ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Regjeringens ostehøvelkutt har høstet skarp kritikk fra fagbevegelsen siden det ble innført i 2015. Generelle kutt i statlige virksomheters drifsbudsjetter på 0,6, 0,7 og 0,8 prosent var ment å effektivisere staten.

Agenda har vurdert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) på oppdrag fra LO Stat.

Gjennom intervjuer, medieanalyse og litteratur, har Agenda kommet opp med tre konsekvenser av reformen, og tre forslag for å effektivisere bedre.

• Her kan du lese Agendas rapport i sin helhet

Funn

1. Det ene ankepunktet Agenda har er at ostehøvelkuttene er uforutsigbare, ettersom utgangspunktet på 0,5 prosent aldri har blitt resultatet etter at kjøpslåingen om budsjettet i Stortinget er ferdig.

Samtidig har det kommet ytterligere kutt i driftsbudsjettene, for eksempel på bakgrunn av overgangen til digital post.

2. Agenda mener også det er en fare for at kuttene skaper behov for større bevilgninger andre steder, for eksempel ved at kriminalomsorgen gjør mindre forebyggende arbeid, som igjen kan koste staten mye.

3. Det tredje punktet er at ostehøvelkuttene kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre større omstillinger i staten. Disse krever gjerne store investeringer, men kan igjen utløse større kostnadsreduksjoner.

• (6.12.16:) Regjeringen kutter i statsforvaltningen for å berge regjeringssamarbeidet

Løsninger

Agenda understreker at alle ønsker en best mulig offentlig sektor, og har gjennom intervjuene de har gjort sett at både ledelse og tillitsvalgte deler ønsket om å jobbe mer effektivt.

Ett av rådene til Agenda er at omstillingen krever langsiktige planer med klare mål, noe som må skje i god dialog mellom ledelse og tillitsvalgte.

Dessuten mener Agenda at det store spennet i offentlige tjenester, gjør at en tilpasset tilnærming er nødvendig. Effektiviseringspotensialet vil være svært ulikt mellom for eksempel statistikkproduksjon og møtet mellom fengselsbetjent og innsatt, eller brukeroppfølging i Nav.

Det siste rådet fra Agenda er å redusere rapporteringa i staten og gi mer tillit. Agenda mener mye tid går tapt på grunn av omfattende registrering og rapportering, uten at resultatene blir bedre.

• Få nyhetsbrevet vårt

– Ikke overrasket

LO Stat-leder Egil André Aas sier han ikke er overraska over det Agenda har funnet ut.

– Dette har vi påpekt ganske lenge. Det jeg mener er viktig, er at politikerne må ta inn over seg at dette ikke er måten å effektivisere på. Det vi trenger er en godt gjennomarbeida organisering og forutsigbar prosess, der fagbevegelsen gjennom de tillitsvalgte får reell innflytelse, sier Aas.

At regjeringa gjennomfører generelle kutt hos alle, mener Aas er en ansvarsfraskrivelse.

– Vi er ikke i mot omstillinger og effektiviseringer. Tvert i mot. Men vi er i mot slike skjematiske kutt. Det er en uklok strategi. Det er ingen politisk styring her, de tar bare ut penger. Noe jeg oppfatter som politisk feighet. Og når noen ikke klarer å levere, så skylder de på virksomhetene, sier Aas, og peker på domstolene som eksempel.

Økt antall saker fra politiet stopper opp i domstoler som må spare penger.

– Det har gått så langt at man ikke greier å ta unna sakene, og dermed kan det bli strafferabatter for kriminalitet. Det er ikke mer å hente nå, sier Aas.

• Kutt i domstolene gjør at stadig flere får strafferabatt, advarer Dommerforeningen

Aas sier de ansatte opplever ostehøvelkutten som ensidig bruk av pisk.

– Det er ikke noen gulrøtter her. Det er ingen positive insentiv for å drive fram gode og smarte løsninger. Slik som man for eksempel hadde i Forsvaret tidligere, da man fikk beholde pengene man sparte, sier Aas.

LO Stat-lederen tror staten kunne oppnådd større og bedre effektivisering om omstillinga hadde vært gjort på bedre vis.– På mange områder kreves det kompetanseoppbygging og investeringer for deretter å kunne oppnå innsparinger. Det har man ikke råd til å gjøre nå, selv om det kanskje ville gitt større gevinster enn de generelle rammekuttene, sier han.

Aas synes også uforutsigbarheten også oppleves svært negativ.

– Regjeringa har vært helt uforutsigbar. Når virksomhetene har klart å spare inn åres krav, blir de neste år møtt med enda mer. Det gir ikke et positivt signal til å gjøre ting smartere, konstaterer han.

Høyre og Frp har programfesta at kuttene skal fortsette, noe Aas ikke ser særlig lyst på.

– Til slutt vil dette garantert svekke kvaliteten på tjenestene som det stilles krav til skal leveres. Resultatet blir at man sparer seg «til fant». Løsningene for å nå innsparingskravene blir for eksempel å la stillinger stå ubesatt. Som igjen vil medføre mer arbeid på de som er igjen, og og i verste fall sykemeldinger som en konsekvens. Noe ingen er tjent med. Det er en ond sirkel, sier Aas, som legger til at de negative følgene bare vil bli forsterka for hvert år kuttene kommer.

– Nå må regjeringen bør lytte til dem som har skoene på, ikke videreføre sulteforingen slik de gjør nå, slår han fast.

– Effektivitetshemmende

NTL-leder John Leirvaag sier Agenda-rapporten bekrefter signalene forbundet får fra medlemmene.

– Mange etater har kommet i en situasjon de de enten må kutte folk, eller i investeringer som på lenger sikt kunne gitt større effekt. Dermed blir kuttene effektivitetshemmende, i steder for effektivitetsfremmende, sier han.

Leirvaag konstaterer at konsekvensene av kuttene varierer mellom virksomheter, og at noen av dem ikke vil merkes av innbyggerne før om en stund. Men om innsatte ikke blir lufta, eller at Nav-rådgiverne ikke har tid til å gi skikkelige råd, frykter Leirvaag både for dårligere tjenestetilbud og for rettssikkerheten til brukerne.

– Kuttene rammer både arbeidskraftintensive etater, som fengsler, der du må ha et visst antall folk. Der er det ikke lett å kutte. Og så har du Skatteetaten, som allerede har tatt ut ekstremt mange effektiviseringsgevinster, og som ikke har dette rommet lenger. De har gjort jobben, men får likevel kuttet. Det blir straffa dobbelt, sier Leirvaag.

Han understreker at alle er enige om at pengene skal brukes mest mulig effektivt, men legger til at dette er en prosess som skjer på arbeidsplassene hver eneste dag. Leirvaag etterlyser også en helhetlig og langsiktig plan for effektivisering.

– Vi kan ikke bare omstille oss og ta i bruk digitale løsninger, uten å ha en plan for hva som skal skje med de ansatte. Det må være en plan for hvordan disse skal kunne fortsette i arbeidslivet, sier Leirvaag, og minner om at det er fryktelig dyrt å ha folk gående arbeidsledige.

Måten kuttene kommer på, flate og generelle for alle statlige virksomheter, har NTL advart mot hele tiden.

– Omstillingene kommer av prosesser i hver enkelt virksomhet, og skjer derfor uten politisk prioritering. Det er krevende at politikerne abdiserer fra ansvaret. Det virker jo som Høyre og Frp skal fortsette med dette i en ny periode. Heldigvis har vi fått meldinger fra opposisjonen om at de ikke ønsker det, men heller gå i en dialog med de ansatte og legge til rette for økt omstilling og innovasjonsevne, sier NTL-lederen.

Leirvaag sier ostehøvelkuttene er den største bekymringen blant egne medlemmer nå, spesielt når den parres med konkurranseutsetting og et overdrevent rapporteringsregime.

– Det blir krevende å finansiere de offentlige utgiftene framover. Men når man samtidig kutter ned inntektsgrunnlaget gjennom skattekutt, forsterkes denne effekten, minner han om.

Feil vei å gå

Forbundsleder Rita Bråten i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund har advart mot kuttene i kriminalomsorgens driftsbudsjetter lenge.

ADVARTE: Rita Bråten, leder av Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund, har advart mot kuttene i driftsbudsjett fra dag én.

Ole Palmstrøm

– Jeg synes at de har fått frem poenget i forhold til at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ikke er veien å gå hvis en skal få en bedre kriminalomsorg, sier Bråten.

De mange vaktene der det ikke settes inn folk, mener Bråten er en uheldig utvikling.

– Rapporten bekrefter videre det NFF har hevdet at kuttene må skje ved nedbemanning, noe som går ut over den jobben som ansatte skal gjøre i forhold til innsatte og domfelte. Dette gjelder både i fengslene og i friomsorgen, sier hun.

• 1048 voldsepisoder mot ansatte i norske fengsler i 2016
• Frp: Kuttene i kriminalomsorgen skal evalueres
• Ap vil stanse ostehøvelkuttene i kriminalomsorgen

– Skaffer handlingsrom

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet sier de ikke har studert rapporten i detalj, men mener mange av argumentene ikke bunner i reelle forhold, og at anbefalingene som kommer lar seg gjennomføre innenfor ABE-reformen og dagens stystemer.

– ABE-reformen er viktig fordi den skaffer til veie handlingsrom til nye viktige politiske reformer. Selv om det er krevende å kutte i egne budsjetter, må alle som forvalter fellesskapets midler hele tiden spørre: Kan vi jobbe smartere? Spørsmål om hvordan den enkelte etat løser sine oppgaver, må rettes til det enkelte fagdepartement. Vi har tillit til at ulike deler av statsforvaltningen klarer å prioritere og løse sine oppgaver på en god måte, sier Næsje.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp)

Rune Kongsro/regjeringen.no

Han avviser at reformen er uforutsigbar, og viser til at regjeringen sier det er en fast del av de årlige budsjetprosessene.

– Det er imidlertid riktig at satsen er økt under budsjettbehandlingen i Stortinget på høsten. Økningene har imidlertid vært moderate, sier han.

Han er enig i at kutt som svekker kvaliteten på tjenester kan utløse behov for større bevilgninger i andre deler av statsbudsjettet. Men han mener reformen åpner for at ressursene kan flyttes til der det er utfordringer.

– Departementene har muligheter til å omprioritere innenfor sin ramme og fremme satsingsforlag for å tilføre midler til områder der det er behov for å øke kvaliteten og å møte for eksempel økte ventelister.

Han er ikke enig i at reformen kan forsinke større omstillinger i staten:

– Større omlegninger må planlegges og eventuelt tilføres nødvendige ressurser. Samtidig ligger det muligheter i dagens bevilgningssystem til å kunne gjennomføre investeringer som gir innsparinger på sikt. ABE-reformen legger ikke noen begrensninger på dette, sier han.

Til Agendas tre forslag, sier Næsje at ABE-reformen ikke er til hinder for langsiktige planer for digitalisering, men tvert i mot frigjør midler til dette. Han mener også at ABE-reformen innebærer mindre rapportering, og viser til at virksomhetene er ansvarlige for å gjennomføre innsparingene, uten at de har en rapporteringsplikt for det.