Kommentar
«Alle må bidra til at de som har rømt fra krigens grusomheter tas varmt imot»
Så langt har det kommet 6000 ukrainske flyktninger til Norge. Bildet er fra Nasjonalt ankomstsenter i Råde.
NTB
Det gjelder også på arbeidsplasser der ukrainere etter hvert vil bli kollegaer.
I over en måned har nå den brutale invasjonen av Ukraina pågått, med store lidelser, tap av liv og ødelagte byer. På svært kort tid har Europa fått den største flyktningkrisa kontinentet har sett siden andre verdenskrig. Da Magasinet gikk i trykken var det ingen grunn til optimisme med tanke på en avslutning av krigen.
Nå er tiden for å vise solidaritet med ukrainere, både de som er igjen i hjemlandet og de som er på flukt. Fellesforbundet var raskt ute med en bevilgning på 100.000 kroner. Halvparten til humanitær hjelp og resten som støtte til den ukrainske fagbevegelsen. Forbundsstyret uttalte at invasjonen er et grovt brudd på folkeretten, og et angrep på frihet, menneskerettigheter og demokrati. Det er ord vi stiller oss hundre prosent bak.
Krigen påvirker også våre liv her hjemme. Prisene stiger på både mat og energi og krigen skaper usikkerhet om forsyninger av viktige varer. For dem som nå forhandler om lønninger og vilkår for norske arbeidere, gjør krigen alt enda mer komplisert. Mange medlemmer i Fellesforbundet risikerer også at krigen og sanksjonene som innføres mot Russland setter jobbene deres i fare. I denne utgaven av Magasinet møter du verftsansatte i Kirkenes, som nå er avhengig av hjelp fra myndighetene for å beholde jobbene når handel med Russland strupes av sanksjonene. Disse effektene av sanksjonene må det store fellesskapet ta ansvar for å lindre.
Så langt har det kommet 6000 ukrainske flyktninger hit til landet, og det vil trolig komme mange flere. Nå må sivilsamfunnene mobilisere og bidra til at de som har rømt fra krigens grusomheter tas varmt imot. Det gjelder også på arbeidsplasser der ukrainere etter hvert vil bli kollegaer. Fagbevegelsen må være forberedt på at useriøse aktører vil forsøke å se sitt snitt til å utnytte sårbare mennesker på flukt med uverdige arbeidsforhold.
Engasjementet i det norske folket virker stort i møte med flyktningene fra krigen. Det er å håpe at det hjerterommet som vises nå, også blir normen for hvordan ofre for andre kriser i verden møtes når de er på flukt.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.