Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

14. juni 1972 vedtok Stortinget å opprette et statlig norsk oljeselskap. Det har blitt en eventyrlig suksess, som blant annet har sørget for tusenvis av milliarder til oljefondet.

Nå vil nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, gjenta suksessen med et nytt statlig selskap. Olje skal byttes ut med hydrogen.

p

Avgjørende tiår

Ap-nestlederen spår at de neste tiårene blir helt avgjørende for Norge.

– Inntektene fra olje og gass vil gå ned. Sektoren vil sysselsette færre. Tiltak for at Norge skal oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen må på plass så raskt som mulig. Vi må rett og slett bygge mer industri som skaper jobber, kutter utslipp og gir oss nye eksportinntekter, sier Bjørnar Skjæran til FriFagbevegelse.

– Norsk industri skal levere klimateknologi som verden trenger. Lykkes vi med det er vi også sikret en klima- og industripolitikk som virker. Da klarer vi å komme gjennom det grønne skiftet med verdiskapningen i behold og arbeid til alle, legger han til.

Han er klokkeklar på en ting: Det må skje med aktivt statlig eierskap.

– Derfor vil vi etablere et statlig hydrogen-selskap så raskt som mulig, sier Bjørnar Skjæran.

Han sitter i partiets programkomité, som skal snekre programmet som partiet skal styre landet på, hvis velgerne ønsker det.

Partiet kommer i tillegg foreslå en egen Nordsjø-plan. Hva den konkret skal inneholde, er for tidlig å si.

p

– Men et opplegg for karbonfangst og karbonlagring er en selvfølge. Og en satsing på havvind, sier han.

Femtrinnsplan

Skjæran har fem grep for industrisatsingen som han vil drøfte med programkomiteen:

• En helhetlig satsing på nye industrietableringer med et statlig fond.

• Et aktivt statlig eierskap, gjennom at Staten går inn på eiersiden for å etablere infrastruktur til hydrogen eller for karbonfangst og karbonlagring. En videreføring av statens eierandel i viktige selskap som Equinor, som er ledende på olje, gass, havvind og karbonfangst og -lagring.

• Videreutvikle samfunnskontrakten for naturressursene, mellom lokalsamfunn, naturressursene og staten etter inspirasjon fra vannkraften: Naturressursene skal tilhøre fellesskapet og komme framtidige generasjoner til gode. Lokalsamfunn skal ha sin andel av verdiskapingen når de stiller ressurser og areal til disposisjon. Gode eksempler er vindkraft og havbruk.

• Videreutvikle verdens beste arbeidsliv: Innføre Nordlandsmodellen med læreplassgaranti for alle. Kompetansereform i samarbeid med partene i arbeidslivet. Og forsterket innsats mot sosial dumping. På norske arbeidsplasser skal det være norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder.

• Verdens beste markedsadgang: Utnytte og videreutvikle vårt handlingsrom i EØS-avtalen.

– Norge skal gjennom en gigantisk omstilling, og må ha forutsigbarhet for tilgangen til vårt viktigste marked. Det sikres gjennom EØS-avtalen. Investeringene i norsk fastlandsindustri må økes betraktelig i årene som kommer. Industriinvesteringer har alltid et langsiktig perspektiv, og forutsigbarhet er avgjørende. Å si nei til EØS er derfor det samme som å si nei til ny industri. Se til Storbritannia, der har nyinvesteringer i industrien falt mot null på grunn av Brexit, mener Ap-nestlederen.

– Gjennom et nært samarbeid med fagbevegelsen skal vi sikre at vi lykkes, poengterer han.

Passiv politikk

Han mener regjeringen har en altfor passiv næringspolitikk.

– Markedet kan ordne mye. Vi skal ikke stikke kjepper i hjulene for det. Men politikken må bidra. Blant annet i forhold til risikoavlastning og aktiv tilrettelegging. Derfor må Staten ta en offensiv rolle. Vi må gjenta de grepene vi gjorde da vi fant olje og gass. Det har sikret velferdsstaten og sikret fellesskapet. Å kutte formuesskatten er liksom den eneste resepten til dagens regjering, mener Skjæran.

Han er fullstendig klar over at karbonfangst- og lagring vil koste. Men mener vi ikke har råd til å la være.

Han tar også til orde for at Norge igjen skal få en industriminister.

– Industriutvikling er noe av det viktigste vi skal jobbe med framover. Gjør vi ting riktig, kan vi leve av å redde klimaet. Og det trengs. For om vi skal erstatte fallende oljeinntekter i framtida, må vi nær doble eksportinntektene fra annen industri. Industrien har hatt en fantastisk utvikling siden jeg bodde på hybel i industribyene Mosjøen og Mo i Rana på 80-tallet. Skal vi klare å matche det med politisk trykk, og skape jobber, kutte utslipp og levere teknologi verden trenger, må vi bort fra den passive industripolitikken vi har sett de siste årene, sier Bjørnar Skjæran.