Marie De Rosa, Dagsavisen

Den første storstreiken på nærmere 20 år kan bli resultatet dersom partene i lønnsoppgjøret ikke blir enige når de møtes til mekling i morgen.

Faren for storstreik er høyst reell, har kilder i begge leire tidligere understreket overfor Dagsavisen. Lønnsoppgjøret er også blitt beskrevet som «tidenes tøffeste oppgjør».

• Slik kan en storstreik ramme Norge

Godtok ikke luselønn

Men frontene var steile også ved forrige storstreik i år 2000. Da sto striden hovedsakelig om lønn, forteller Per Østvold, som på det tidspunktet var leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

Den gang foregikk forhandlingene mellom partene til langt utpå morgenkvisten 1. april 2000, minnes han. Mot stemmene til Østvold og tre andre forbundsledere, ble LO og NHO til slutt enige om et generelt tillegg på 75 øre.

Da LO-leder Yngve Hågensen og resten av forhandlingstroppen forlot møterommet i de tidlige morgentimene, ble de møtt med følgende overskrift på forsida av VG: «LO-Yngve forsvarer: 4,4 mill. til Norvik. 75 øre til deg». Harald Norvik hadde året før gått av som Statoil-sjef og tok med seg en svært gyllen fallskjerm, noe Hågensen hadde anbefalt da han satt i styret til Statoil.

– Det satte tariffoppgjøret i perspektiv. Egentlig var det jo et luseoppgjør. Tillegget på 75 øre kom etter 16 år med moderasjonspolitikk, samtidig som bedriftsledere hadde håvet til seg penger med begge armer, forteller Østvold.

Under forhandlingene stilte også NHO et ultimatum: enten måtte LO gå med på å utvide tariffperioden fra to til tre år, ellers ble det ingenting av den femte ferieuka. Igjen ble ultimatumet godtatt mot fire stemmer, skrev Aftenposten den gang.

Det var siste dråpen som fikk begeret til å renne over for mange LO-medlemmer, ifølge Østvold.

– Det gjorde folk ekstremt rasende. Det var en utaktisk avgjørelse, sier Østvold.

• LO vil sikre sliterne en bedre pensjon. Her er alle kravene fra LO i årets lønnsoppgjør

Hågensens hus tent på

Men dramaet hadde så vidt begynt. Få timer etter at Hågensen hadde tatt daværende NHO-leder Finn Bergesen jr. i hånda, satte han og flere i LO-ledelsen seg på et fly til Sør-Afrika for å delta på en internasjonal arbeiderkongress.

Få dager etter fikk Hågensen sjokkbeskjeden om at huset hans i Ski sto i fyr og flamme. Gjerningsmannen viste seg å være en 26 år gammel mann med en autisme-diagnose. Motivet skal ha vært motstand mot den femte ferieuka, som var et av LOs hovedkrav i forbindelse med lønnsoppgjøret. Mannen skal også ha truet Hågensen og leder Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet på livet, skrev VG da.

Punktum var imidlertid ikke satt for den lettantennelige konflikten. Da Hågensen forlot landet, overlot han samtidig arenaen til de fire forbundslederne som var tydelig misfornøyde med resultatet av forhandlingene med NHO.

– Det skal man ikke gjøre, humrer Østvold.

Resultatet ble et sviende nederlag for Hågensen: 64,3 prosent av LO-medlemmene stemte mot forhandlingsresultatet i uravstemningen.

– Jeg tror Yngve undervurderte stemningen blant medlemmene sine, og så hadde han ikke gode nok lytteposter, sier Østvold.

– Bidro dere til å piske opp stemningen?

– Det var vel slik Yngve følte det, men han tok det med fatning. Han gikk rett opp på barrikadene og ledet streiken på en god måte. Yngve kunne skjelle og smelle, men han var aldri sur lenger enn 30 sekunder om gangen, sier Østvold.

• Dette er lønna i over 300 yrker

– Må lytte til medlemmene

3. mai 2000 ble altså 93.000 LO-medlemmer kastet ut i den største streiken siden andre verdenskrig. Etter en ukes tid varslet LO opptrapping med ytterligere 9.000 streikende. Meklingen med NHO ble gjenopptatt, og tre timer før opptrappingen skulle igangsettes, ble et nytt forslag lagt på bordet – denne gangen med to års tariffperiode og et høyere lønnstillegg. Forslaget ble vedtatt med 78,6 prosent ja-stemmer, skriver Frifagbevegelse.

– Jeg tror lærepengen både for LO-kollektivet og arbeidsgiver er at man ikke bør tøye strikken for langt, særlig i tider der arbeidsgiver ikke viser moderasjon selv. Og så er det viktig å lytte grundig til stemningen blant medlemmene, sier Østvold.

Hågensen var ikke tilgjengelig for en kommentar da Dagsavisen gikk i trykken, men han uttalte til Aftenposten i 2000 at han «ikke tvilte et øyeblikk» på at det var riktig å reise utenlands etter at forhandlingene med NHO var sluttført.

Store ringvirkninger

Dersom det blir storstreik også i år, vil det få større ringvirkninger enn tidligere, tror arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo.

– Vi produserer ikke like mye lagervarer som i gamle dager, så vi vil nok merke det mer nå. Litt avhengig av hvor LO gjør uttaket, vil det først og fremst merkes i servicebransjen, og etter hvert også i næringsmiddelindustrien, sier Nergaard.

– En streik i et samordna oppgjør, som i år og i 2000, rammer bredt, sier hun.

Lovendring

Nergaard vil ikke spå utfallet av meklingen mellom partene, men hun peker på at flere krevende saker ligger på bordet – både spørsmålet om pensjon fra første krone og en ny AFP-modell, samt den fastlåste striden om reise, kost og losji i verftsindustrien.

– I flere av pensjonskravene er partene avhengige å få med seg regjeringen på laget. Det gjelder for eksempel pensjon fra første krone, hvor en lovendring må til før det kan bli fastsatt. Det skjer antakeligvis ikke med mindre LO og NHO blir enige om kravet først, sier Nergaard.

For at partene skal komme til enighet, tror Nergaard NHO må gi LO noe både i reise, kost, losji-saken og på pensjonsområdet.

– Det kan for eksempel være et slitertillegg, for der har man åpenbart kommet et godt stykke på vei allerede, sier forskeren.

Hun understreker også det samme som Østvold: LO må forhandle fram et resultat som medlemmene kan godta.

– Det holder ikke at de på toppen tenker at «dette kan vi kjøpe». De må også selge det medlemsmassen, og det er det slettes ikke gitt at de klarer. Det viser erfaringene fra 2000.

• NHO avviser LOs krav om bedre pensjon