Europeisk fagbevegelse vil styrke varsleren
Unio krever eget varslingsombud
Et eget varslingsombud er blant kravene Unio forteller om til den europeiske fagbevegelsen på styremøte i Brussel denne uka.
VARSLEROMBUD: Unios nestleder Kjetil Rekdal vil ha europeisk fagbevegelse i ryggen for å styrke varslernes stilling. Foto: Sissel M. Rasmussen
Sissel M. Rasmussen
helge@lomedia.no
– Det er tøft å varsle i Norge, selv om vi er langt framme i forhold til andre land. Men vi har fortsatt mange hull, sier Kjetil Rekdal til LO-Aktuelt.
Under styremøte i den europeiske fagbevegelsen i Brussel denne uken, EFS, kjemper han som nestleder i UNIO for en felles europeisk holdning til varsling, som går lengst mulig i forhold til vern for varslere. Vern for varsleren er et felles europeisk krav.
Han er glad for at Regjeringen har satt ned et partssammensatt ekspertutvalg for å få til en styrking av varslingsbestemmelsene.
• Regjeringen vil utvide varslingsreglene
Varsler egen lov
– Vi har fått signaler om at det kan bli snakk om en egen lov om varsling. Vi har også tatt til ordet for et eget varslingsombud. Vi mener det er nødvendig for at en uavhengig part skal kunne vurdere varslerforhold. Varselet kan gå høyt opp i et system, også i toppen. Vi må ha et system som faktisk ivaretar at den som undersøker innholdet i en varsling ikke er part i saken, sier Kjetil Rekdal til LO-Aktuelt.
Til daglig er han lokallagsleder for Politiets Fellesforbund avdeling Vest. Med politihatten på står han overfor mange varslingssaker. Senest en som fortsatt er svært varm. Et 52 sider langt varsel ble levert politimester Kaare Songstad i april i år. Der tas det et knallhardt oppgjør med det som oppleves som en en ukultur i Vest politidistrikt. Varsleren hevder at politiet i flere år har hatt en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet.
Mest omtalt har den såkalte Monica-saken vært. En varsling som førte til at en mann ble dømt for drap flere år etter at banets død ble henlagt som selvmord.
Hovedstyret i Politiets Fellesforbund går så langt at de vil anbefaler medlemmene om å avstå fra å varsle.
– Grunnen til det er at det rett og slett er helsefarlig. Flere saker viser at systemet ikke har vært tilrettelagt for varsling, og at varslere kan risikere å bli utsatt for gjengjeldelse. Belastningen blir for stor, mener Rekdal.
• Ny trend: Varslere blir selv skyteskive
For tøft å varsle
Hovedorganisasjonen Unio går ikke like langt.
– Det er ulike måter å håndtere varsler på gjennom ulike sektorer. Det har også Fafo slått fast. Det er stor variasjon mellom ulike sektorer og hvordan du håndterer det. Unio ønsker et system som ivaretar varsleren, sørger for at varsleren blir behandlet på en rettferdig måte av en aktør eller instans som ikke vurderer seg selv.
– Har det for lite fokus på varslerens situasjon i Norge?
– Det er for tøft å varsle i Norge. Du utsettes for en ekstrem belastning. Det er tøft for hele omgivelsene som blir berørt av en varsling. Det som er viktig, er å styrke varslingsinstituttet slik at du faktisk får sjekket ut informasjonen uten at du verken setter en organisasjon eller den som blir påvarslet ut av spill. Er kritikkverdig forhold begått? Det vi ser er at det tar lang tid og at saken fragmenteres, poengterer Rekdal.