Lønn og lønnsforskjeller
Her finner du de sentrale tallene som beskriver lønnsnivåer og lønnsforskjeller i Norge foran lønnsoppgjøret.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/L_nnsvekst_2012_ko_4813548a.jpg" target="blank"><img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/L_nnsvekst_2012_ko_4813548a.jpg" border="0" height="276" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I gjennomsnitt ble lønnsveksten litt mindre i 2012 enn året før (ned fra 4,3 til 4,0 %) ifølge rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
Dårligst ut av fjoråret kom hotell- og restaurantansatte – for tiende året på rad. Ansatte i denne næringen har også det laveste lønnsnivået, med ei gjennomsnittslønn i 2012 på 316.900 kroner. Gjennomsnittslønna for industriarbeidere lå i fjor på 406.300 kroner.
Klikk her for å laste ned tabell som viser lønnsutviklingen for de samme gruppene siden 2002, lønnsnivået i 2012 og lønnsoverhenget til 2013.
Flere tall og analyser av lønnsutviklingen i 2012 finnes i rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_arb-fun_4813649a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_arb-fun_4813649a.jpg" border="0" height="292" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Gjennom hele 2000-tallet har lønna økt raskere enn det som trengs for å holde tritt med prisstigning og endringer i skattenivået. Siden århundreskiftet har kjøpekraften økt med godt over 30 % for en gjennomsnittlig norsk lønnstaker.
Toppårene var 2002 og 2007 – begge år som ble etterfulgt av kriseår med langt lavere veksti kjøpekraften. I 2012 oppnådde for første gang alle de store gruppene av arbeidstakere nøyaktig like stor vekst i kjøpekraft; 3,3 %.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_stat-ko_4813651a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04813/Kj_pekraft_stat-ko_4813651a.jpg" border="0" height="286" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a>
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04215/LAVL_NN_2010_4215061a.jpg" target="blank"><img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04215/LAVL_NN_2010_4215061a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I 1980 forhandlet LO og NHO fram den aller første lavlønnsgarantien. Den sa at ansatte i bransjer der gjennomsnittslønna lå under 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn skulle få spesielle lavlønnstillegg. Siden har denne 85 %-grensa etablert seg som en uoffisiell lavlønnsgrense i Norge.
I 2010 hadde likevel fortsatt 17 % av alle lønnstakere på heltid ei lønn som lå under 85 %-grensa. Andelen har vært nær uendret på 2000-tallet. Andelen lavlønte kvinner har imidlertid gått ned fra 25 til 20 %.
En oversikt LOs samfunnspolitiske avdeling utarbeidet etter lønnsoppgjøret i 2011 viser at særlig hotell- og restaurantbransjen er inne i en vedvarende negativ trend. I løpet av 2000-tallet har gjennomsnittslønna i denne bransjen sunket fra omkring 85 % av industriarbeiderlønn til under 80 %.
Ved de siste lønnsoppgjørene har LO krevd, og fått gjennomslag for, at det skal gis egne lavlønnstillegg i bransjer som ligger under 90 % av industriarbeiderlønn. I 2011 var det hele 30 overenskomster i LO/NHO-området som havnet i denne gruppa (se lista over hvilke overenskomster det gjelder her).
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Kvinnel_nn_2012_4819854a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Kvinnel_nn_2012_4819854a.jpg" border="0" height="291" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> I 2010 viste lønnsstatistikken for første gang høyere lønn for kvinner enn menn i en næring – bygg- og anleggsnæringen. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget er forklaringen at de få kvinnene som jobber i denne næringen stort sett har høyere administrative stillinger.
I de fleste andre bransjer og næringer ligger kvinnelønningene omkring eller i underkant av 90 % av mennenes lønn. Verstingen på dette området er finansnæringen der kvinnene i gjennomsnitt tjener bare 70 % av hva deres mannlige kolleger tjener. Dette er også den næringen der forskjellene mellom kvinner og menns lønninger har økt mest det siste tiåret. I de fleste andre næringer og bransjer har det vært en langsom utvikling mot likere lønn.
Diagrammet viser kvinnelønn i prosent av mannslønn i ulike næringer i 2010. KLIKK HER for å laste ned tabell som viser likelønnsutviklingen siden 2001 og andelen kvinner i de ulike næringene.
.
<a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_inntil_4_4189601a.jpg" target="blank"><img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_inntil_4_4189601a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Det er store forskjeller fra næring til næring på hvor god lønn ansatte med like lang utdanning får. Mens ansatte i finansnæringen med inntil fire års utdanning fra universitet eller høgskole tjener i gjennomsnitt 676.800 kroneri året, ligger gjennomsnittet for folk med like lang utdanning i helseforetakene nesten 250.000 kroner lavere.
I industrien tjener ansatte med slik utdanning i gjennomsnitt 584.400 kroner i året. Det vil si nesten 190.000 kroner mer enn en gjennomsnittlig industriarbeider.
<a href=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_mer_enn__4189602a.jpg" target="blank"><img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04189/Utdanning_mer_enn__4189602a.jpg" border="0" height="290" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Også blant de med den aller lengste utdanningen er lønnsspredningen stor: Fra 506.400 kroner i året i skoleverket til 807.600 kroneri år i finansnæringen.
Flere tall og analyser av sammenhengen mellom lønn og utdanning finnes i TBU-rapporten «Etter inntektsoppgjørene 2011»
.
.
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Lederl_nn_11_12_4819915a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Lederl_nn_11_12_4819915a.jpg" border="0" height="240" width="400" alt="klikk for større grafikk" /></a> Helt siden 1990-tallet har «lederlønnsfesten» vært et årvisst irritasjonsmoment under lønnsoppgjørene. Aller heftigst var debatten i 1998 da topplederne i de største bedriftene oppnådde en lønnsvekst på 18,1 % - tre ganger så mye som vanlige lønnstakere.
I 2011 var det store variasjoner i lønnsveksten blant næringslivlederne. Blant administrerende direktører varierte lønnsveksten fra 0,3 % i varehandelen til 16,4 % i finansbransjen. Blant ledere i småbedrifter, var det ledere i IKT-bransjene som kom best ut av 2011, med en lønnsvekst på 11,9 %.
.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Timel_nn-hj-ute_20_4819926a.jpg" target="blank"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04819/Timel_nn-hj-ute_20_4819926a.jpg" border="0" height="229" width="450" alt="klikk for større grafikk" /></a> Konkurranseevne er et omdiskutert begrep uten noen klar definisjon. Den enkleste måten å måle konkurranseevnen på er ved å sammenlikne timelønna i industrien her hjemme og hos våre handelspartnere.
Med unntakt for 2003 og 2007 har timelønna i norsk industri vokst raskere enn i landene vi konkurrerer med hvert eneste år siden århundreskiftet. Det tekniske beregningsutvalget anslår at timelønnai norsk industri 2012 lå 61 % høyere enn hos våre handelspartnere.
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
SKADET PÅ JOBB: Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Bildet er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen