Ny undersøkelse:
Kommunene styrer mot kraftig underskudd. Verst går det ut over skolene
Seks av 10 kommuner mener koronaen påvirker kommuneøkonomien negativt. Verst går det ut over skolesektoren.
Koronasituasjonen påvirker kommunenes økonomi negativt i 2021. Det vil skolene få merke.
Colourbox.com
helge@lomedia.no
En undersøkelse som er utført av NorgesBarometeret viser at norske kommuner i en stor grad styrer mot underskudd dette året.
På spørsmål om økonomien dette året, svarer hele en av tre kommuner at de vil gå med underskudd i 2021. Seks av ti kommuner mener at koronasituasjonen påvirker kommunenes økonomi negativt i 2021.
I overkant hver tredje kommune i Norge har besvart undersøkelsen, som dermed er rimelig representativ.
Kommuner styrt av de rødgrønne partiene mener i større grad enn kommuner styrt av borgerlige partier at det går mot et minusår for kommuneøkonomien.
Mellomstore kommuner mener i størst grad at koronasituasjonen påvirker kommuneøkonomien i negativ retning.
Flest kommuner kutter i budsjettet til skole, mens færrest kutter i budsjettet til eldreomsorgen.
Mens kommuner styrt av rødgrønne kutter mest i skole, kutter kommuner styrt av borgerlige partier kutter mest i samferdsel og kultur.
Skolebudsjett: Norske skoler mangler 500 årsverk for å oppfylle lærernormen
Ikke overrasket
Forbundsleder i Skolenes landsforbund (SL), Anne Finborud, er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.
– Ikke i det hele tatt. Dette har vi sett lenge. Det er et hylende behov for ekstrabevilgninger til kommunene. Aller helst bør det komme som øremerkede midler, sier Anne Finborud til FriFagbevegelse.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) har beroliget sektoren med at det er ingen grunn til ekstrabevilgninger. Men midlene kommer ikke fram, framhever Finborud.
De desidert største postene i kommunebudsjettet er skole og helse. Av de to er alltid skolen taperen, mener Finborud.
Konsekvensene av kuttene går i all hovedsak ut over bemanningen. Skolenes landsforbund får mange meldinger om dette fra skolene. Det beklager hun veldig sterkt.
Det igjen fører blant annet til at hver fjerde lærer går på jobb selv om de er halvsyke. Det er nemlig vanskelig å skaffe vikarer.
– Det er åpenbart et hylende behov for vikarer. Nå er skolene sterkt anbefalt å drive på rødt nivå. Det er fornuftig, inntil vi kan puste lettet ut. Men det er også mye dyrere å drive skole på rødt nivå fordi det gir flere elevgrupper og krever økt bemanning, sier Anne Finborud.
Tiltakene: Dette er folkets dom over politikernes krisepakker
Vil ikke kommentere
Kunnskapsminister Guri Melby (V) har følgende kommentar:
– Regjeringen har sagt at kommunene og fylkeskommunene skal få dekket ekstrautgifter de har hatt i forbindelse med koronapandemien. Jeg har også flere ganger oppfordret dem til å prioritere skoler og barnehager. Det er viktig at pengene vi har bevilget faktisk kommer barn og unge til gode, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby til FriFagbevegelse.
Direktør i KS, Helge Eide, poengterer at KS sammen med departementene har kartlagt kommunenes utgifter og inntektstap som følge av koronapandemien, og en rapport fra oktober viste ekstrakostnader på om lag 14 milliarder kroner i 2020.
– Kommuner og fylker brukte om lag 800 millioner kroner til smitteverntiltak i skoler og barnehager etter at tilbudene ble gjenåpnet våren 2020. Det er derfor feil å hevde at det ikke brukes midler på smitteverntiltak i skoler og barnehager, skriver han i en epost til FriFagbevegelse.
– Samtidig er den generelle økonomiske situasjonen krevende i mange kommuner. Koronakompensasjonen fra staten dekker heller ikke nødvendigvis alle utgiftene for den enkelte kommune. Det er derfor veldig viktig at kommunene både får dekket sine ekstrakostnader til korona, og samtidig er sikret gode økonomiske rammer som gjør det mulig å styrke, ikke svekke velferdstilbudet i kommunene, legger han til.
.