Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Borgarting lagmannsrett skal avgjøre om de tre Wolt-budene Espen Utne Landgraff, Orlin Mitkov Ognyanov og Yechezkel Yehudah Dominitz skal klassifiseres som oppdragstakere eller arbeidstakere.

Wolt mener budene er selvstendige oppdragstakere. Budene selv mener de i realiteten er arbeidstakere og har krav på fast ansettelse.

Sakens kjerne er en av de få tingene partene er enige om.

VIL HA ANSETTELSER: Woltbudene Espen Utne Landgraff og Orlin Mitkov Ognyanov mener de er arbeidstakere.

Martin Guttormsen Slørdal

I fjor vant de tre sykkelbudene saken mot Wolt i tingretten. I dommen står det at de tre budene skal ha faste ansettelser med ulik stillingsprosent. Wolt anket dommen, og denne uka møtes partene i retten igjen.

Viktig for flere enn Wolt

Elisabeth Stenersen er daglig leder i Wolt Norway. Hun sier til LO-Aktuelt at saken i Borgarting lagmannsrett er viktig for flere selskaper enn Wolt Norway.

– Det er den første saken med disse spørsmålene etter endringene i arbeidsmiljøloven. Dette er også den første saken i vår industri, og den er derfor viktig for flere enn Wolt, sier Stenersen.

KJEMPER FOR Å BEHOLDE FLEKSIBILITET: Elisabeth Stenersen sier at de fleste av Wolt-budene ønsker å være oppdragstakere.

Martin Guttormsen Slørdal

I 2024 ble arbeidsmiljøloven endret. Her ble det presisert at lovens utgangspunkt er at den som utfører arbeid, er arbeidstaker – med mindre oppdragsgiver kan gjøre det «overveiende sannsynlig» at personen faktisk er oppdragstaker og ikke arbeidstaker.

Elisabeth Stenersen sier at fleksibiliteten i modellen Wolt bruker, fungerer godt både for selskapet og gjør den attraktiv for flesteparten av budene.

– Det sitter tre bud her, men vi har over fire tusen aktive bud. Majoriteten av dem har kommunisert gjennom flere undersøkelser at de setter pris på denne modellen. En av hovedgrunnene er fleksibiliteten til å jobbe akkurat når de vil, og hvor lenge de vil – en type jobb som ikke finnes så mange andre plasser i samfunnet, og i hvert fall ikke der det er faste ansettelser, sier Stenersen.

Behov for vern

Det er LO-advokatene Rune Lium og Lars Christian Fjeldstad som bistår Wolt-budene i lagmannsretten. Lium tok opp at behovet for vern er sentralt når det gjelder arbeidstakerbegrepet.

En arbeidstaker er vernet av arbeidsmiljøloven og har rett på blant annet sykepenger, feriepenger og pensjonsopptjening. En oppdragstaker eller selvstendig næringsdrivende er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven og må dekke sykepenger, pensjonssparing og feriepenger selv.

Lium mener budene har en stor grad av behov for vern når de jobber.

– Stor fleksibilitet hjelper ikke på vernebehovet når du er i jobb. Budene er avhengig av inntekt, og fleksibilitet på når du skal jobbe, har begrenset betydning, sa Lium i retten.

MENER BUDENE MÅ HA VERN: LO-advokatene Rune Lium (th) og Lars Christian Fjeldstad i samtale med Woltbud Espen Utne Landgraff.

Martin Guttormsen Slørdal

Lium tok opp det LO-advokatene mener er urimelige kontrakter, der Wolt har all makt overfor budene.

Han argumenterte med at budene har behov for stillingsvern, at det ikke er noe systematisk HMS-arbeid i Wolt, og heller ingen oppfølging av sykefravær.

Lium stilte også spørsmål ved håndteringen av yrkesskader blant Wolt-bud. LO-advokaten mente blant annet at forsikringene budene får når de blir Wolt-partnere, ikke er det samme som en yrkesskadeforsikring.

Ikke underlagt kontroll, styring og ledelse

Å være underlagt styring, kontroll og ledelse er tre hovedkriterier etter arbeidsmiljøloven for å bestemme om du er en arbeidstaker eller ikke.

Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt Norge, har tidligere uttalt at Wolt mener «dommen bygger på både en feil vurdering av bevisene og feil lovanvendelse».

Advokatene Stein Kimsås-Otterbech og Hans Jakob Jensvoll fra Advokatfirmaet Thommessen AS fører saken for Wolt.

WOLTS ADVOKAT: Stein Kimsås-Otterbech

Martin Guttormsen Slørdal

I lagmannsretten listet de opp en rekke argumenter for hvorfor Wolt mener det er riktig at budene skal klassifiseres som oppdragstakere:

• Det er frivillig å laste ned appen.

• Frivillig å registrere seg som Wolt-bud.

• Det er ingen krav til at budene må stå til disposisjon for Wolt.

• Budene har frihet til å avslå så mange oppdrag de ønsker, uten at dette får konsekvenser.

• Budene har ingen juridiske plikter overfor Wolt.

Advokat Kimsås-Otterbech påpekte at selv om kunder av Wolt – restaurantene – sender inn klage på budet, skal ikke dette påvirke budets mulighet til å få nye oppdrag.

Wolt har rutiner for å avslutte oppdragsforhold hvis et bud bryter med selskapets retningslinjer. Dette kan for eksempel handle om seksuell trakassering, rasisme, tyveri, bruk av dop eller alkohol.

PARTSFORKLARING: Espen Utne Landgraff fortalte om hvordan det er å være Woltbud i Oslos gater.

Martin Guttormsen Slørdal

Ønsker ikke å være et transportselskap

Daglig leder Elisabeth Stenersen forklarte i retten at Wolt er satt sammen av tre parter: En kunde som ønsker å få mat eller varer på døra, en restaurant eller butikk som ønsker å nå flere kunder, og Wolts budpartnere som kobles på for å levere varene.

– Vårt produkt er plattformen. Plattformen skal sette sammen tre likestilte partnere. Vi ønsker ikke å være et transportselskap med ansatte, like lite som vi ønsker å drive egen butikk. Vi ønsker å rendyrke at dette er en plattform og bruke teknologien og algoritmene til å styre dette for å skape den beste tjenesten, sa Stenersen i retten.

I retten er algoritmene i appen som Wolt-budene bruker, et sentralt tema.

Algoritmene har ulike parametere for hvordan oppdrag fordeles mellom budene. Men det er ikke noen måling eller vurdering av budene i appen, hevder Wolt.

Budene mener på sin side at de er underlagt styring, ledelse og kontroll gjennom algoritmene i appene, og at denne styringen også trenger menneskelig tilsyn.

Budene hevder også at Wolt kan styre når de vil sette ned godtgjørelser budene får på ulike oppdrag. Dette avviser Wolt.

Stenersen sier at den inputen selskapet gir til appen, først og fremst handler om klare retningslinjer for hvilke bud som skal få ordren.

Prisingen på leveringen er basert på at Wolt skal få noen til å ta ordren og få den levert.

Wolt-sjefen sier at selskapet ikke setter ned prisene når de har for mange bud til antallet tilgjengelige oppdrag.

– Så vidt meg bekjent sitter ikke vi og setter ned prisene fordi vi har for mange bud, sa Stenersen i retten.

Uenighet om kontakten med support

En del av Wolt heter Wolt Support. Support utgjør 115 ansatte i Norge. Tingretten konkluderte med at budene «inngår i en organisatorisk sammenheng» med supportavdelingen.

Tingretten mente at dette var et argument for at noe av arbeidet til budene ligger innenfor virksomhetens permanente arbeidskraftbehov, og dermed talte for at det er arbeidsforhold.

I lagmannsretten kunne advokat Stein Kimsås-Otterbech opplyse om at Wolt har laget en oversikt over 3,3 millioner bestillinger i Norge fra juli til november 2025.

Den viste at av 3,3 millioner bestillinger var det 415 tilfeller der support tok kontakt med bud på eget initiativ.

Wolt mener at dette motbeviser at denne avdelingen driver noen form for ledelse, styring eller kontroll av budene.

Kimsås-Otterbech sa til retten at Wolt Support ikke har noen styringsrett over budene. Poenget med tjenesten skal være å hjelpe kunder av restauranten, leverandøren av maten og budene med at maten kommer fram til avtalt tid.

LO-advokatene mener på sin side at Wolt Support overvåker budene i sanntid over hele byen.

Support avgjør om budene skal få kompensasjon når de venter på en levering, og de kan blokkere bud fra bestemte restauranter. Dette mener LO-advokatene utgjør styring, ledelse og kontroll fra Wolt.