Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Bedriften var i gang med å forberede politisk streik 4. mars for å få Miljødirektoratet til å omgjøre avslaget.

Så – rett før helgen omgjorde Klima- og miljødepartementet vedtaket, slik at Huntonit får etterbetalt for årene 2021 og 2022, samt at de blir med i ordningen for perioden 2021 til 2030.

– Dette er en gledens dag, sier hovedtillitsvalgt Edvart Høyåsen ved Huntonit.

– Nå blir det mer lønnsomt å bruke strøm, og redusere bruken av LNG-gass, slik at vi kan få ned de lokale klimautslippene, samtidig som vi øker konkurransekraften vår, fortsetter han.

Byggestopp og høye priser

Bedriften har slitt med høye energipriser og et fallende marked for byggeprodukter.

Nylig tapte de en stor ordre, siden kunden sparte penger på å importere MDF-plater istedenfor å kjøpe norskproduserte fra Huntonit.

Kapasiteten er på 60.000 tonn i året, men det er budsjettert med bare 25.000 tonn i år.

Derfor står de nå i en prosess hvor de skal nedbemanne med 16 ansatte. Høyåsen tror det løser seg greit ved at mange vil ta sluttpakke og tidligpensjon.

Huntonit i Vennesla bruker mye strøm når de produserer trefiber-plater. Siden 2013 har de fått statlig CO₂-kompensasjon for strømforbruket. 

Håvard Sæbø

Får ikke endret kode

Kompensasjonsordningen er til for at bedrifter ikke skal flytte ut produksjonen til land med mindre streng klimapolitikk.

Grunnen til at både Hunton og Huntonit falt ut av ordningen, er en feil i næringskoden.

Bedriftene har derfor brukt mye ressurser på å bevise at de er det de er. Men å endre næringskoden, har vist seg å være vanskelig, sier Høyåsen.

Til tross for at norske industribedrifter bruker fornybar kraft, påvirkes kraftprisen industrien må betale av prissmitte fra Europa.

Prissmitten gjør at industri som bruker helt utslippsfri kraft i praksis betaler for utslippene tyske og polske gass- og kullkraftverk har.

Huntonit får etterbetalt et tosifret millionbeløp i kompensasjon, samtidig som de vil få kompensasjon fram til 2030.

– Håpløse regler

Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet hadde forberedt seg på en tur til Vennesla for å støtte markeringen, men nå slipper han å ta turen.

– Endelig har noen brukt sunt bondevett. At det skulle ta så lang tid før de to bedriftene fikk støtten de har krav på, er skandaløst, mener han.

Eggum mener departementet har bruk altfor lang tid på å ordne opp i dette.

– Reglene er håpløst utformet når noen næringskoder gjør at hjørnesteinsbedrifter risikerer å gå dukken, sier Eggum, som roser klubben i Vennesla for at de har stått på for at bedriften skal få CO₂-kompensasjon.