Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

I kjelleren hos Posten Brings gigantiske logistikksenter på Tiller utenfor Trondheim er det oppstilt 130 ladepunkter på rekke og rad.

Her kan de elektriske varebilene lade samtidig. På uteområdene finnes det også elleve ladepunkter for lastebiler. Posten Bring skal fase ut alle fossile kjøretøy.

De er i rute så langt, og kanskje helt fram til 2027. Etter det er det usikkert, forteller terminalsjef Leif Arne Østvang.

– Det kommer en kraftmangel, og dette må opp på den politiske agendaen, sier Østvang.

Det er ikke nok tilgjengelig fornybar kraft til å gjennomføre de grønne planene til konsernet på Tiller, ifølge Østvang.

– Vi har nok tilgjengelig kraft per i dag, men det langsiktige målet vårt er 30 flere ladepunkter til lastebiler på Tiller. Den strømmen har vi ikke i dag, sier Leif Arne Østvang.

Kraftunderskudd

Nylig lanserte LO og NHO rapporten Kraftløftet Trøndelag, i Trondheim. Den er laget av konsulentselskapet Thema Consulting, og slår fast at Trøndelag risikerer få et underskudd av produsert kraft innen få år.

Tallene viser at det årlig produseres rundt 13 terrawattimer (TWh) med kraft i Trøndelag i dag. Forbruket ligger på rundt 10,7 TWh. I et år med normalvær ligger kraftoverskudd i Trøndelag på rundt 2,5 TWh.

Slår man sammen de kommende forespørslene fra bedrifter i regionen til det lokale nettselskapet Tensio, og bedrifter som står i kø for å koble seg på strømnettet til Statnett, vil det gi økning i årlig kraftforbruk på mellom 15 og 20 TWh.

Samtidig er det varslet en økning i den årlige kraftproduksjonen på 1,7 TWh. Det går mot et stort kraftunderskudd i Trøndelag innen få år, ifølge rapporten.

Posten Bring på Tiller produserer 22 prosent av energien de bruker, selv. Den kommer fra solceller på taket. Det må flere bedrifter belage seg på, ifølge rapporten til LO og NHO.

Martin Guttormsen Slørdal

Gjelder flere regioner

Det er så langt presentert totalt ni Kraftløftet-rapporter etter fylkesinndeling. De to siste er snart klare.

Alle peker på at behovet for kraft er større enn dagens kapasitet. Det kommer også frem at det er manglende kapasitet på kraftnettet.

Fra nord til sør roper regionale LO- og NHO-ledere varsku om kraftunderskuddet. Flere bedrifter gjør det samme.

Torgeir Hjertaker er fabrikkdirektør hos Denofa i Fredrikstad. De produserer ingredienser til mat og fôr fra soyabønner, og bruker mye strøm i produksjonen.

Han er bekymret for framtida.

– Vi er bekymret for mangelen på kraft og mangelen på overføringskapasitet på nettet, sier han.

Fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker er bekymret.

Tonje Paulsen Solem

Denofa-fabrikken er elektrifisert for å bruke ren vannkraft, men de tvinges til å bruke gass fordi overføringskapasiteten på nettet er sprengt.

For gassbruken må de betale avgifter som svir. Nabobedriften Kronos Titan har flagget deler av virksomheten til Tyskland for å komme unna dette.

Fabrikkdirektøren mener at regjeringen driver med ansvarsfraskrivelse og at flere arbeidsplasser kan gå tapt.

– De gjør for lite for sakte. Det er bare små justeringer og ikke nok til å nå klimamålene innen 2030, mener han.

– Må utnytte kapasiteten

Elisabeth Sæther er statssekretær i Olje- og energidepartementet. Hun skriver i en e-post til LO-Aktuelt at regjeringens mål er at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet.

«Vi må utnytte kapasiteten i dagens nett. Jeg er opptatt av at nettselskapene utnytter mulighetene som ligger i teknologiske og markedsmessige løsninger, samt muligheten for å kunne tilknytte forbruk på vilkår. Dette har jeg også utfordret Statnett og nettselskapene på og er glad for at bransjen også har fokus på dette.»

Videre skriver hun:

«I tillegg har RME (Regulerings-myndigheten for energi, red. anm.) anbefalt at nettselskapene må vurdere modenheten til aktører som før de tildeler kapasitet. Urealistiske prosjekter skal ikke utgjøre en barriere for realistiske prosjekter som kan gi verdiskaping og bidra til klimaomstillingen. Departementet vil følge opp anbefalingen med sikte på å sende et forslag på høring.»

På lengre sikt vil løsningen være å bygge ut mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering, ifølge Sæther. «Dette arbeidet er vi godt i gang med», avslutter hun.

Bedrifter kan forsvinne

Det foreslås en rekke tiltak som må settes inn for å produsere mer fornybar energi.

LO og NHO ønsker som regjeringens energikommisjon; mer av alt – raskere. De er enige om at det må bygges ut mer vind- og vannkraft.

Hvis ikke det settes inn tiltak mot det kommende kraftunderskuddet, vil det bli vanskelig for bedriftene i Trøndelag å gjennomføre det grønne skiftet. Det sier regionleder for LO Trøndelag, Kristian Tangen.

– Dette handler om klimaforpliktelsene våre, sier han.

Trøndelag risikerer å gå glipp av både nyetableringer og investeringer i det eksisterende næringslivet, mener regionlederen.

Bedrifter kan forsvinne til andre regioner eller ut av landet hvis det ikke gjøres noe, sier regionlederen.

Posten Bring får får åtte nye el-lastebiler i 2024 og fire til fra underleverandører.

Martin Guttormsen Slørdal

Flere tiltak må til

Energieffektivisering av bygg og solcelleanlegg på bygninger er et av de enkleste tiltakene å starte med, ifølge Tangen.

Men det må også mer kraftproduksjon til.

– Vi har mulighet til å ta noe mer ut fra vannkrafta ved å modernisere vannkraftverkene. Og vi må se på mulighetene for mer vindkraft, sier regionlederen, og understreker at det må tas hensyn til naturmangfold og reindrift.

Det er flere bedrifter enn Posten Bring som er bekymret for kraftsituasjonen i Trøndelag.

Bedriftene Verdalskalk og Wacker Chemicals frykter at de ikke får gjennomført omstillingene til en grønnere industri, og at konkuranseevnen med resten av Europa blir svekket.

Ut og lete etter strøm

Knut Marius Lydvo, leder i Fagforbundet Post Midt-Norge, stiller seg bak Posten Brings satsning på en rask omstilling for å kutte alle fossile utslipp.

Hvis det blir mangel på fornybar kraft i Trøndelag, må konsernet tenke alternativt for å lade opp lastebilene. Posten Bring kan ikke sitte og vente på at nettleverandøren skal gi dem mer kraft, de må ut og lete etter den.

Lastebilene må kanskje lade der det er tilgang på kraft og der de leverer varer og tjenester.

– Da må vi tenke nytt om hvordan vi planlegger arbeidstida og hviletid til sjåførene. Da må alt opp på bordet igjen, og det kan hende det koster mye med tanke på lønn, sier Knut Marius Lydvo.

Kraftmangel kan føre til at både arbeids- og hviletider til sjåførene endres, sier Knut Marius Lydvo.

Martin Guttormsen Slørdal

Krav om egenproduksjon

På industriområdet på Tiller ligger det mange bedrifter som er avhengig av kraft og som vil ha behov for mer av det i årene som kommer.

Her finner du blant annet Postnord, Rema Distribusjon, Askos regionlager og lageret til Coop Norge Handel.

Terminalsjefen Leif Arne Østvang tror alle disse aktørene har de samme intensjonene som Posten Bring.

Kraftbehovet for Tiller-området i årene som kommer, er mye større enn det Posten Bring har, opplyser han.

På taket til logistikksenteret ligger det solceller. I 2022 produserte de 22 prosent av det totale energiforbruket sitt sjøl.

– Det må snart komme strengere krav til egenprodusert strøm fra industribygg, mener Østvang.

Vindkraftpark på industriområdet?

Han tror det er mer hensiktsmessig at vindkraftverk bygges ut der industrien allerede er, som for eksempel på Tiller, mellom alle industribyggene.

– Her er naturen borte og vi har allerede støyen. Alle bedriftene her har behov for mer kraft. Jeg tror det gjør det mer spiselig å bygge ut vindkraftparker her, enn å gjøre det på Fosen, sier terminalsjefen.

Østvang sikter til vindkraftutbyggingen på Fosen og den pågående konflikten mellom staten og reindriftssamene i området.

Han tror elektriske kjøretøy vil blir mer effektive og bruke mindre energi i fremtiden. Dette vil bøte på noe av det kommende kraftunderskuddet. Østvang er tydelig på hva som må til for at Posten Bring skal klare sine målsetninger.

– Det må produseres og tilføres mer kraft hit. Den kraften må komme fra vind, vann og sol, sier Leif Arne Østvang.