Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

HAUGESUND: Det er spesielt aktiviteten offshore som har blitt langt lavere for Aibel. Det har gjort at Aibel har sendt hjem 400 utenlandske arbeidere fra verftet og hentet offshore-personell inn på verftet.

– For våre 700 medlemmer har det gått fint, men bedriften går for halvmaskin. Økonomisk har det selvsagt konsekvenser for bedriften, forteller Rune Eriksson, klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i Aibel-konsernet.

Omorganisering av arbeidet

Totalt er fem personer som går på Fellesforbundets tariffavtale permittert. Det skyldes karanteneutfordringer siden de er bosatt i utlandet.

– Her er nesten alle folkene våre fremdeles i arbeid, så stemningen blant de ansatte er god. Ordrene på det vi bygger nå kom jo inn før koronakrisen, påpeker Eriksson.

Med rundt 400 færre på jobb, blir det også lettere å organisere smittevernberedskapen på bedriften.

– Vi kan ikke trykke folk sammen. Derfor spres folkene utover på skift. Vi spiser også til mer ulike tider enn før, og på kantina må vi ha større avstand enn vi pleier. Det er viktig at

vi er i arbeid, men det er også viktig at vi ikke får smitteutbrudd her, understreker han.

(Saken fortsetter under bildet)

ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Fellesforbundets medlemmer har hittil ikke blitt rammet av koronakrisen og det voldsomme oljeprisfallet, men totalt sett er det kun femti prosent drift hos Aibel. Det forteller klubbleder Rune Eriksson (til høyre) og nestleder Steinar Skomedal Rasmussen.

Roy Ervin Solstad

Kritisk oljeprisfall

Fram til 2022 er ifølge Eriksson ordrebøkene fulle, men han legger ikke skjul på at han er bekymret for hva som kan skje etter det. Den bekymringen skyldes imidlertid ikke koronakrisen.

– Midt oppi dette har vi fått et forferdelig oljeprisfall, derfor er vi avhengig av krisepakker slik at de prosjektene som var lønnsomme for oljeselskapene før koronakrisen ikke blir stoppet, sier Eriksson.

Han påpeker at siden nye ordrer blir landet fra seks til tolv måneder før oppstart, er det ingen grunn til å vente med å gi næringen trygghet nå som det anslås at halvparten av investeringene på sokkelen vil forsvinne.

– Vi kan ikke vente til høsten 2021 med å få på plass nye ordrer, sier han.

Ikke god nok krisepakke

Dagen før 1. mai, trodde Rune Eriksson og mange i bransjen at redningen var på plass. Da presenterte nemlig regjeringen en krisepakke med en skatteutsettelsesordning som både LO, NHO og resten av næringen hadde bedt om.

– Det var jo bra at de kom med en krisepakke, men slik den ligger nå, er den ikke god nok, sier Rune Eriksen.

Uten endringer i den foreslåtte pakka, vil den ikke være nok til å stimulere til at planlagte prosjekter settes i gang.

– For våre medlemmer er det arbeid ut 2021, men engineeringmiljøet vårt vil merke det allerede fra i høst, dersom det ikke kommer en bedre pakke. I Aibel risikerer vi et nytt 2014 med full stopp fra 2022. Da vil det ikke bare bli snakk om permitteringer, men masseoppsigelser, frykter Eriksson.

Han tror imidlertid ikke at krisepakka blir vedtatt i nøyaktig den formen som den ble foreslått.

– Jeg vet at det jobbes med dette både i Fellesforbundet og på alle andre plan, så jeg håper Stortinget kan vedta en pakke som er tilstrekkelig, sier han.

Ung framtidstro

Han vil også ha slutt på at politikere kommer med en dato for når man skal stenge oljekranene.

– Resultatet blir at inntektene til Norge vil bli redusert og at mange ikke vil få jobb, sier Eriksson.

Det siste håper nestleder i klubben, 24 år gamle Steinar Skomedal Rasmussen, ikke blir en realitet. Fremdeles ser nemlig de unge på en jobb i Aibel som en trygg arbeidsplass for framtida.

– Ungdommen var nok mer bekymret rundt 2014 enn de er nå. Da var vi bekymret for om vi fikk læreplass. Nå er det nok bedriften som er mest bekymret for om de får inn nok lærlinger, sier Rasmussen.

– Må holde trøkket oppe

Kine Asper Vistnes, forbundssekretær med ansvar for industrioverenskomsten, forteller at tilbakemeldingene hun får, er at det forskjellig hvor stor effekt koronakrisen har hatt på industrien.

– De fleste kjenner på usikkerheten. Situasjonen er veldig dramatisk noen steder, og verft og andre bedrifter som er knyttet til olje- og gass er veldig hardt ramma. Hos enkelte andre går det bra og de tjener penger, sier hun.

Ifølge Asper Vistnes har viktigste fram til nå vært å trygge de enkelte medlemmene som har opplevd permitteringer og oppsigelser, samt å jobbe politisk med krisetiltak og rammebetingelser som kan sikre jobbene og bedriftene på både kort og lang sikt.

– Vi vil at medlemsbedriftene våre skal opp på beina igjen. Derfor blir de tiltakene som man iverksetter fremover veldig viktige. Vi må tro at det blir bra, men det er umulig å spekulere i hva som blir det endelige resultatet. Alt vi kan gjøre er å holde trøkket oppe, sier Kine Asper Vistnes.

Dramatiske tall

Situasjonen i Aibel er ikke enestående i norsk industri. Tall fra NHO viser at mange sliter.

Midt i mars la myndighetene store restriksjoner på norsk samfunns- og næringsliv, og norsk næringsliv ble hardt rammet. Ifølge en undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter gjort 28–29. april hadde nesten fire av fem industribedrifter lavere etterspørsel og kanselleringer av ordrer. To av tre industribedrifter opplevde redusert omsetning. Nesten hver fjerde industribedrift meldte at de har planer om å si opp ansatte grunnet koronakrisen, mens åtte prosent allerede hadde gjort det, mens 14 prosent av industribedriftene frykter konkurs som følge av koronaviruset. Nesten hver femte industribedrift forteller at de ikke har penger til å betale alle regningene sine.

(Tallene er hentet fra en medlemsundersøkelse i NHO, der snaut 560 medlemmer i Norsk industri har svart)