Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Sissel M Rasmussen

sissel@lomedia.no

Hun setter tonen med en gang. På spørsmål om når hun er født, kommer det kjapt: – I 1972, EF-året. Jeg stemte selv under folkeavstemminga i -94. Jeg stemmer alltid. Borgerrettighetene har vi kjempa for, og da tar vi vare på dem også.

Henriette Selnæs er bestemt, men med et smil. Det er ingen tvil om hva hun mener.

Nylig gikk hun ut i media om smittesituasjonen for lærerne. «Jeg er ikke bare sint, jeg er forbanna, og det på vegne av alle lærere og skolepersonell i Norge», sa hun til TV Haugaland i Haugesund.

Grunnen er at lærerne får beskjed om helst ikke å bruke munnbind, og dersom noen likevel vil bruke beskyttelse, må de koste det selv.

Det foregår ikke ekstra vasking, og oppmøte praktiseres ulikt på den enkelte skole. Selnæs mener dette er urettferdig og ulogisk.

– Vi får altså ikke ta imot besøk hjemme, men kan bevege oss ut og inn av skolen og klasserommene med 500 elever. Når lærerne må bevege seg mellom klasser og grupper, blir ikke de ansattes smittevern godt nok ivaretatt, sier Selnæs.

Rogalands lærerstand har fått en leder med kraft i mer enn bare ben og armer.

Ikke prioritert: Regjeringen og FHI skeptiske til Aps krav om å prioritere lærere i vaksinekøen

Barndomstraumene

Henriette Sofie er født i Trondheim og bodde der til hun var fem, sammen med mor, far og lillebror Børre, som var to år yngre. Etter et kort opphold i Oslo, flyttet de med sine gamle 68’er-foreldre til det mørkeblå Nøtterøy i Vestfold.

– Det gikk fint å snakke trønder i Oslo, men ikke på Nøtterøy. Jeg tror vi ble sett på som rare. Mens vi bygde hus, bodde vi i en hytte på 50 kvadrat i fem år. Vi hadde utedo og brukte dusjen på yrkesskolen, der pappa var lærer. Børre og jeg lekte i gymsalen, mens mor dusjet og barberte leggene.

HARALDSVANG: Henriette Selnæs er lærer ved Haraldsvang skole i Haugesund.

Sissel M. Rasmussen

Henriette var 2-klassing da hun kom til Nøtterøy. Mobbingen startet tidlig. Det var både fysisk og psykisk. Hun lå på ryggen og ble slått og spytta på. At hun var verbal og kunne ord og vendinger de ikke kunne, gjorde ikke saken bedre. Det trigget heller.

– Jeg var aldri noens førstevalg, kan du si, sier Henriette, som søkte seg inn i bøkenes verden.

Hun har lest de fleste «Historien om»-bøkene og var tidlig opptatt av religion, men med en heller ateistisk tilnærming. Hun leste både gresk og norrøn mytologi.

– Det toppet seg da en gutt ringte hjem til oss og sa at de skulle sprenge huset vårt i lufta. Men det fantes jo bare fasttelefon på den tida, og det var mamma som tok telefonen. Det roa seg litt når de fikk politiet på døra. Mamma var beinhard, hun sto i stormen med meg.

På ungdomsskolen gikk det mer over til psykisk mobbing og utfrysing. På den tida leste hun tre bøker i uka og hadde nærmest fotografisk hukommelse.

Konsekvenser

Ungdomsskolelæreren bestreber seg på å være rettferdig i sin bedømmelse av elevene sine, uansett hvordan den personlige kjemien er. Er hun i tvil, ber hun andre lærerkolleger om å lese gjennom besvarelsen.

Selv opplevde hun, til tross for tidlig og godt utviklet språk, å få en toer i standpunktkarakter i norsk skriftlig, mens eksamen ga 4.

– Jeg lå i klinsj med norsklæreren min. Hun var leder i menighetsrådet, og jeg var militant ateist, ler Henriette.

På russekortet kalte hun seg Xanthippe, altså Sokrates’ unge kone – kjent for sin skarpe tunge og å være den eneste som noen gang har vunnet over Sokrates i en diskusjon.

– Jeg er opptatt av de lange linjene. Alt du gjør har en ringvirkning. Prinsipper har konsekvenser. Vi har antimobbeprogram på skolen. Jeg sier til elevene mine: «Du velger om du vil slå på noen i friminuttet. Kan du forsvare det? Og når du blir voksen og skal søke jobb, kanskje du møter denne personen igjen, eller samboeren eller faren til vedkommende. Tror du at du får den jobben da?»

NORGESMESTER: Henriette Selnæs har NM-medalje i Jiu Jitsu fra 2004.

Sissel M. Rasmussen

Haugesund forever

Da Henriette Sofie Selnæs kom til Haraldsvang skole i 2009, møtte hun en særdeles aktiv tillitsvalgt fra Skolenes landsforbund, Edgar Kåre Pettersen.

– Det var Edgar som vervet meg til SL. Han var en dedikert tillitsvalgt, som var opptatt av helheten, sier Selnæs.

Hun valgte Haugesund etter studiene i Bergen. Ikke minst på grunn av venninnen som bor på Bømlo. Deres vennskap ble avgjørende for valg av bosted.

På Universitet tok Henriette Selnæs grunnfag i religionsvitenskap og mellomfag i historie, inkludert Midtøsten-konflikten. Hun er såkalt adjunkt med opprykk, som betyr at hun ikke har lærerskole, men universitetsfag pluss pedagogikk. Selnæs har også jobbet tre år i barnevernet som miljøarbeider og skoleansvarlig, før hun ble lærer. Hennes undervisningsfag er engelsk og naturfag.

Budsjettkutt: Kommunene styrer mot kraftig underskudd. Verst går det ut over skolene

Valgfag selvforsvar

Unge Henriette vokste seg høy og sterk. Hun spilte fotball på det første jentelaget på Nøtterøy, med foreldrene som trenere. Senere ble det håndball, som hun har spilt mer eller mindre aktivt i 30 år. De unge, sterke guttene har stor respekt for læreren sin – 1,80 på strømpelesten og med NM-medalje i Jiu Jitsu fra 2004.

Hun har sørget for at de kunne ha selvforsvar i gym-timene på Haraldsvang skole, og tok med ektemannen Jostein som hjelpetrener. De to møttes gjennom kampsporten for fem år siden. Han er to meter høy og 110 kilo. Når Henriette legger ham i bakken, får respekten en tilleggsdimensjon.

– De har fått en utfordring – pluss i margen for å legge meg i bakken. Jeg har ikke akkurat brukt opp noen blyanter på dette, sier hun tørt, så langt har ingen klart det.

Da Jostein og Henriette giftet seg i 2019, stilte flere av guttene – da videregående-elever – som kelnere og sjåfører. Til sammen har de fire barn, to hver fra tidligere ekteskap.

BRUDEFERDEN: Da Henriette og Jostein giftet seg hadde de en liten seilas som var en parodi på brudeferden i Hardanger. Henriette satt på en fasttjoret stol på dekk. mens sjarken tøffet over Smedasundet til musikk fra Haisommer.

Sissel M. Rasmussen

Forbildene

Det er kvinnene som er de største forbildene for Henriette Selnæs. Farmor og mormor.

– Farmor for måten hun definerte sin lærergjerning på. Mennesket først og kunnskapen etterpå.

– Mormor for hennes integritet og styrke. Da hun var gammel, ga hun klar beskjed: «Min kropp skal gå til forskning. Studentene trenger noe å skjære i om de skal lære. Jeg vil legges i en fellesgrav. Ikke tenk på de døde, det er de levende som gjelder».

– Hun samarbeidet også med en tysk vakt ved en leir for krigsfanger, muligens Falstad, som lå i nærheten av der de hadde hytte. Mormor smuglet brev inn og ut av fengselet for fangene. Hun sa: «Husk, at nazistene er tyskere, men ikke alle tyskere er nazister».

Fagfornyelsen

– 2020 var et kriseår med kaos og hjemmeskole. Og det fortsetter nå. Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole.

Fagfornyelsen – et ganske uforståelig ord for den som ikke jobber i skolen. Men det betyr at alle læreplaner for fag i grunnskolen og videregående opplæring ble fornyet og begynte å gjelde fra august 2020. Henriette Selnæs er ikke nådig.

– Midt oppi alt dette, hvor lærere og elever har nok med å turnere mellom digital undervisning og halve klasser, stengte skoler, karantene og hjemmeundervisning, også for egne barn, økonomiske problemstillinger, smittespredning og uro for barn vi vet ikke har det bra hjemme, så innfører regjeringen et helt nytt skolesystem, altså Fagfornyelsen.

– Det ble innført i høst. Alle fag har fått endret innhold. De har fjernet mye av de temaene elevene syns er gøy, som for eksempel i naturfag, hvor de har tatt ut alt om universet. De har lagt om deler av karaktersystemet i ungdomsskolen og videregående. Alle linjer har fått nye navn, nytt innhold, samt at linjer er slått sammen. I mange fag har vi ikke lærebøker, det er ingenting som er klargjort.

Henriette Selnæs er både opprørt og oppgitt.

Prestasjon under korona: Skolenes landsforbund ber kunnskapsministeren avlyse vårens eksamener

Dropp eksamen

– Det er som å ISO-sertifisere hele bedriften din og forhandle fram nye avtaler, med et nytt rammeverk som du ikke aner innholdet av eller har juridisk dekning for.

– Lærerne har ikke hatt tid og mulighet til å sette seg skikkelig inn i denne store reformen. Hvordan skal vi kunne vurdere elevenes prestasjoner på et riktig grunnlag? Hvordan skal vi forholde oss til besvarelsene, det er jo helt åpent. Troverdigheten vår står på spill.

– En uoffisiell undersøkelse blant lærerne på sosiale medier viser at hele 53 prosent vurderer å finne seg noe annet å gjøre. Det er alvorlig.

Kravet fra utdanningsforbundene er å droppe eksamen i år.

– De må ta en sjefsavgjørelse i departementet. Hvis det hadde vært flere der med erfaring fra undervisningssituasjon, så hadde dette vært en «no-brainer», sier engelsklæreren med trykk på «no».