Håvard Sæbø

has@lomedia.no

I forrige hovedoppgjør for to år siden, ble partene enige om å se på hvordan man kan øke produktiviteten og få flere til å jobbe akkord. Om digitalisering er løsningen, gjenstår å se. Men uten at det gjøres noe, ser det ut som akkorden mange steder i landet sakte vil dø ut av seg selv.

Ingen banker trønderne i akkord

Alle tjener på akkord

For bare noen tiår siden, ble nesten alt arbeid målt. Det vil si at håndverkeren får betalt en viss sum for en mengde utført arbeid. Fra å være det rådende lønnssystemet, er det nesten ingen igjen som jobber på denne måten.

Dette har bekymret både arbeidsgivere og arbeidstakere. Uten akkordsystemet, er det ikke noen til å holde bransjelønna oppe, og man frykter at det på sikt vil gå utover både fastlønna og minstelønna.

Bygger på det gamle

Et digitalisert akkordsystem skal være enklere å bruke, og oppleves som rettferdig for begge parter.

– Selv om vi skal sette i gang et prosjekt for et fremtidig digitalt akkordsystem, skal vi fortsatt satse på dagens system, og det vil ikke bli erstattet før vi er enige om hva et nytt system vil innebære. Vi vil blant annet sikre oss at de prinsippene og fordelene som ligger i dagens system blir ivaretatt, sier Per Skau i Fellesforbundet.

Skau mener det er viktig at et eventuelt nytt system er partsstyrt og at partene beholder sin innflytelse over lønnssystemet sentralt og ute hos den enkelte bruker.

Tariff 2016: Slik så det ut forrige gang BNL og Fellesforbundet møttes til tariffrevisjon. Siri Bergh (BNL) og Per Skau fra Fellesforbundet utvekslet krav.

Håvard Sæbø

Akkord for en bedre byggeplass

Utviklingen i bransjen med kortere byggetid og mange innleide, er ikke gunstig for en effektiv akkord. Under forhandlingene i 2016, ble det også nedsatt et seriøsitetsutvalg for å jobbe med disse utfordringene. I protokollen pekes det på at en forutsetning for god produktivitet er et organisert arbeidsliv med fast ansatte fagarbeidere. Nylig kom det en rapport fra SSB som viser at produktiviteten i bygg og anlegg har falt med 10 prosent siden år 2000. Til sammenligning økte produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge med 30 prosent i samme periode.

Hvorfor ikke akkord?

Joachim Espe, som er leder av Rørleggernes fagforening i Oslo, synes det er rart at ikke flere bedrifter bruker akkord:

– De stedene vi måler mye, er arbeidsgiverne enige om at akkord er det mest produktive systemet. De sier at de ikke ville hatt like god fortjeneste uten akkord. Hvorfor denne entusiasmen ikke smitter over på de andre, er ikke godt å si, men jeg merker at arbeidsgiverne ikke er like glade i akkorden som vi er, sier Espe.

Noen bedrifter ønsker heller å bruke bonusordning. Da bruker de akkordtariffen for kalkyler, mens beregning av lønna blir gjort på en annen måte. Det er mye som taler for at dette er et system som bedriftene er mer tjent med enn arbeiderne.

Direktør for arbeidsgiverpolitikk og HMS i BNL, Siri Bergh, mener at utvalget har jobbet godt. Med et mer framtidsrettet og digitalisert system, håper hun at flere av medlemsbedriftene vil begynne å bruke akkord.

Flere akkordskoler

Hos rørleggerne i Oslo merker de en liten økning i akkordbruken, og håper at dette er begynnelsen på en ny trend.

– I det siste har flere nye miljøer begynt å bruke akkord. De trenger tid for å bygge opp kompetanse på systemet før volumet kan øke. Det må satses på mer kursing av baser, oppmålere og andre. Men da trengs det mere penger til kursing enn det vi har til rådighet i dag, sier Espe.