JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

USA skal øke egen produksjon, men mangler fagarbeidere

De godt voksne går av med pensjon, mens yngre ansatte ikke vil jobbe på fabrikk.
Donald Trump drømmer om å gjenopplive amerikansk produksjon.

Donald Trump drømmer om å gjenopplive amerikansk produksjon.

Erlend Angelo

Saken oppsummert

anne.siri@lomedia.no

President Donald Trump drømmer om å gjenopplive den amerikanske produksjonen. Med høye tollsatser på utenlandsk produksjon vil han verne om sine egne arbeidere. Men han har langt fra alle folkene som trengs til å gjøre alt arbeidet.

Antallet arbeidere som kan vil og vil jobbe på et fabrikkgulv i USA, krymper. Rundt 400.000 produksjonsjobber er for tiden ubesatte, skriver The New York Times.

Klør seg i hodet

Mangelen på arbeidskraft kommer til å øke framover hvis amerikanske selskaper skal lene seg mindre på utenlandsk produksjon og heller satse mer i USA, sier eksperter avisa har snakket med.

Også bransjer som transport og bygg har problemer med å rekruttere folk. Produksjonsbransjen vil likevel få ekstra store utfordringer med å finne arbeidsfolk ettersom både republikanerne og demokratene vil satse på mest mulig produksjon i hjemlandet, opplyser NPR.

Klør seg i hodet

Gjennomsnittsalderen i amerikansk industri er høy. Færre unge står i kø for å overta jobbene etter «babyboomerne» som etter tur pensjonerer seg. «Boomerne» er generasjonen som ble født etter andre verdenskrig og fram til midten av 1960-tallet. Dagens unge vil ha bedre betalt og mer fleksibelt arbeid. Antallet som velger å gå på fagskole synker, skriver The New York Times.

– Å ansette og beholde nok folk til produksjobbene har vært utfordring nummer én siden 2017, forteller Victoria Bloom til avisa.

Hun er sjeføkonom i NAM, en interesseorganisasjon for landets industribedrifter. Bekymringene rundt lav sysselsetting har riktig nok bleknet noe, for nå er det økte råvarepriser og usikkerhet rundt handel og tollsatser som får landets industritopper til å klø seg i hodet.

Utfordringen med å finne folk vil uansett vedvare.

Krever utdanning

Samtidig som produksjonen skal opp, sendes mange innvandrere ut av landet, mennesker som kunne ha fylt noen av de ubesatte jobbene.

Et politisk argument for å få tilbake produksjonsjobbene er at de har gitt gode muligheter og karriereveier også for dem uten høyere utdanning. I dag krever derimot mange produksjonsjobber en god del utdanning.

Carolyn Lee er leder for Manufacturing Institute. Hun forteller til avisa at rundt halvparten av dagens ubemannede produksjonsjobber krever minst en bachelorgrad. For den andre halvparten trengs ikke høyere utdanning, men bedriftene har også problemer med å fylle disse. Ifølge Lee er vedlikeholdsteknikere, maskinoperatører, materialhåndtering og truckførere noen av de mest etterspurte stillingene innen produksjon akkurat nå.

Gapet øker mellom tilgjengelige ferdigheter og ferdigheter som behøves. Teknologien utvikles raskt, mens utdanningene blir liggende etter.

Den lynraske utviklingen innen kunstig intelligens gjør også at mange selskaper behøver et stort antall teknikere til å vedlikeholde datasentre.

De unge må se selv

Sara Armbruster er sjef for Steelcase i Grand Rapids, Michigan. Her designer de møbler. Hun sier at selskapene må starte rekrutteringen tidlig, for at både studentene selv og foreldrene kan se hvor givende en produksjonskarriere kan være.

– Studentene endrer ofte oppfatning når de besøker bedriftene. Da ser de hvor ren, hitech og kul en moderne fabrikk kan være, sier hun til NYT.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss