Per Østvold, forbundsleder Norsk Transportarbeiderforbund

Toppledere stod fram på rekke og rad og fortalte hvor utidig de synes det er at regjeringen blander seg inn i deres lønninger og bonusordninger. At bankene skal få disponere et stort antall statlige milliarder i en ny tiltakspakke, har ingen betydning, mente de samme finanstoppene.

Lite sympati Men de møtte liten sympati. Folk flest har fått med seg at toppene i bank- og forsikringsnæringen fikk en gjennomsnittlig lønnsøkning på nesten 27 prosent i 2008, og at mye av dette skyldes fete bonusordninger. Det ville være helt urimelig hvis de skulle få bonus også av statlige krisepakker.

Da det begynte å bli varmt rundt ørene på finanstoppene, var Rune Bjerke i DnB Nor raskt på banen for å fortelle at han ville fryse sin lønn i 2009 og avstå fra opptjent bonus for 2008. Ja, han hadde i grunnen tenkt ut dette for lenge siden, forstod vi. Han hadde bare ikke rukket å fortelle det tidligere. Og mannen som bidro til at Hydro-sjef Eivind Reiten fikk århundrets fallskjerm, Terje Vareberg i Sparebankforeningen, mannen som også er styreleder i Hydro – han truet den ene dagen med å si nei til penger fra regjeringens tiltakspakke hvis bankene ikke fikk bestemme topplønningene selv – men ombestemte seg dagen etter og hevdet at det han egentlig hadde ment var at alle næringslivstopper burde vise moderasjon og si nei til lønnsøkning.

Til slutt framstod toppene i finansnæringen som så beskjedne og moderate at E24- journalist Elin Ørjasæter følte sterkt for å rykke ut til deres forsvar. ”Man blir moralsk opprørt på banksjefenes vegne”, tordnet hun, og var skikkelig opprørt. Spesielt sint var hun på finansminister Kristin Halvorsen, men også på Siv Jensen som ”fant på lederlønnstullet først”.

Nytt fokus På dette tidspunktet fikk kritikken en ny retning. Enkelte journalister fant det opportunt å vende skytset mot politikerne. Burde ikke også de fryse sine lønninger? Og var det ikke slik at stortingsrepresentantene bevilget seg selv et kjempeløft på 42 000 kroner i fjor høst?

Det siste er faktisk riktig. Grunnen til at våre fremste folkevalgte av og til får adskillig mer enn det som følger av lønnsutviklingen ellers i samfunnet, er at Stortinget fra 1996 har satt bort ansvaret for egen lønnsfastsettelse til en lønnskommisjon på tre personer. Tidligere riksmeklingsmann Reidar Webster er for tida leder for kommisjonen, som har mandat til å konkludere på helt fritt grunnlag.

Ansvarsfraskrivelse er sjelden klokt, og særlig ikke blant politikere. Derfor burde Stortinget vedtatt SVs forslag om ”at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i framtida bør ha en lønnsutvikling som bedre samsvarer med den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet”. Da hadde det også vært lettere for stortingspolitikere å kritisere toppledernes utskeielser.

Når det er sagt: Jeg er enig med statsminister Jens Stoltenberg når han avviser å fryse egen lønn. Hvorfor skulle han eller andre politikere gjøre det i dagens situasjon? Står det så dårlig til med norsk økonomi at vi må innføre en slags unntakstilstand? Eller er angrepene på våre politikerlønninger et forsøk fra enkelte finans- og næringslivstopper på å røyklegge at de selv står med begge hender og hodet nede i honningskrukka?

Moderasjon? Men nå er det snart vår. Og det er ett vårtegn som er like sikkert som spirende blåveis og linerlas tilbakekomst: Næringslivstopper som i flere år har skummet fløten - som har sikret seg bonuser, opsjoner og fallskjermer som fungerer like bra enten det går godt eller dårlig – de finner nå tida inne til å kreve moderasjon av alle andre. NHO-sjefen bruker å være den første. Men i år ble han slått av misfornøyde finanstopper som synes det er på tide at ”alle” viser moderasjon. Og de tar i litt ekstra: ”Alle” bør fryse lønna si – helst i to år! Minst!

De som mener dette, at alle norske lønnstakere bør godta lønnsfrys, de mener sannsynligvis at lønnstakere i andre land som er rammet av finanskrisa, bør gjøre det samme. Resultatet ville bli kjøpekraftnedgang, etterspørselssvikt og høyere arbeidsløshet.

I denne saken er det større grunn til å lytte til professor Steinar Holden, som i Dagens Næringsliv 3. februar advarer mot lav lønnsvekst. Han peker på at krisa vi har nå, ikke skyldes kostnadene, men svikt i etterspørselen. Hvis lønnsveksten blir for lav, kan det forsterke etterspørselssvikten og dermed krisa, sier Holden.

Mange hensyn Kloke ord! Nettopp derfor må årets mellomoppgjør gjennomføres på normal måte. LOs representantskap skal, som alltid, legge føringen. LO og NHO skal forhandle først og legge rammene for de andre. Og det er lett å spå at i offentlig sektor vil dramatikken bli konsentrert om de offentlige tjenestepensjonsordningene og deres tilpasning til pensjonsreformen.

Og så vet vi at vi kommer til å møte representanter for eksportnæringer som vil peke på markeder i sterk nedgang, og som vil hevde at de ikke har råd til å gi så mye som fem øre. Men vi vil også møte representanter for tjenestesektoren, som merker etterspørselssvikt på hjemmemarkedene. Og alle skal på en eller annen måte hensyntas.

Moderat blir det nok. Mellomoppgjør er som oftest det. Men nulloppgjør og lønnsfrys? Ikke tale om!