Tekst: Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Ved å definere arbeiderne som «inntatt på arbeidsstedet» unngår nemlig bemanningsselskapet Brødrene Langset å følge reisebestemmelsene i tariffavtalen. Industrioverenskomsten krever at ansatte som må overnatte borte fra hjemmet skal ha et tillegg på 20 prosent av timelønna. I tillegg skal de få dekket reise, kost og losji. Et anslag er at dette utgjør et sted mellom 100 og 70 kroner timen – per ansatt. Det er altså store penger å spare på å definere de polske arbeiderne som lokale, og ikke tilreisende.

– Vi følger lover, regler og vikarbyrådirektivet, vi gjør alt riktig, sier eier av Brødrene Langset, Jan Tore Langset. Han sier at inntil det foreligger en stevning, forholder de seg ikke til noen tvist om reisebestemmelsene.

– Urettferdig!

Tillitsvalgt Piotr Brodzki i Brødrene Langset reagerer på at bedriften mener han og hans polske kollegaer har sitt hjem på brakkeriggen, når han i virkeligheten reiser hjem til familien i Szczecin hver fjerde uke.

– Det er ikke bra, og heller ikke lovlig, sier han. Han får støtte fra Fellesforbundet:

– De polske arbeiderne synes det er veldig urettferdig at brakka defineres som deres hjem, mens norske tilreisende arbeidere får ulempetillegg for å være borte hjemmefra og dekning av sine utgifter, sier Rose Maiken Flatmo i Fellesforbundet Avd. 65 i Kristiansund.

Hun sier at selv om den stevningen man nå arbeider med gjelder arbeidere som leies ut fra Brødrene Langset på Fosen til Bergen Group på Fosen, kunne det like gjerne handlet om arbeidere utleid fra Brødrene Langset på Brattvåg, i Tomrefjord eller på Søviknes.

Nå ender striden i Arbeidsretten, i det som kan bli en svært viktig prinsippsak for fagbevegelsen. LO varsler at de tar ut stevning i løpet av februar.

Hva er hjem?

I fjor slo Høyesterett fast at det er lovlig, og forenlig med EU-retten, å allmenngjøre tariffavtalens regler om dekking av reise, kost og losji, utenbystillegget på 20 prosent samt arbeidstida. NHO og ni norske verft hadde hevdet noe annet i tre rettsinstanser. Høyesterettsdommen ble betraktet som en svært viktig seier i kampen mot sosial dumping. Men saken mot Brødrene Langset viser at det fortsatt ikke er slik at utenlandske arbeidere behandles likt med sine norske kollegaer ute på arbeidsplassene.

LO-advokat Håkon Angell mener at det er helt urimelig at de polske innleide arbeiderne ikke får de tilleggene tariffavtalen slår fast at de skal ha. Derfor synes han det er viktig at tvisten med bedriften tas til Arbeidsretten.

– Det kan ikke karakteriseres som annet enn en ren omgåelse av reisebestemmelsene.

Angell mener at dette er opplagt, ut fra en alminnelig forståelse av uttrykket «hjem» - nemlig «bolig eller fast oppholdssted for familie». Polakkene det gjelder, pendler hjem til sine familier i friukene sine. Derfor er det ikke riktig at unntaket fra tariffavtalen for arbeidere som er «inntatt på arbeidsstedet» kan brukes på disse. Ifølge Fellesforbundet viser en intern undersøkelse at rundt 40 prosent av arbeidsstokken til Børdrene Langseth har hatt tre ulike arbeidssteder de siste tre åra. Lønnsoppgaver viser at flere har jobbet på flere ulike steder der Brødrene Langset har etablert lokale kontorer, uten at de har fått de utbetalingene som reisebestemmelsene i tariffavtalen tilsier.

– En bevisst strategi

Fellesforbundets Jørn Eggum mener praksisen på Brødrene Langset demonstrerer hvordan reisebestemmelsene omgås. Han kaller det hele en «arrangert forretningsmodell». LO-advokat Angell er enig.

– Arbeiderne er bevisst rekruttert fra Polen som ledd i en forretningsmodell for å kunne tilby rimelig utleie av arbeidskraft til verftene, mener LO-advokat Angell.

Jan Tore Langset sier at bedriftens praksis absolutt ikke har noe mer de ansattes nasjonalitet å gjøre.

– Alle tar inn folk på arbeidsstedet. Det er ikke noe feil med det. Og de aller fleste polakkene hos oss er kjempefornøyde.

Tillitsmann Piotr Brodzki har en annen oppfatning:

– Jeg vil si at det er tvert om. De fleste er ikke fornøyde.

– Ødelegger industrien

Jan Tore Langset stiller seg uforstående til at nettopp Brødrene Langset skal bli bedriften Fellesforbundet og LO velger seg ut som prøvekanin for regelverket.

– Stevner de oss og vinner fram med det, da ødelegger de for industrien i Norge, sier han.

Fellesforbundet og LO mener på sin side at dersom de vinner fram, vil det sende et sterkt signal som både vil bli fanget opp av organisert virksomhet og av Arbeidstilsynet som håndhever allmenngjøringen av tariffavtalene.

Det er mye som står på spill for LO og Fellesforbundet når de velger å kjøre denne prinsippsaken for retten. Et tap vil kunne legitimere det LO kaller en omgåelsespraksis som har fått utvikle seg.

– Dagens praksis vil på sikt undergrave overenskomstenes (og allmenngjøringens) eksistens, og vil kunne innebære de samme betydelige skadevirkningene på forhandlingsmodellen som Høyesterett påpeker i verftsdommen, sier Angell.

– Vi kan bare ikke akseptere at det fortsetter som i dag. Derfor må vi få en rettslig avklaring, sier Jørn Eggum.

«Inntatt på stedet»

I verftssaken kom Høyesterett med en bemerkning om praksisen med å definere utenlandske arbeidere som «inntatt på stedet»:

«Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved den rettslige holdbarheten av et slikt arrangement», skrev Høyesterettsjustitiarius Tore Schei i dommen.

– Det er en viktig bemerkning, som sier noe om hvordan verftsindustrien har innrettet seg, og hvordan de må innrette seg framover. Høyesterett karakteriserer dette langt på vei som en rettslig omgåelse, kommenterte Håkon Angell den gang.

– Det er nettopp denne bemerkningen vi nå skal få testet ut, sier Jørn Eggum i forbundet.