Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

ÅLESUND: Ifølge Statistisk sentralbyrå var den gjennomsnittlige dieselprisen i november 2020 på 12,58 kroner literen. I juli i kostet det i gjennomsnitt 24,64 kroner literen.

På sine egentlige budruter kjører avisbudene Renars Ricards Zvaigzne og Joachim Kjerstad Austerslått opp mot 70 kilometer seks netter i uka. Det betyr 420 kilometer hver uke.

Zvaigzne tar imidlertid alle rutene han kan få, så han anslår at han kjører mellom 35.000 og 40.000 kilometer i jobben hvert år.

– Det gjør at vi ikke kan ha den billigste forsikringen og dekkene våre holder sjelden mer enn en sesong. Bare forsikringen kan koste mellom 600 og 2000 kroner måneden – avhengig av bil og type forsikring, sier Zvaigzne.

I tillegg går motoren mer enn kilometerne skulle tilsi.

– Motoren går når vi er ute og legger aviser i postkassene. På noen ruter kan vi ha 50 stopp på under en kilometer. Det sliter selvsagt på bilene våre, påpeker han.

Småkjøringen er heller ikke spesielt økonomisk. Zvaigzne hevder at han en vintermorgen da han måtte kjøre i mye snø fordi han var ute før brøytebilen, hadde et forbruk på nesten 20 liter på åtte mil kjøring, men at de på sommeren ligger på omtrent 1,2 per mil.

Reiseavtalen: Staten øker satsene for ansatte på reise. Men kilometergodtgjørelsen blir uforandret 

Flere har sluttet

Avisbudene får kjøregodtgjørelse per kilometer. I mange år har den ligget på 4,03 kroner per kilometer, men 53 øre skattlegges som lønn. Ergo er det kun 3,50 kroner per kilometer som er skattefri. Det skal dekke drivstoff, slitasje på bil og dekk, forsikring, verditap på bilen og eventuelt lån.

– Jeg taper penger på å bruke min egen bil hver eneste måned, sier Joachim Kjerstad Austerslått.

Han forteller at med 27–28 kroner literen, som drivstoffet har kostet på det verste i Ålesund, har det vært umulig å få regnestykket til å gå opp.

– I juli brukte jeg nesten 6700 kroner bare på drivstoff. Det er flere hundre kroner mer enn jeg fikk i kjøregodtgjørelse, og den skal jo dekke alle utgifter til bilen. Ikke bare drivstoff, påpeker han.

Renars er like oppgitt.

– Da jeg begynte å jobbe som avisbud for to år siden kostet dieselen 11–12 kroner literen. Det er flere som har sluttet som avisbud på grunn av de høye drivstoffprisene, hevder han.

Har spurt bedriften

Mens en del avisbud rundt omkring i landet kjører firmaets distribusjonsbiler, er det også svært mange som kjører sine egne privatbiler i jobben. Med lønnsnivået i avisbudbransjen og doblingen i drivstoffpriser, mener Renars det er umulig å velge biler på øverste hylle.

– Hvis det kommer et avisbud med en bil som koster mer enn 30.000 kroner, blir jeg overrasket. Selv bruker aldri mer enn 15.000 kroner på en bil. Å bruke noe mer er ingen vits. Det skyldes hvordan bilene blir brukt. Avisbudene er bilenes siste eiere før de blir vraket, ler han.

Det løpende vedlikeholdet tar de selv for å spare penger.

– Det er en fordel å kunne være sin egen mekaniker, understreker Kjerstad Austerslått.

– Det burde kanskje stått i jobb-beskrivelsen at man bør være mekaniker. Jeg bytter både klutsj og bremser selv, smiler Zvaigzne.

Selv har latvieren tatt opp de høye drivstoffprisene med Polaris Distribusjon Nordvestlandet som han jobber for, men han sier at bedriften viste til det statlige regulativet.

– Hadde jeg hatt en Nissan Micra som jeg hadde vunnet på lotteri, og kun kjørt i nedoverbakker, så kunne dagens kjøregodtgjørelse vært god nok. Nå er den ikke det. Jeg synes både arbeidsgiverne og myndighetene burde bidra når drivstoffprisene er så høye som nå. Kjøregodtgjørelsen burde vært bundet opp til drivstoffpriser og motortimer, ikke bare hvor langt vi kjører. Nå er godtgjørelsen den samme uansett om bilen er nesten tom eller fullastet, og om vi kjører på nylagt asfalt eller på grusveier, sukker Renars Ricards Zvaigzne oppgitt.

Saken fortsetter under bildet.

FÅR HJELP: Høye drivstoffpriser har fått Renars og Joachim til å organisere seg. Nå er de tillitvalgte i en klubb med 12-13 medlemmer. Jack Sæter (t.h.), leder i avdeling 20 i Fellesforbundet, har hjulpet de i gang.

Roy Ervin Solstad

MBL peker på staten

Faglig sekretær i Fellesforbundet, Endre Lie, sier til Magasinet for fagorganiserte at forbundet har forsøkt å ta opp problemstillingen i tarifforhandlinger med arbeidsgiversiden, og at man også jobber politisk med spørsmålet.

– Det er LO Stat som forhandler fram statens satser, så vi kommer til å komme med innspill før de forhandlingene blir gjennomført før jul. Nå har ikke kjøregodtgjørelsen blitt regulert siden 2018, og vi var sterkt imot Solberg-regjeringens skattlegging av den, minner han om.

Lie legger ikke skjul på at han har forventninger til at en rødgrønn regjering skal få gjort noe med både skattleggingen og en regulering av satsen.

– Det må være en sammenheng mellom kostnadene med å bruke egen bil og det man får igjen. Realistisk er det nok usannsynlig at vi får på plass en flytende kjøregodtgjørelse som er bundet opp mot drivstoffprisene, da det nok vil være vanskelig å administrere. Da er det nok bedre å øke godtgjørelsen, sier Lie.

Heller ikke Jack Sæther, leder i Fellesforbundets avdeling 20, Møre og Romsdal Transportarbeiderforening, har lyktes å få mer kjøregodtgjørelse til avisbudene.

– Jeg har spurt bedriften om drivstoffkompensasjon, men fikk bare til svar at de skulle tenke på det. Siden har jeg ikke hørt noe, sier han.

Arbeidsgiverorganisasjonen til avisbudene, Mediebedriftenes Landsforening, MBL, mener det er staten som sitter med nøkkelen.

– Etter tariffavtalen skal budene godtgjøres etter statens satser ved bruk av eget kjøretøy. I lys av de økte drivstoffkostnadene er det etter vårt syn ikke unaturlig om staten vurderer satsene og skattereglene knyttet til disse, sier MBLs forhandlingsleder Pernille A. Børset.