Arbeidere i åtte EU-land tjener dårligere enn for ti år siden
Ti år etter finanskrisa har mange arbeidere i EU fått det verre, viser ny forskning. I Hellas har lønningene gått ned med 23 prosent de siste ti åra.
FATTIGE: I mange europeiske land kan ikke arbeidere brødfø seg og sine familier selv om de jobber. Her fra et suppekjøkken i Lûbeck i Tyskland.
Tri Nguyen Dinh
eline@lomedia.no
Arbeidere i Hellas, Storbritannia, Italia, Spania, Portugal, Ungarn, Kroatia og Kypros har i snitt dårligere kjøpekraft i dag enn de hadde i 2009. I Belgia og Finland har lønningene stått på stedet hvil, justert for prisstigningen. Det viser en ny studie fra European Trade Union Institute (ETUI).
Verst har utviklingen vært i Hellas, der reallønnsnedgangen er på nesten 1/4, eller 23 prosent. Deretter følger Kroatia med 11 prosent, Kypros med 7 prosent, Portugal med 4 prosent, Spania med 2 prosent og Italia med 2 prosent. I Ungarn og Storbritannia er kjøpekraften redusert med 1 prosent.
P
Hele ETUI-rapporten kan lastes ned her.
Kollektive forhandlinger
– Krisa er ikke over i alle land, og der vi ser at økonomien faktisk er på bedringens vei nyter ikke arbeiderne godt av det, sier generalsekretær Luca Visentini, i European Trade Union Confederation (ETUC) – ofte kalt Euro-LO – i en presseuttalelse.
Visentini mener at EU snarest må handle for å sette fart i lønnsveksten.
– Det må skje ved å oppmuntre og legge til rette for kollektive forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
Arbeiderne blir fattigere når færre er organisert
Lønnsandelen synker
ETUI slår i rapporten også fast at i hele 15 EU-land følger ikke lønnsveksten økningen av produktivitet.
– Dette betyr at arbeiderne ikke får sin rettmessige andel av verdiene de skaper, og at lønnsandelen av overskuddene fortsetter å gå ned, skriver Luca Visentini sammen med forskningssjef Maria Jepsen og direktør Phiippe Pochet ved ETUI.
De trekkker fram en rekke forklaringer på den negative utviklingen for Europas arbeidere utover den generelle økonomiske situasjonen i EU: avreguleringen av arbeidsmarkedet og en bevisst svekkelse av strukturer for kollektive forhandlinger.
– Den siste tidens bevegelse i retning av å regulere arbeidsmarkedet og å utvide rettighetene til arbeidere med såkalte atypiske jobber (deltid, løsarbeid etc, red. anm) er et steg i riktig retning, men langt fra nok til å møte de utfordringene dagens arbeidsmarked gir. Etter fem år med økonomisk vekst øker lønnsulikhethetene, og andelen fattige arbeidende (working poor) ligger fortsatt over nivået fra før finanskrisa. Det er flere enn noen gang som har atypiske arbeidskontrakter, skriver de tre.
