TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Harald Hegland har jobbet tre år i Sector Alarm uten en eneste anmerkning. I januar ble han valgt til klubbleder, og argumenterte for at bedriften skulle opprette en tariffavtale. I mars gir bedriften ham avskjed. Firmaets beskyldninger er juks med timelister.

– Det kom som lyn fra klar himmel. De ville få meg raskest mulig ut da vi begynte å jobbe for at vi skulle få en tariffavtale, forteller Hegland til LO-Aktuelt.

– Er det ytringsfrihet for de ansatte i Sector Alarm?

– Nei, man må være varsom med hva man sier. Det er regulert. Det er ikke som det skal være, sier den tidligere klubblederen.

Les også: Går til søksmål mot Sector Alarm

Taushet er gull

I en pressemelding fra Elektrikernes fagforening i Trondheim beskriver de forholdene i Sector Alarm slik:

«De ansatte støtter selvsagt Harald som nettopp har blitt avskjediget. Men ingen tør å si det høyt. Den som ønsker å holde ut i Sector Alarm, lærer fort at taushet er gull.»

Pressetalskvinne Sissel Eckblad fra Sector Alarm sier på sin side at saken i Trondheim er en personalsak og ikke har noen ting å gjøre med at vedkommende er fagorganisert.

– Saken er en personalsak som oppstår helt uavhengig av om den aktuelle medarbeideren er lokal tillitsvalgt og/eller fagorganisert. Vårt reaksjonsmønster ville vært identisk helt uavhengig av om medarbeideren var organisert eller ikke. Utover dette ber vi om forståelse for at vi ikke kan debattere denne saken i media, sier hun til Nettverk.

Grunnloven

Ytringsfriheten i arbeidslivet er den samme som i resten av samfunnet, og er regulert av Grunnlovens § 100. § 100 gir alle rett til å uttale seg fritt og kritisk om alle offentlige forhold.

I et arbeidsforhold er det tre måter ytringsfriheten prøves. Det ene er internt. Er det rom for å kritisere interne forhold internt. Det andre er å kritisere interne forhold eksternt. Er det rom for å kritisere interne forhold i en virksomhet i offentlighet? Det tredje forholdet er å delta i den offentlige debatten om forhold som ikke gjelder din egen arbeidsplass.

Taushet eller å slutte

– Styringssystemet i Oslo-skolen krever en aktiv lojalitet, sier Simon Malkenes. Han er forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen» der han kritiserer Høyres skolepolitikk slik han har opplevd den som ansatt som lektor i skolen i høyrestyrte Oslo.

– Som lærer i Oslo-skolen er du pålagt å undervise etter et visst skjema. Tre ganger i året kommer min nærmeste leder inn i klasserommet med et skjema og krysser av for om du som lærer følger det skjemaet som er oppsatt, forteller Malkenes.

Han opplever at lærernes metodefrihet, frihet til å velge hvilken metode som gjør at elevene lærer best mulig, blir skjøvet til side. I stedet blir lærerne presset til å følge en skjematisk undervisning som er foreskrevet av skoleledelsen.

I VG svarer skolebyråd i Oslo, Anniken Hauglie, på denne kritikken med at «man kan ikke ha privatpraktiserende lærere i Osloskolen».

– Hvis du kritiserer den skjematiske undervisningen, blir du et problem, sier han.

Etter at han ga ut boka har han fått mange henvendelser fra ansatte i Oslo-skolen, som står overfor valget ikke å si noe eller slutte som lærer, forteller forfatteren.

Han er glad for at ytringsfriheten gjør det mulig å gi ut en bok, men at ytringsfrihet og kritikk har dårlige kår bak fasaden i Oslo-skolen.

Mange skolesaker

Når alle de vanlige kanalene er brukt opp, er siste mulighet Sivilombudsmannen.

Fafo-forsker Sissel Trygstad har sett på hvilke ytringsfrihetssaker som har vært behandlet hos Sivilombudsmannen mellom 2006 og 2013. De fleste sakene kommer fra skolesektoren. I de ni sakene der Sivilombudsmannen har offentliggjort beslutningen, har klager fått medhold. Ifølge ombudsmannens årsmelding kommer det inn rundt ti saker i året hvor offentlige ansatte mener de har blitt utsatt for en uberettiget reaksjon fra arbeidsgiver.

En sak gjaldt en skolenedleggelse der en av lærerne engasjerte seg aktivt mot vedtaket. Læreren fikk en irettesettelse fra arbeidsgiver. Her sier ombudsmannen at læreren «hadde rett til å ytre seg slik hun gjorde, og at skoleledelsens handlemåte hadde karakter av ulovlig inngrep i lærerens ytringsfrihet».

Større frihet

– De aller fleste opplever ytringsfriheten i dag som snevrere enn de grensene som mange arbeidsgivere setter. Problemet er ikke at folk uttaler seg for mye, men heller at de er for forsiktige, sier advokat Jon Wessel-Aas. Han har vært med i prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge» som var finansiert av Fritt ord, og som ble avsluttet rett før jul.

Wessel-Aas påpeker hvor viktig det er at offentlige ansatte bruker ytringsfriheten.

– Offentlig ansatte har ikke bare lojalitet overfor sin egen arbeidsgiver. De har også lojalitet overfor demokratiet. De har en særlig vid ytringsfrihet og det er ønskelig at de bruker sin kompetanse og deltar i den offentlige debatten, sier advokaten.

Han mener at vi aldri kommer til å få vite sannheten hvis vi bare lytter til politikerne som har sin politiske kapital å forvalte og sikter mot neste gjenvalg.

Han mener dette gjelder alle offentlig ansatte enten det gjelder leger som uttaler seg om helsevesenet, lærere om skolen eller sporveisansatte som uttaler seg om sikkerheten på T-banen.

Føler trange rammer

Fafo-forsker Sissel Trygstad var med på det samme prosjektet som Wessel-Aas. I sluttrapporten har hun skrevet kapittelet om ytringsfrihet og arbeidslivet.

– Det mest overraskende funnet her er at offentlig ansatte føler at de har trangere rammer for å ytre seg enn de som er ansatt i privat virksomhet, sier Trygstad.

– En kunne tenke seg at det var motsatt, at offentlig ansatte, med fellesskapet som arbeidsgiver, hadde videre rammer for ytringer, sier hun.

I en undersøkelse som ytringsfrihetsprosjektet har gjennomført, viser det seg at det er mange som opplever begrensninger i sin mulighet til å uttale seg. Tre av ti svarer at deres mulighet til å uttale seg begrenses av sine overordnede.

En av tre opplyser at deres arbeidsavtale begrenser deres rett til å uttale seg.

Varslere

I 2007 fikk arbeidsmiljøloven et nytt kapittel om varsling. Her blir det slått fast at alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, varslingen skal være forsvarlig, og det er forbud mot gjengjeldelse mot varslere.

Men loven pålegger også arbeidstaker å ytre seg. I paragrafen om medvirkning står det at en arbeidstaker som oppdager forhold som er farlige, har plikt til å si fra hvis en ikke kan rette på det selv.