RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Hets og uthengning på nettet er noe stadig flere norske arbeidstakere må forholde seg til. Lærere, politimenn, ansatte i barnevernet og i Nav er bare noen av yrkesgruppene som kan oppleve at navn, bilde, adresse og stygge kommentarer spres på nettet.

– Den som skriver eller deler noe på internett, er ansvarlig for innholdet. Ja, vi har ytringsfrihet, men vi kan ikke ansvarsfritt skrive hva vi vil om andre mennesker.

Det sier Rannveig Bakke Tvedten, juridisk rådgiver i Datatilsynet.

Datatilsynet fører ikke statistikk over saker som gjelder arbeidstakere som krenkes på nett, men ifølge Bakke Tvedten mottar de slike henvendelser jevnlig. Mange lurer på hvordan de kan få fjernet beskyldninger og hets som er publisert på nettsider, blogger eller i sosiale medier.

Les også: Lars Erik inviterer netthetsere på kaffe

Trusler er straffbart

Datatilsynet er tilsynsmyndighet for personopplysningsloven. De veileder i saker som gjelder krenkelser, og kan fatte vedtak om at ytringer på nettet, som er i strid med loven, skal rettes eller slettes. Gjelder det trusler eller andre straffbare handlinger, anbefaler tilsynet å melde saken til politiet.

– Ytringsfriheten på nettet er vid, og en del ting må man nok leve med. Men det går en grense, sier Bakke Tvedten.

I mange tilfeller går denne grensen ved personangrep som bærer preg av ren hets og sjikane. Hva som er et brudd på personopplysningsloven, må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Les også: Barnevernleder frykter ansatte vil vegre seg mot de vanskeligste sakene

Må ha samtykke

Lovens hovedregel er at å publisere personopplysninger på nett, krever samtykke fra den det gjelder. Dette gjelder også bilder og lydopptak. Dersom offentliggjøringen anses å ha et «utelukkende journalistisk formål», kan den imidlertid være lovlig. Og i ytringsfrihetens navn tolkes denne bestemmelsen vidt. Også privatpersoner som har en blogg eller en nettside kan falle inn under «journalistiske formål».

– I slike tilfeller ser vi på helheten. Er innholdet noenlunde balansert framstilt? Har motparten fått mulighet til å ta til motmæle? Finnes det en rapporteringsfunksjon? Står det en navngitt administrator bak bloggen, eller er den anonym? Det journalistiske unntaket fra personopplysningsloven skal ikke være et vern for eder og galle.

I fjor vår ble nettsiden «minlarer.no» lagt ned etter at Datatilsynet hadde slått fast at nettstedet ikke var å regne som «utelukkende journalistisk virksomhet» og at de ansvarlige dermed måtte følge personopplysningsloven. På nettsiden kunne elever gi anonyme vurderinger av navngitte lærere, og mange av kommentarene grenset til ren sjikane.

Les også: Jørgen og kollegaene hans blir skjelt ut nesten daglig

– Ta kontakt

På sosiale medier spres imidlertid bilder og kommentarer raskt, og mange poster innlegg anonymt eller under falske profiler. I praksis kan det derfor være vanskelig å ivareta sine rettigheter, vedgår Bakke Tvedten.

– Det kan være en lang vei å gå for å få ting fjernet, og det er ikke alltid man når fram. Vi vil likevel oppfordre folk til å si fra og ta kontakt med de instansene som kan hjelpe.

Datatilsynet har ikke kapasitet til å behandle enkelthendelser på sosiale medier, men gir gjerne råd og veiledning om hvordan man selv kan gå fram. I større, prinsipielle saker kan Datatilsynet fatte vedtak om sletting.

Les også: Flere opplever vold og trusler på jobben

Dette sier lovverket

Trusler: Trusler er straffbart enten de formidles ansikt til ansikt eller over nettet. Forutsetningen er at trusselen er «egnet til å fremkalle alvorlig frykt». Straffelovens § 263.

Oppfordring til straffbar handling: Kan straffes med bot eller fengsel på inntil tre år. Dette innebærer for eksempel at å oppfordre til vold på nettet kan medføre straff. Straffelovens § 183.

Hensynsløs atferd: «Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år», heter det i straffeloven. Denne bestemmelsen kan være aktuell dersom man utsettes for alvorlige og gjentatte krenkelser. Straffelovens § 266.

Krenkelse av privatlivets fred: Bestemmelsen setter forbud mot å offentliggjøre opplysninger om en persons privatliv, uten å ha samtykke eller aktverdig grunn til å gjøre det. Dette kan for eksempel gjelde dersom noen publiserer bilder av barna dine, fra private fester du har vært på, eller utleverer sensitive, personlige forhold, som seksuell legning. Alvorlige krenkelser kan medføre straff. Straffelovens § 267.

Ærekrenkelser: Ærekrenkelser er ytringer som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme. Å fremme beskyldninger som er sanne, er i utgangspunktet ikke i strid med loven. I fjor høst ble ærekrenkelser tatt ut av straffeloven. Skadeserstatningsloven § 3-6 a.

Brudd på personopplysningsloven: Personopplysninger er opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson, slik som navn, adresse, telefonnummer og helseopplysninger. Også opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger, som hvor du beveger deg i løpet av en dag. Å publisere personopplysninger er i utgangspunktet ikke tillatt uten samtykke fra den det gjelder. Dette gjelder imidlertid ikke for «journalistiske formål», noe som rettslig sett tolkes vidt.

Kilde: Datatilsynet, Lovdata