Alle på fabrikken jobber mindre for at ingen skal bli permittert

Tekst: Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Foto: Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Moi: Vindusfabrikken NorDan betyr alt for det lille tettstedet Moi i Rogaland. De digre fabrikklokalene dominerer bygda som ligger idyllisk til ved Moisåna, og gir hundrevis av arbeidsplasser.

Men når det bygges færre nye boliger i Norge, bestilles det færre nye vinduer og dører – og ordrereserven skrumper fort inn. Mellom 30 og 40 prosent lavere ordrereserve enn i normalår, er fasit på NorDan akkurat nå.

De er vant til oppturer og nedturer i byggevareindustrien.

På Moi har de ansatte etter forhandlinger med bedriften gått inn på en ordning der de skal jobbe seks dager mindre i løpet av første kvartal. Tre av dagene dekkes lønna, tre av dagene er uten lønn.

Håvard Sæbø

Med noen få unntak, salg og servicepersonell, gjelder ordningen alle i hele NorDan AS. På Moi er nå de fleste arbeidsstasjoner ubemannet på fredager.

Målet er å i det lengste unngå permitteringer.

Mer solidarisk

– Det er mer solidarisk enn at noen få blir permittert og må bære hele byrden.

Det sier Nicklas Blom-Hamar (39) når vi treffer ham på maskinavdelingen. Økonomisk er det selvsagt ingen fordel å gå glipp av lønn, men tanken på at dette bidrar til at bedriften unngår permitteringer, gjør det verdt det.

Håvard Sæbø

Selv er Blom-Hamar både trevaresnekker og produksjonstekniker, og et godt eksempel på den kompetansen som bemanner de ulike stasjonene på fabrikken.

– Selv om jeg har huslån så skulle det nok gått å bli permittert. Men jeg hadde ikke sittet lenge og ventet før jeg lette etter nytt arbeid. Det er jo et tankekors for bedriften, for det tar mange år å lære seg jobben skikkelig.

Bedre tider vil komme

Klubbleder Marianne Hammerslund Skåland og daglig leder Trond Magnar Unhammer er enige.

Å holde på kompetansen er helt avgjørende, for bak uværsskyene som henger over bransjen, er himmelen blå. Bedre tider vil komme. Det finnes et behov for flere boliger, og derfor vil det snu. Men når?

Kjell Andreas Heskestad nærmer seg AFP-alder, men har kort ansiennitet. Derfor utsetter han nå å ta stilling til om han skal jobbe litt mindre. Her i samtale med klubbleder Marianne Hammerslund Skåland.

Håvard Sæbø

Det er i underkant av 400 ansatte på Moi, hvorav omlag 250 er i produksjonen. De aller fleste av disse er organisert i Fellesforbundet. Selskapet har også fabrikker på Otta og i Egersund, og i en rekke andre europeiske land.

På Moi alene produseres det over 900 glass daglig. Og tro ikke at et glass er et glass. Det er mye avansert teknologi, skreddersøm til ulike typer bygg – og til og med «smarte» vinduer med solskjerming integrert i glassene.

– Vi merker en kraftig nedgang i nybygg i Norge, sier Unhammer. 2023 var et bra år, men mellom 3. og 4. kvartal merket de nedgangen i bestillinger. Så da var det bare å sette i gang med tiltak. I første omgang var det kutt i kostnader og reising. Så kom diskusjonene om å redusere personalkostnader.

– Fra midten av november så vi at noe måtte gjøres. For oss som klubb var det viktig å komme i god dialog med ledelsen helt fra starten, sier klubbleder Skåland.

Stine Sjøveien (29) er tobarnsmor, men sier familien klarer seg uten spesielle grep så langt. Hadde hun blitt permittert måtte de vurdert å for eksempel fryse boliglånet.

Håvard Sæbø

– Håpløst regelverk

Hun er fornøyd med ordningen de har kommet til for første kvartal, der alle ansatte tar en liten del av støyten. Slik unngår de permitteringer, og også problemene med det strenge regelverket for permittering.

Ledelsen og klubben er hjertens enige om at de 26 ukene folk kan permitteres i dag, er for kort. Slik det ser ut nå, ville det betydd oppsigelser på NorDan fra sommeren av, dersom de hadde valgt å permittere noen nå.

– Permitteringsregelverket er helt elendig, slik situasjonen er i bransjen nå. Hvorfor i himmelens navn gjør ikke regjeringen det bransjen og fagforeningene ber om, nemlig å utvide permitteringsperioden til 52 uker, sier Skåland.

Hun understreker at de ansatte får ta stilling til tiltak fortløpende, og at nye grep kan komme dersom det blir nødvendig.

– Slik vi gjør det nå, bidrar alle litt. Hadde vi permittert 20 folk, ville det vært veldig vondt for dem. I tillegg er det langt fra sikkert at vi ville fått beholde dem når situasjonen bedrer seg igjen, sier daglig leder.

Klubblederen sier medlemmene er realistiske, og at usikkerheten er ubehagelig. Men stemningen er tross alt positiv. De fleste er villige til å strekke seg langt for å bidra til at bedriften kommer seg gjennom de tunge tidene.

Håvard Sæbø

Klubblederens inntrykk er at de ansatte opplever å bli hørt. Selv har Marianne Hammers-lund Skåland har vært på fabrikken i 16 år, og ser ingen grunn til at det skal endre seg.

– Som født og oppvokst på Moi, kan jeg ikke se for meg hvordan det vil være uten NorDan i bygda.