JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Hva skjer med lønna di i 2023? Her er Riksmeklerens tanker foran årsskiftet

Mats Ruland har hatt sitt hittil vanskeligste år i jobben som Riksmekler. Nå ruster han seg for et nytt.
Riksmekler Mats Ruland foran anegallereit av tidligere rikemeklere.

Riksmekler Mats Ruland foran anegallereit av tidligere rikemeklere.

Torgny Hasås

30.12.2022
07:00
03.01.2023 14:53

torgny@lomedia.no

Riksmeklerens oppgave er å forhindre streik.

Det så lenge ut som at 2022 kom til å bli et år med få streiker, at riksmekleren klarte å utføre samfunnsoppdraget opp mot ett hundre prosent. Antall meklinger var omtrent som normalt.

Men så ble det streik i oljesektoren. Den kunne stoppet Europas gassforsyning. Deretter innledet lærerne sin tre måneder lange streik.

Midt opp i dette kom pilotstreiken i SAS. Også flyteknikerne var i streik. Streiken i elektrokjemisk industri kunne stoppe en viktig eksportindustri i lang tid. I høst ble det også streik i private barnehager.

– Det har vært det vanskeligste året så lenge jeg har meklet i tariffoppgjør, sier Ruland.

2023 blir vanskelig

– Hva tror du om lønnsoppgjøret neste år?

– Jeg tror det blir et vanskelig år. Inflasjon og høyere rente gjør at folk får dårligere råd. Det øker behovet for mekling, sier riksmekler Mats Ruland.

Han viser til hva som skjedde i 2021 midt under pandemien, hvor vi også fikk en reallønnsnedgang. Det førte til mange meklinger. Det har ikke vært så mange meklinger på 20 kanskje 30 år.

Etter 2021 har nabolandet vårt gått til krig – og inflasjonen har ikke vært så høy på 30 år.

– Dette til sammen gjør at jeg tror det blir travelt, sier han. 

Lenge så det ut til at 2022 kom til å bli et rolig år med lite streik. Slik ble det ikke.

Lenge så det ut til at 2022 kom til å bli et rolig år med lite streik. Slik ble det ikke.

Håvard Sæbø

Omtrent som normalt

Men årets oppgjør har ikke vært spesielt travelt for Riksmekleren. Når Ruland skal se tilbake, lar han tallene tale.

– 2022 er omtrent som normalt. Vi har hatt 84 meklinger, og regner med å komme opp i over 90 før året er omme. Antall streiker har blitt omtrent som det pleier når det er hovedoppgjør.

Hovedoppgjør i tariffoppgjørene er det hvert andre år, i partalls år. Da er det ikke bare lønnsnivået som justeres, men hele tariffavtalen det kan forhandles om. Det pleier å gjøre lønnsoppgjørene mer kompliserte.

Seks meklere i samarbeid under SAS-streiken

I juli, mens store deler av Norge var på ferie, var Ruland to uker i Stockholm. I en tid når det vanligvis skjer lite, dekket aviser og TV drama fra meklingen i pilot-streiken.

– Vi var seks meklere, to fra Norge, tre fra Sverige og én fra Danmark, sier Ruland.

Han tror konflikten var uunngåelig.

Avtalen for pilotene i SAS skiller seg fra alle andre tariffavtaler. En ting er at det er en tariffavtale som gjelder i tre land, men det er også særavtaler og arbeidstidsordninger som ikke finnes i noen andre tariffavtaler.

Tormod Ytrehus

Snakker fritt

Noe er helt forskjellig mellom de tre landene. I Norge er det strenge regler for hva som kan sies utad under mekling. Taushetsplikten er blitt skjerpet. Det som blir sagt i mekling skal forbli mellom partene og mekleren.

For Ruland var det derfor uvant å oppleve at det er annerledes i Sverige og Danmark.

Fra norsk hold var det bare riksmekleren som kunne uttalte seg om utviklingen. For de svenske og danske partene i konflikten var det fritt fram for å uttale seg om hva som skjedde i meklingsrommet.

I Norge er det vanlig å sette en frist for meklingen, men det er ikke vanlig i Sverige. Der er det vanlig å bruke tida til en av partene sider stopp. Det gjorde at meklingen gikk over mange dager.

Selv om de norske meklerne først kom over ved fristens utløp, tok det to uker før de kunne reise hjem igjen.

– Det varte og varte og varte. Det har jeg aldri opplevd før. Men så lenge partene ville snakke sammen, så viste det et genuint ønske om at partene ville bli enige.

Rulands planlagte familieferie til Røros måtte gjennomføres uten at han fikk være med.

Aktuelt: Sjokktall – Så mye mindre har en vanlig familie å rutte med i år

Fastlåst lærerstreik

En annen dramatisk streik, var lærerstreiken. Den startet før sommerferien, ble kraftig trappet opp ved skolestart og ble ikke avsluttet før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 27. september.

Rulands generelle erfaring er at hvis en konflikt blir langvarig, så blir det vanskeligere å løse den. Posisjonene blir mer fastlåste.

Lærerstreiken startet før sommerferien, ble kraftig trappet opp ved skolestart og ble ikke avsluttet før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 27. september

Lærerstreiken startet før sommerferien, ble kraftig trappet opp ved skolestart og ble ikke avsluttet før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 27. september

Privat

Alle var med

Riksmekleren forteller at det var mye kontakt mellom partene gjennom konflikten. Det var konstruktive samtaler og forsøk på å løse konflikten helt til det siste. Det siste meklingsmøtet var kanskje det beste, sier han.

Utad kunne det se ut som om det skjedde lite eller ingenting, men det var mye aktivitet uten at offentligheten visste om det.

I media kunne man lese at det bare var samtaler mellom arbeidsgiverne og Utdanningsforbundet, uten de to andre lærerorganisasjonene, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag. Dette avviser Ruland. Han hadde møter med alle partene underveis.

Nye ideer og løsninger

Riksmekleren sier det er nødvendig for ham å spille en mer aktiv rolle i konflikter hvor det er store samfunnsmessige konsekvenser.

Lærerstreiken var en slik konflikt, der det er viktig å finne en løsning.

Det var mange slags ideer som ble luftet både offentlig og i lukka rom. Riksmekleren kom med mange forslag som ble testet på partene for å se om det kunne bringe dem nærmere hverandre.

– Selv om en ikke kom i mål, ble det diskutert løsninger og ideer som kan dukke opp igjen i seinere oppgjør, tror riksmekleren.

Barnehagestreiken

Årets siste streik var konflikten mellom Privatebarnehagers landsforbund og Fagforbundet, Delta og Utdanningsforbundet.

Privat

Streiken gjaldt pensjonsordningen i private barnehager og varte én måned.

– Det var en ganske krevende mekling, men jeg vil gi partene honnør for å søke å finne løsninger, sier riksmekleren. Da streiken ble avsluttet hadde partene kommet fram til god mellomløsning, sier Ruland.