Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Vi har fått inn 100 forslag om oppgjørsform. Ingen av dem går inn for at det skal være et samordnet oppgjør neste år, sier forbundsleder i Fellesforbundet Jørn Eggum til Magasinet for fagorganiserte.

p

Formelt sett fatter Fellesforbundet vedtak om oppgjørsform på landsstyremøte i januar, men etter at Eggum har gått gjennom forslagene, ser han ingen tegn til at vedtaket blir noe annet enn et forbundsvist oppgjør.

Ingen for samordnet

Det er de samme signalene som andre forbundsledere også gir.

Trine-Lise Sundnes i Handel og kontor sier at HK hadde møte i bransjerådene i oktober, og det var ingen av bransjer som ønsket noe annet enn et forbundsvist oppgjør.

NNN som organiserer blant annet inne matvareindustrien, har også fått inn vedtakene fra fagforeningene. Alle som har vedtak om oppgjørsform, går inn for et forbundsvist oppgjør.

– Vi skal avgjøre dette i januar, men alt tyder på at vi går inn for et forbundsvist oppgjør, sier forbundsleder Anne Berit Aker Hansen til Magasinet.

I forrige uke hadde El og It Forbundet landsstyremøte. Her vedtok forbundet at de vil forhandle for seg på hver enkelt tariffavtale, altså et forbundsvist oppgjør.

AFP er ikke løst

I 2018 var tariffoppgjøret samordnet. Årsaken var at en skulle finne en løsning på AFP-spørsmålet. I oppgjøret ble partene enige om noen formuleringer, men kom ikke helt i mål. AFP skulle løses i forhandlinger mellom LO og NHO, og regjeringen. Fellesforbundet forventet at det skulle komme på plass en løsning før sommeren slik at det kunne gjennomføres en uravstemning før forbundets landsmøte i oktober, men ingenting ble klart, og det er ingen løsning i sikte.

p

Men ingen av de forbundslederne Magasinet har snakket med, vil bringe AFP-spørsmålet med også i neste års oppgjør. De ønsker forbundsvise oppgjør.

– AFP-spørsmålet må finne sin løsning på en annen måte, sier Sundnes.

Tar opp egne problemer

– Nå er det fire år siden sist vi hadde mulighet til å revidere tariffavtalene. Det er mange spørsmål som er uløst som må løses, sier Jørn Eggum.

I et forbundsvist lønnsoppgjør er det ikke bare mulig å ta opp økt lønn. Det er også mulig å endre bestemmelser i avtalen angående arbeidstid, velferdspermisjoner og ulike tillegg. Det er det behov for. Spesielt peker Eggum på at det er behov for å revidere tariffavtalen til de som arbeider offshore. Nesten 90 prosent av uenighetene om tariffspørsmål mellom Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri gjelder akkurat dette området.

Men andre tariffområder er også problematiske. For seks år siden streiket hotell- og restaurant for lokale forhandlinger. De forhandlingene har det blitt skuffende lite ut av. Spesielt provoserende blir det på bakgrunn av hvordan de store eierne som Olav Thon og Petter Stordalen henter ut mange millioner i overskudd.

50-øringen er borte

– 50-øringen gikk ut av produksjon for ti år siden, men hotellbaronene tilbyr 15 øre ekstra i timen, sier Eggum.

Bussbransjen har blitt Fellesforbundets område etter at Transportarbeiderforbundet ble med i Fellesforbundet i sommer.

Bussbransjeavtalen er problematiske. Det er fire ulike forbund som har medlemmer på den avtalen. Fagforbundet, Norsk Jernbaneforbund og YS-forbundet YTF organiserer også bussjåfører. Målet med bussbransjeavtalen var å heve bussjåførene opp på gjennomsnittet av industriarbeiderne. I stedet har sjåførene sammenlignet med industriarbeiderne, kommet dårligere ut økonomisk.

Lavlønn

Et generelt problem for hele tariffoppgjøret i LO-NHO-området er lavlønnsproblematikken. I dag blir det gitt lavlønnstillegg til de bransjene som har et lønnsnivå som ligger under 90 prosent av gjennomsnittet for industriarbeideren. I bransjer der det er store variasjoner i lønn kan de høytlønte dra opp lønna slik at det ligger over 90 prosent, og føre til at de lavtlønte ikke får lavlønnstillegg.

En bransje hvor det er tilfellet er byggindustrien, industrien som produserer byggevarer. Her er det store lønnsforskjeller mellom de som produserer betongelementer og trelastprodusentene. Betongarbeiderne drar opp gjennomsnittet slik at de lavest lønte trelastarbeiderne ikke får nyte godt av lavlønnstillegget.

p

I LO foregår det nå et arbeid der de prøver å finne en løsning på dette problemet. Det finnes prinsipielt tre ulike varianter av lavlønnstillegg, bransjevis som nå, bedriftsvis eller på individnivå. Alle tre løsninger har sine svakheter, men det er ventet at inntektspolitisk utvalg skal få dette spørsmålet på bordet og avgjøre hvilket alternativ LO skal gå for.

Inntektspolitisk utvalg

Inntektspolitisk utvalg er det utvalget som legger linja for tariffoppgjøret. De møtes hver mandag. Utvalget består av LOs leder og nestledere, lederne for de ti største forbundene samt leder av LO Stat. De kommer til å ha et seminar 22. til 24. januar der de bestemmer seg for LOs linje i tariffoppgjøret.

Formelt sett blir LOs uttalelse til tariffoppgjøret behandlet i LOs sekretariat 17. februar. Dagen etter blir den lagt fram for LOs representantskap som vedtar den endelige uttalelsen. Representantskapet er LOs høyeste organ mellom kongressene.

Dato for forhandlingsstart for tariffoppgjøret er ennå ikke fastsatt, men det blir i midten av mars. Utløpet for tariffavtalen er 1. april. Hvis partene ikke blir enige i forhandlingene, vil oppgjøret gå til mekling som riksmekler Mats Wilhelm Ruland vil lede.

Meklingsinnspurten blir i så fall tirsdag 31. mars.

Smålig regjering

Nytt i år er det at det vil komme klimakrav inn i tariffoppgjøret.

Jørn Eggum vil ikke si noe om den økonomiske rammen for oppgjøret.

p

– Men nå har vi vist moderasjon i mange oppgjør. Samtidig opplever vi at regjeringa kommer med økte avgifter og smålige innstramminger på hvert budsjett. Det er klart at dette vil påvirke de økonomiske kravene våre, sier Eggum.

Blant annet har regjeringen innført skatt på diett og kjøring i jobben.