Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Arbeidsinnvandrere er overrepresentert i de farligste sektorene i dansk arbeidsliv, som bygg og anlegg.

I perioden 2016 til 2022 utgjorde arbeidsinnvandrere 13 prosent av arbeidsstokken, men hele 37 prosent av arbeidsulykker som endte med døden rammet nettopp innvandrerne.

Dette er blant funnene i en rapport fra Center for Arbejdsmarkedsforskning ved Universitetet i Ålborg.

Press og frykt

Forskerne anslår i tillegg at arbeidsulykker som rammer innvandrere i stor grad ikke bli rapportert inn i det offentlige systemet. Dermed ser det ut som arbeidsinnvandrere ikke rammes av arbeidsulykker, mens realiteten er at så få som en av fem slik ulykker blir rapportert.

Årsakene er mange. Press for å fortsette å jobbe trass i at en er skadet, å bli sendt tilbake til hjemlandet eller rett og slett å få sparken – alle disse måtene arbeidsgiver håndterer ulykker med personskade bidrar til å holde rapporteringen nede.

Fellesforbundets Joachim Espe tror de danske funnene ikke er unike, og at situasjonen er ganske lik i Norge.

– Mye av det som dokumenteres i denne rapporten likner veldig på forhold vi veit også eksisterer her i landet. Denne systematiske kartleggingen er en inspirasjon til å få gjennomført en liknende undersøkelse i Norge, sier Espe.

Forbundssekretær i Fellesforbundet Joachim Espe ser gjerne at forholdene i Norge også blir forsket på.

Jonas Fagereng Jacobsen

Stor overføringsverdi

Det er et dystert bilde av den utsatte delen av arbeidsmarkedet de danske forskerne tegner. Ikke minst utsettes arbeidsinnvandrere for et ekstremt arbeidspress, der det forventes at de jobber raskt og effektivt i lange perioder, uten nødvendige pauser.

Mange får heller ikke opplæring av arbeidsgiverne, og de beskriver en hverdag der inntjening og frister er viktigere enn helse og sikkerhet.

Rapporten er laget på bakgrunn av både dybdeintervjuer med arbeidere i de aktuelle sektorene og data fra flere ulike offentlige registere.

Forbundssekretær Joachim Espe mener den danske rapporten har stor overføringsverdi, og at den viser fram dynamikken i et arbeidsmarked der innvandrere kommer dårlig ut på lønn, arbeidsforhold, boforhold og ikke minst HMS (helse, miljø og sikkerhet).

3D-jobber

En av konklusjonene til forskerne er at arbeidsinnvandrere opplever en høy grad av ulikhet og diskriminering sammenliknet med sine danske kollegaer. Det går på alt fra lønn og arbeidsbelastning til arbeidstid og hvem som blir tildelt de farligste arbeidsoppgavene. Migranter er overrepresentert med de såkalte 3D-jobbene (dirty, dangerous, demanding – skitne, farlige og krevende).

Forskerne peker også på en rekke faktorer som bidrar til at arbeidsinnvandrere ikke står opp mot urettferdigheten og risiko for ulykker de blir utsatt for. En slik er at de ofte er avhengige av arbeidsgiver både med tanke på bopæl og transport. Aller verst står det til i ikke-danske firmaer, der det ikke finnes danske kollegaer å sammenlikne seg med og støtte seg på.

Norske boforhold

Forskningsstiftelsen Fafo kom denne uka med et notat om boforhold for arbeidsinnvandrere som peker i samme retning som den danske forskningsrapporten.

De peker på at arbeidsinnvandrere er sårbare i et boligmarked der selveie er vanlig, og der prisene stiger på utleie. Særlig pendlere som ofte er avhengig av arbeidsgiver for å ha et sted å bo «kan bli utsatt for utnytting eller havne i et sterkt avhengighetsforhold» heter det i notatet.

Fafo trekker også fram at det i Norge er blitt avdekket en rekke saker med mangler og dårlige boforhold i overfylte leiligheter og uegnede brakkerigger. I de mest ekstreme tilfellene har boforholdene endt fatalt, med boligbrannen i Gulskogen i Drammen i 2008 som det verste. Sju polakker døde i brannen, der ingen har måttet stå til ansvar i ettertid.