatt utvalg som skal foreslå en kompetansereform for arbeidslivet. Her skal LO-sekretær Trude Tinnlund delta.

Dermed er LO i gang med å oppfylle et av punktene i sitt eget handlingsprogram, hvor det heter at «Norge trenger en kompetansereform som motvirker ulikhet, og som sikrer alle reelle muligheter for livslang læring som kvalifiserer til et arbeidsliv i endring».

Livslang læring

Hittil har folk tatt utdanning i ung alder og klart seg med denne kompetansen stort sett resten av livet. Slik blir det ikke i framtida.

Det grønne skiftet er én av grunnene til at vi vil trenge en større omstillingsevne i framtida.

«At folk har kontinuerlig mulighet til å utvikle sin kompetanse er viktig både for Norges konkurransekraft og for den enkelte», heter det i pressemeldingen fra regjeringen.

– Vi må i en større grad legge til rette for læring hele livet. Det må skje i et samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, universiteter, høyskoler, fagskoler og kanskje staten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Grønn omstilling

Vi har ikke i dag all den kompetansen som trengs for å lykkes med den grønne omstillingen.

Det fastslår Kompetansebehovsutvalget, som nylig la fram rapporten «Fremtidige kompetansebehov. Utfordringer for grønn omstilling i næringslivet».

«En rask og omfattende grønn omstilling kan skyve flere ut av arbeidslivet og dermed medvirke til økte sosiale forskjeller, dersom aktører og myndigheter ikke er godt nok forberedt og har lagt tilstrekkelig til rette for gode omstillinger», påpeker utvalget.

Sju utfordringer

Rapporten peker på sju utfordringer for kompetansepolitikken for at vi skal lykkes med det grønne skiftet:

1.    Mangel på ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere kan bremse den grønne omstillingen.

Dette er yrkesgrupper som er helt sentrale i å utvikle ny teknologi og etablere nye næringer. Fortsatt høy aktivitet i olje- og gassnæringen kan føre til at kompetent arbeidskraft bindes opp her i stedet for å fylle behovene i fornybarnæringene.

2.    Konkurransen om kompetent arbeidskraft øker.

Vi har allerede mangel på kompetent arbeidskraft, og denne vil bare forsterkes framover.

3.    Deler av befolkningen har svak grunnkompetanse og vil dermed ha vanskeligere for å håndtere omstilling.

En femtedel av de yrkesaktive har svakt kompetansegrunnlag for å håndtere omstilling, heter det i rapporten. Mange av disse har har ikke fullført videregående opplæring. Store omstillingsprosesser øker faren for arbeidsledighet og utenforskap for dem med lav kompetanse.

4.    Systemene for livslang læring, etter- og videreutdanning er ikke gode nok.

Dagens system for livslang læring er for svakt og fragmentert. Mange arbeidstakere opplever at tilbudene er mangelfulle eller at de ikke lar seg kombinere med jobb. 

5.    Kompetanseutvikling for grønn omstilling må ikke forsterke de sosiale forskjellene.

Mulighetene for å utvikle kompetansen sin er dårligere i de delene av arbeidslivet der få er organisert. Det kan forsterke de forskjellene i arbeidslivet, som allerede finnes.

6.    Grønn omstilling øker behovene for fleksibilitet og tilpasning i utdanningssystemet.

Det er behov for lokalt handlingsrom i utdanningssystemet, men også nasjonal styring.

7.    Det mangler helhetlig kunnskap om kompetansebehovet ved grønn omstilling.

Yrkesfaglig kompetanse

Rapporten foreslår ikke på egne tiltak, men underbygger behovet for en langtidsplan for livslang læring.

Utvalget som skal jobbe med en kompetansereform, derimot, skal blant annet utrede ulike virkemidler for å få flere til å ta etter- og videreutdanning og legge til rette for læring i arbeidslivet.

– Kompetansebehov knyttet til det grønne skiftet må få en sentral plass i begge disse løpene, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

Samtidig er behovene for kompetanse som følge av det grønne skiftet, ikke veldig forskjellig fra behovene som følger av andre tunge trender som påvirker arbeidslivet, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.

Det er blant annet et stort behov for yrkesfaglig kompetanse på alle nivåer.

Tinnlund mener også det er behov for mer langsiktighet i kompetansepolitikken, herunder finansiering, for å være føre var både i utviklingen av politikk og samarbeidet i arbeidslivet.

Nødvendig partssamarbeid

Andelen organiserte arbeidstakere har falt i de fleste europeiske land de siste tiårene. I Norge er rundt halvparten av arbeidstakerne organisert i en fagforening.

Dette er også en utfordring i arbeidet med livslang læring, fordi det krever et samarbeid blant annet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

Trude Tinnlund mener også at klimarelevante hensyn må inkluderes i arbeidet med tariffavtaler.

– Det er viktig for at vi skal få til gode og nødvendige omstillinger, mener Trude Tinnlund.