Denne ordninga gir mange bygningsarbeidere høyere lønn. Likevel jobber stadig færre på akkord

HÅVARD SÆBØ

has@lomedia

Fra å være det rådende lønnssystemet på norske byggeplasser, er det nå en svært liten andel som jobber akkord. Akkord er betaling for et stykke arbeid, som blir priset og fordelt på antall timer som er brukt.

– Måling er viktig for faget og er med på å opprettholde en høy lønn i byggebransjen, mener Hillestad.

Les også: Akkordarbeid øker produktiviteten

Mange målekontor sliter

For det er den høye akkordlønna som har vært med på å dra minstelønna på Fellesoverenskomsten for byggfag oppover. I dag er det mange målekontor rundt om i landet, som er eid av Fellesforbundets lokale avdelinger.

Målekontorene skal i utgangspunktet egenfinansieres av målegebyret. Siden målingen har avtatt, har kontorene blitt færre, og mange avdelinger må tre støttende til der kontorene ikke bærer seg selv økonomisk.

– Fellesforbundet sentralt må ta eierskap til akkordtariffen. Det vil løse mange av problemene vi opplever i dag, sier Hillestad.

Saken fortsetter under bildet.

Rolf Geir Hillestad, leder av avdeling 7 i Fellesforbundet.

Håvard Sæbø

Mindre krangling – mer måling

En sentralisering vil føre til at det vil bli slutt på kranglingen mellom målekontorene om hvem som skal måle hvor. I dag er det slik at mange ikke vil måle uten at de samtidig får medlemmene. Områder uten målekontor er ikke interessert i å avgi medlemmer til andre avdelinger, så da blir det heller til at det ikke blir målt, erfarer Hillestad.

– Det taper alle på. Med ett landsdekkende målekontor, eid av Fellesforbundet, vil alle medlemmer i prinsippet få lik mulighet til å få målt arbeidet. Det er også mindre sårbart ved sykdom. Hvis måleren på det lokale målekontoret er forhindret fra å måle når det er bestilt måling, skaper det store problemer for bygningsarbeiderne.

Les også: Ingen banker trønderne i akkord

Hillestad mener at man kan ta lærdom fra da Fellesforbundet la ned regionskontorene og gikk over til såkalte administrative distriktskontor (ADK). Det medførte en sentralisering, men også en mer effektiv drift av forbundet.

Hillestad er klar over at ikke alle deler hans syn om en slik nyorganisering av målekontorene, men mener at dette er eneste måten målingen kan overleve.

– Man får løftet måling opp på et høyere nivå. Forbundet får ansvaret, og en motivasjon for å utvikle det slik at flere vil bruke det. Se bare på forbundets innsats mot innleie. Her har de fått til mye, ved at det er forbundet sentralt som har tatt ansvar, sier Hillestad.

Dør på rot

Han skjønner ikke hvorfor ikke flere måler. Hvorfor ikke arbeidsgiverne er like ivrige som dem til å bruke systemet. Det skal ikke føre til stress, bare at man må planlegge arbeidet bedre for å gå i pluss.

– Partene mener at akkord er viktig, men det holder ikke å bare pynte på satsene. Det er ingen tvil om at lønnsnivået vil falle uten akkorden. Den nye organiseringen vil heller ikke kreve mye administrasjon av Fellesforbundet. Man kan skjele til hvordan de regionale verneombudene er organisert, sier Hillestad.

Hvem kan måle?

Han ser for seg at målerne vil bli ansatt ved distriktskontorene, og at en av de valgte lederne sentralt vil få ansvaret for målevirksomheten. Finansieringen kan dekkes inn ved målegebyr, avgift fra arbeidsgiverne og bidrag fra Målevirksomhetens Fellesutvalg Fond. Man må også se på hvordan det blir rekruttert til målekontorene.

– Må man være snekker eller tømrer for å bli oppmåler? Jeg mener ikke det er nødvendig med en slik yrkesbakgrunn. Måling kan som alt annet læres. Man må slutte å se på måling som noe så spesielt at det ikke er rom for nytenking, avslutter Hillestad.

– Må se alt under ett

Forbundssekretær Per Skau i Fellesforbundet sier de er midt inne i et omfattende prosjekt hvor de ser på hele akkordlønnsystemet.

Skau er ikke enig i Hillestads utspill om at arbeidet de nå gjør for å modernisere akkordsystemet, ikke er nok for å holde det i live.

– Dessuten har prosjektet et mye videre mandat enn bare å modernisere, påpeker Skau.

Han sier ambisjonen fra begge parter i prosjektet er at akkord skal bli det fortrukne lønnssystemet for den organiserte delen av byggebransjen.

– Måling og målekontorene er en sentral del av dagens system. Men det blir feil å endre et enkelt element, før vi har et helhetlig opplegg. Vi har i lang tid diskutert fremtidens akkordlønnsystem, og jeg har inntrykk av at de fleste er optimistiske til det arbeidet som vi nå bedriver, sier Skau.

Saken fortsetter under bildet.

Per Skau, forbundssekretær i Fellesforbundet.

Håvard Sæbø

Han ser for seg at det i et fremtidig akkordlønnsystem vil være behov for et apparat som måler, skolerer og selger systemet.

– Blant annet vet vi enda ikke hvilken modell og struktur på akkordlønnsystemet vi kommer til å anbefale. Da blir det feil å foreslå en endring for et element i det vi diskuterer. Alt må ses i sammenheng.

– Hillestad beskriver også at det er en utfordring med høyt konfliktnivå vedrørende hvilke målekontorer som skal måle hva. Selv om det finnes tvister, vil jeg ikke si at det er et gjennomgående problem.

Les også: Nå skal akkorden digitaliseres