Stian Fyen, ANB

– Det er nå toget går. Nå må olje- og energiminister Terje Søviknes vise at han kan ta styring, og at han ser potensialet Norge har til å hjelpe seg selv og resten av verden med en svært viktig satsing, sier næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Else-May Botten til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Helt siden Jens Stoltenberg lanserte sine visjoner for «den norske månelandingen» har rensing og lagring av CO2, såkalt CCS, vært en våt drøm for Norge.

Da regjeringen la fram statsbudsjettet i fjor, valgte de å droppe satsingen på CCS. I stedet ønsket de å vente på utredninger om prosjektene ved Klemetsrudanlegget i Oslo, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og Norcems sementfabrikk i Brevik. De varslet at de ville komme tilbake med en helhetlig sak til Stortinget til våren, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Nå er den dagen her snart. Revidert budsjett skal legges fram 15. mai. Og det er knyttet enorme forventninger til hva regjeringen vil komme med på CCS.

• Lønn: Dette er de 25 dårligst betalte yrkene

Store forventninger

Tidligere har både en samlet fagbevegelse og NHO gått kraftig ut mot kuttene i CCS-satsing, og krevd en langt større satsing på CO2-rensing. Nå som konseptstudiene av de tre anleggene er fullført, mener også bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass at alle tre prosjektene bør føres inn i neste fase der man skal gå grundigere til verks for å løse utfordringene med CO2-håndtering.

– Vi mener at det beste er at alle tre prosjektene går videre til neste fase. Da sitter vi med tre ulike grundig utredede prosjekter, som gir Stortinget og regjeringen et godt beslutningsgrunnlag for å bestemme hvor vi skal satse på fullskala CO2-rensing. Det er også anbefalingen i KS2-rapporten fra Oslo Economics og Atkins, sier direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.

Men prislappen kan sette en stopper for den drømmen.

Foreløpige utredninger som har blitt lagt fram denne våren viser at prislappen på rensingsprosjektene kan bli svært høy. Dersom man skulle gå for alle tre alternativer kan prisen ende opp på 20 milliarder kroner.

Konklusjonen i en konsulentrapport fra Oslo Economics og Atkins fra i vinter konkluderer med at CCS i Norge vil bli så dyrt at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er Norsk olje og gass uenige i.

– Vi mener dette er infrastrukturinvesteringer for framtidig industri. Når vi bygger en vei, kan vi ikke forvente at veien er lønnsom allerede når den første bilen kjører på den. Konsulentene har ikke lagt til grunn at CO2-prisen vil øke, og de har ikke regnet på fordelene ved å satse på CCS i Norge. Derfor har vi bedt Sintef utrede det, sier Blindheim.

• LO knaller til mot NHO: Mener Stortinget er i sin fulle rett til å øke pensjonene

70.000 arbeidsplasser

Rapporten fra Sintef kom i april, og viser at de positive ringvirkningene vil være enorme. CO2-rensing og håndtering kan gi Norge 30-40.000 arbeidsplasser de neste årene. Dersom du teller med ringvirkningene, kan tallet bli så høyt som 70.000 arbeidsplasser, mener Sintef.

– Vi sitter på flere komparative fortrinn. Vi har høy kompetanse i industrien, og vi har lengst erfaring i verden på å lagre CO2. Nå har vi behov for et løft på samme måte som man har gitt til sol og vind. Her er det snakk om å gi fødselshjelp for å få i gang CCS-industrien før den kan stå på egne bein, sier Blindheim.

Også blant opposisjonen på Stortinget er det store forventninger til regjeringen. Botten i Arbeiderpartiet er tydelig på at hun mener alle de tre forprosjektene må få fortsette.

– Dette er det viktigste klimatiltaket vi kan få gjort, og vi er helt avhengig av det for å oppnå målene i Parisavtalen. I høst skapte regjeringen stor usikkerhet ved ikke å komme med penger til anleggene. Det som er viktig er å kjøre alle tre forprosjektene ferdig før vi avgjør hvilke vi skal gå videre med. Så må vi se hvor mye det vil koste og hvilke finansieringsmodeller vi skal ha, sier Botten, og legger til:

– Her kan man ikke ligge bakpå, men trykke på. (ANB)

• Ber Stortinget bevilge penger til CO2-lagring

• Elektrifisering kan redusere CO2-utslipp med 14 000 tonn i året, men Trønderbanen får ingen penger i statsbudsjettet