FRODE RØNNING

frode@lomedia.no

KNUT VIGGEN

LEIF KIRKNES

LO har den siste tida lagt fram dokumentasjon på sosial dumping i tre store bransjer, og ønsker et lønnsgulv i disse bransjene, såkalt allmenngjøring. Saken var oppe i Tariffnemnda i går, men det endte med at nemnda utsatte allmenngjløring innen fiskeindustrien, elektrobransjen og skipsverftene.

I forkant av møtet var det klart at behandlinga av tariffavtalen for skipsverftene måtte utsettes til 27. november. I løpet av dagen ble det også klart at elektro og fiskeindustrien ble utsatt til 27. november.

Arbeidsgiverne har i ulik grad vært skeptisk til allmenngjøring, og mener det er unødvendig og ikke tilstrekkelig dokumentert et behov for å allmenngjøre tariffavtalene i disse tre bransjene.

Verftene

Overenskomsten for verftene har vært allmenngjort i mange år, og har vært den mest omstridte. Arbeidsgiverne tok saken til Høyesterett i fjor, og tapte. LOs krav denne høsten er en forlengelse av allmenngjøringa ved verftene.

Elektro

LO og EL & IT Forbundets krav om allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) ble oversendt tariffnemda i april. Her er det snakk om en ny allmenngjøring.

– Dette dreier seg om å sikre like konkurransevilkår og det er hovedsporet til forbundet vårt i kampen mot sosial dumping, sier forbundssekretær Jan Henrik Larsen i EL & IT Forbundet.

Nye verktøy

Han mener allmenngjøring er viktig fordi det gir forbundet tilgang på en rekke verktøy gitt av den rødgrønne regjeringen som man til nå ikke har kunnet benytte seg av.

– Vi ser at det er en sterk økning av sosial dumping også innenfor våre bransjer. Det begynte med at norske bedrifter hentet inn utenlandsk arbeidskraft til dårlige vilkår. Nå ser vi at utenlandske selskap tar oppdrag med egne ansatte på lav lønn. Dette gir oss færre muligheter til å kontrollere og dårligere oversikt over hvem som opererer i det norske markedet, forklarer Larsen.

Dokumentasjon

I 2007 bestemte Tariffnemda at landsoverenskomsten for elektrofag ikke lenger skulle være allmenngjort, slik den til da hadde vært i fylkene Oslo og Akershus. Begrunnelsen var at nemda ikke så behovet.

Nå mener LO og EL & IT Forbundet at det igjen er et godt grunnlag for allmenngjøring av overenskomsten. Og denne gangen for hele landet. Som dokumentasjon har forbundet hentet inn en rekke eksempler på det de mener er sosial dumping.

Store anlegg

EL & IT Forbundet har gjennom tips og egne undersøkelser avdekket at en rekke bedrifter lønner sine ansatte langt lavere enn lønnsbestemmelsene i overenskomsten. Underbetalingen skjer over hele landet. I flere næringer og omfanget synes stort. Arbeidstakerne det gjelder er utenlandske elektrikere. Arbeidene utføres på store anlegg, ikke innenfor privatmarkedet. EL & IT Forbundet kjenner til flere verft som benytter innleide arbeidstakere, eller som har satt ut el-arbeider på entreprise der elektrikerne avlønnes vesentlig lavere enn overenskomstens lønnsbestemmelser. I noen av tilfellene har forbundet greid å skaffe dokumentasjon på lønns- og arbeidsforholdene.

Innen bygg- og anleggsbransjen er oppføringen av Coop Norge AS’ nye hovedlager på Gardermoen trukket frem. Der ble irske arbeidstakere betalt med 163 kroner per time og de fikk hverken utenbystillegg eller fagarbeidertillegg.

Offentlige bygg

Hardangerbroen og Jondalstunnelen er eksempler på at det også skjer sosial dumping i prosjekter der offentlige etater, i disse tilfellene Statens vegvesen, står som byggherre. Etter at kravet om allmenngjøring ble levert er det også avdekket en ny sak med Statens vegvesen i forbindelse med Håbergstunnelen i Møre og Romsdal.

Det mest graverende eksemplet til nå på forbundets liste er likevel saken fra i sommer der rumenske telearbeidere fikk sju kroner og femti øre i timen for å bygge ut 4G-nett for Netcom i Norge.

– Denne siste saken mangler sidestykke i norsk arbeidsliv, mener Jan Henrik Larsen.

Nei fra Norsk Teknologi

Under hovedoppgjøret i vår ble det forhandlet frem en løsning mye takket være at motparten, Norsk Teknologi, ser at en allmenngjøring kan være et egnet virkemiddel for særlig konkurranseutsatt næring, hvor utenlandske aktører konkurrer på lønn og arbeidsvilkår. I høringssvaret Norsk Teknologi har levert til tariffnemda går imidlertid arbeidsgiverne imot en allmenngjøring, fordi de mener kravet ikke er godt nok dokumentert.

– Vi er like rystet som EL & IT Forbundet over de verste eksemplene, som Coop-saken og Netcom-saken i Bergen. Men dette blir som at du tar en hel kasse med epler og dømmer den ut i fra at det er et par råtne i den. Generelt er elektrobransjen skikkelig og seriøs. Disse to nevnte sakene er overhodet ikke representative for bransjen, sier leder i arbeidsgiveravdelingen i bransjeforeningen NELFO, Cathrine Aspestrand Furre, som understreker at NELFOs medlemsbedrifter bruker mye tid og flid på å opprettholde en seriøs bransje med gode arbeidsvilkår.

– Vi setter vår lit til at Tariffnemnda foretar en god faglig vurdering her, sier Aspestrand Furre. Hun tror allmenngjøring vil bety mye unødvendig merarbeid for medlemsbedriftene.

Nye oppgaver

Gir tariffnemda klarsignal til allmenngjøring er Jan Henrik Larsen klar på at EL & IT Forbundet har en ny stor oppgave foran seg.

– Da blir det et nytt regelverk å forholde seg til som vi kan bruke. Men da må de lokale leddene fungere. Vi må sørge for å beskytte de organiserte bedriftene mot de useriøse, og til syvende og sist handler det om å beskytte medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, mener Larsen.

Parallelt med spørsmålet om allmenngjøring kommer også kampen mot endringene i arbeidsmiljøloven.

– Regjeringen vi har nå har gitt oss mange utfordringer, sier Jan Henrik Larsen.

Fiskeforedling

Innen fiskeindustrien har det aldri vært allmenngjøring før. LO og NNN har derimot dokumentert flere tilfeller av sosial dumping.

Av reelle høringsbrev er det mest interesse fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) i NHO. De støtter i og for seg allmengjøring av minstelønnssatsen. Men de påpeker at den er relativt høy, kr.162,85. De motsetter seg å allmenngjøre bestemmelsene om arbeidstid.

Men de peker også på at det er foreslått å allmenngjøre reise, kost og losji. «Dette er ikke bestemmelser som er inntatt i tariffavtalen, og vi er klart imot en utvidelse av tariffavtalens bestemmelser gjennom allmenngjøring.»

LO og NNN som har krevd tariffavtalen allmenngjort, har et annet syn. I allmenngjøringskravet skriver LO og NNN: «Selv om overenskomsten ikke har bestemmelser om reise, kost og losji, foreligger det etter LOs syn særlige grunner til å innta en egen bestemmelse om slik utgiftsdekning i forskriften, ellers vil formålet om likeverdighet mellom utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft ikke kunne oppnås.»

Sentral tariffsak

Også under vårens tariffoppgjør sto spørsmålet om allmenngjøring sentralt. Den gangen kom partene til enighet om en formulering som konkluderer med at FHL vil «stille seg positiv til allmenngjøring av minstelønnssatsen og eventuelt andre deler av overenskomsten».