Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Er du selvstendig eller ansatt? Se vår sjekkliste:
Skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker kan være vanskelig å trekke, men har stor betydning når det kommer til inntekt og rettigheter. Er du i tvil? Dette sier jussen.
Lene har det siste halve året vært hyret inn som konsulent av en mellomstor bedrift. Hun har eget enkeltmannsforetak og fakturerer for arbeidet hun gjør. Hun har ikke andre oppdragsgivere, og oppgavene hun gjør, ligner mye på det andre, ansatte i bedriften utfører. Er det lovlig?
Følg oss på Facebook og Twitter
Dersom man er usikker på om en oppdragstaker egentlig skulle ha vært ansatt, er det særlig to spørsmål en kan stille seg, sier Nina Kroken i LOs juridiske avdeling:
• Hvem har instruksjonen over arbeidet?
• Hvem har ansvar for resultatet?
Hvis svaret på disse to spørsmålene er oppdragsgiver, er det stor sannsynlighet for at oppdragstakeren ikke skulle vært oppdragstaker, men ansatt.
— Selger du resultatet, eller selger du arbeidskraften din? Det er et godt kontrollspørsmål, sier Nina Kroken.
Som næringsdrivende står du vanligvis ganske fritt til å styre arbeidshverdagen din. Rammene for oppdraget vil være definert i oppdragskontrakten, men i utgangspunktet kan du selv styre når du skal jobbe og når du skal ha fri, du kan vanligvis sette bort arbeidet til andre og er ansvarlig for resultatet du leverer. Det betyr også at oppdragsgiver kan kreve erstatning dersom det du leverer er mangelfullt.
Her bestiller du nyhetsbrevet vårt:
Sjekklistene i faktaboksene kan være til god hjelp. Det er imidlertid helheten i oppdraget som avgjør om det dreier seg om et arbeidsforhold eller om en skal regnes som næringsdrivende. At Lene bare har én oppdragsgiver, er for eksempel ikke grunn nok alene til å hevde at det dreier seg om et ansettelsesforhold. Men dersom Lene i tillegg må være på jobb klokka åtte hver dag, ikke kan ta fri når hun vil, eller sette inn vikar ved behov, er det grunn til å stille spørsmålstegn ved «næringsvirksomheten».
Er du i tvil, bør du ta kontakt med forbundet ditt, oppfordrer Kroken.
Les også: Flere blir næringsdrivende ufrivillig
For om en regnes som næringsdrivende eller ansatt, kan bli svært avgjørende den dagen en blir syk, skader seg på jobb eller ikke får flere oppdrag.
Arbeidsmiljøloven, ferieloven, lønnsgarantiloven og loven om yrkesskadeforsikring gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende. Det betyr for eksempel at dersom arbeidsgiver går konkurs, kan du som arbeidstaker ha krav på å få dekket lønn og pensjon. Dersom det samme skjer deg som selvstendig næringsdrivende, har du ingen lønnsgaranti å vise til. Og blir du arbeidsledig, vil du som arbeidstaker ha krav på dagpenger fra Nav, mens selvstendig næringsdrivende normalt ikke har rett på slik stønad.
Les også: Industri Energi åpner døra for selvstendig næringdsdrivende
Etter arbeidsmiljøloven er man enten ansatt eller næringsdrivende. Arbeidsmiljøloven gjelder kun for arbeidstakere, ikke for næringsdrivende.
Men i trygderetten finnes det også en mellomkategori, nemlig ikke-ansatte arbeidstakere. Dette er arbeidstakere som mottar lønn uten å være ansatt i fast eller midlertidig stilling. Det dreier seg gjerne om personer som utfører enkeltstående arbeidsoppdrag uten at arbeidet er ledd i næringsvirksomhet. I en del bransjer kalles de frilansere.
«Frilanser» er et vanskelig begrep fordi det i dagligtalen brukes om så mye forskjellig, forklarer Kroken. I spørsmål som angår blant annet sykepenger, dagpenger, yrkesskadeforsikring og skatt, må en derfor skille mellom det å være næringsdrivende og det å være ikke-ansatt arbeidstaker.
Ikke-ansatte arbeidertakerne har flere rettigheter etter folketrygdloven enn næringsdrivende, men ikke like mange som ansatte arbeidstakere. For eksempel har ikke-ansatte arbeidstakere rett til full lønn ved sykdom, men først etter 16 dagers fravær. Ikke-ansatte arbeidstakere har også rett på dagpenger ved arbeidsledighet.
Les også: Næringsdrivende kunstnere taper i lønnskampen
Selv om selvstendig næringsdrivende ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven, er ikke oppdragsgiver fritatt alt ansvar, minner Nina Kroken om. Paragraf 2-2 i arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgiver må sørge for at også innleide eller selvstendige oppdragstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har med andre ord et HMS-ansvar også for andre enn egne ansatte.