Erling hadde 22 verv og leste tariffavtaler for å slappe av. Da grep vennene hans inn

Harald Henmo (tekst)

harald@lomedia.no

Erlend Angelo (foto)

erlend@lomedia.no

FOSEN: Vi er på biltur på Fosen. I anledning «Tillitsvalgtes år» i LO har Magasinet spurt Erling Weydahl om vi kan bli med ham en vanlig arbeidsdag for å høre om hva jobben går ut på, hvorfor han driver med det, hva som er belønningen, og ikke minst hva det koster. Og en vanlig arbeidsdag er å kjøre rundt. For eksempel på Fosenhalvøya ytterst i Trondheimsfjorden.

Weydahl er selverklært «tillitsvalgt 24 timer i døgnet», selv om han for tiden er ansatt i Fellesforbundets avdeling 12 i Trondheim som såkalt «organisasjonsarbeider» (på dagligspråk «org.arbeider», eller «årrgarbeider»). Men før det hadde han mange år som klubbleder og konserntillitsvalgt og leder for Grafisk Fagforening Midt-Norge.

I tillegg til mye annet. Da Magasinet intervjuet Weydahl i 2013, holdt han vareopptelling, og kom til at han hadde 22 tillitsverv. Tjueto, altså. To-og-tyve – i alt fra Arbeiderpartiet til lokale aksjonsgrupper.

I 2019 er det «bare» 14.

Og det for en mann som startet fagforeningskarrieren med å gjøre seg upopulær hos alle i hele foreningen.

Saken fortsetter under bildet.

Erlend Angelo

Alenetid

I 1988 hadde Erling Weydahl jobbet to år i emballasjebedriften Fritz Rambech i Trondheim, og var blitt nestleder i klubben. Så fant han en urettferdighet han ville rette opp i.

– På jobben der var det sånn at mennene kjørte truck, mens damene løftet. Og de løftet tungt, mange tonn hver dag, forteller Weydahl.

Likevel fikk ikke kvinnene gullklokke etter å ha jobbet der i 25 år, selv om mennene fikk. Dette bestyrtet den unge tillitsvalgte, som tok opp saken med ledelsen.

– Jeg sa at jeg syntes kvinnene også skulle få gullklokka. Det var ikke aktuelt, så da droppet de heller hele ordningen, for alle. Og da ble jo alle sure på meg, også damene!

Det koster å være tillitsvalgt. Som Weydahl formulerer det selv:

– Den tillitsvalgte blir veldig alene.

Men da tenker han ikke først og fremst på den sosiale ensomheten man kan oppleve når man, for eksempel, mislykkes med en gullklokkeaksjon.

Da tenker han på kjøringen.

Saken fortsetter under bildet.

Erlend Angelo

100 mil om dagen

– Denne bilen kjøpte jeg i juni i fjor. Da sto kilometertelleren på 35.000, forteller Weydahl.

Når han tar med Magasinet på tur i vakre Trøndelag en vinterdag et drøyt halvår seinere, står den på 80.000. Det er mye kjøring på et halvt år. Og det var verre før.

– Da jeg var leder for Grafisk Midt-Norge, var det enda større avstander å dekke over, forteller Weydahl.

– En gang kjørte jeg fra Ytre Namdalen til Ålesund og til Trondheim på én dag. Det er over 100 mil, og arbeidsdagen varte i 26 timer, sier han.

– Og det var enda verre før jeg ble tillitsvalgt på heltid i 2002. Da gjorde jeg jo alt dette på kveldene og i helgene, i tillegg til annen jobb.

Saken fortsetter under bildet.

Erlend Angelo

Likevel, det har kostet å være tillitsvalgt også på heltid. Kjøreturen til Vardø kom i en periode den vanligvis så oppstemte og energiske Erling Weydahl innrømmer at han var langt nede.

– Jeg ble skilt i 2015 etter å ha vært gift i 23 år, forteller han.

– Og årsaken til at jeg ble skilt, var nok at jeg var så mye borte. Jeg ble helt slukt av fagbevegelsen, og hadde samtidig konstant dårlig samvittighet for det jeg gikk glipp av hjemme, sier Weydahl – som reagerte på problemene all jobbingen og reisingen hadde ført med seg med å jobbe og reise enda mer, til han var så utkjørt at bekymrede venner tok tak i det og insisterte på at han måtte legge om før det gikk helt galt.

Saken fortsetter under bildet.

Erlend Angelo

– Jeg sier gjerne at hvis jeg ikke fikk hjerteinfarkt eller ble sjuk på andre måter av sånn jeg holdt på da, så blir jeg det aldri. Da er jeg usårlig, sier han.

Han er blitt flinkere til å slappe av nå, og koble av med bøker og annen ikke fagrelatert virksomhet.

– Jeg leste jo før og, men da var det bare … Jeg kunne sitte på lørdagskvelden og lese hovedavtalen, for eksempel. Da jeg kjørte til Vardø, stoppet jeg på veien for å ta natta, men så fikk jeg ikke sove, så da ble jeg liggende og bla i forskjellige overenskomster for å sammenligne. Det er jo egentlig en sykdom. De burde hatt en pille mot det!

Saken fortsetter under bildet.

Erlend Angelo

Legen til legen til legen

Hvem klipper håret til frisøren? Hvem er tillitsvalgt for de tillitsvalgte? Erling Weydahl innser at det er et paradoks at han jobber på seg ekteskapsbrudd og lørdagskvelder med hovedavtalen, nettopp for at andre skal slippe å jobbe på den måten.

Men så er det nettopp det, da, å hjelpe andre med å slippe sånne påkjenninger. Å hjelpe folk til en bedre hverdag, kanskje til og med bidra til et bedre samfunn.

– Jeg hater urettferdighet, sier Weydahl.

– Jeg så et program om Amazon her forleden, og er redd for et sånt samfunn. Der har de ingen rettigheter; ikke pensjon, ikke sykepenger, ikke ulykkesforsikring, ikke fast inntekt. Sånn vil vi ikke ha det. Jeg vil at vi skal ha et mest mulig rettferdig arbeidsliv, og et mest mulig rettferdig samfunn, der det ikke er størrelsen på pengeboka som bestemmer, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

PAUSE: Lunsjen blir inntatt på Sava - VTA-bedrift med kafé, tariffavtale og klubbleder Trude Brandvik.

Erlend Angelo

Møte på møte

Turen rundt på Fosen er en ganske vanlig arbeidsdag for Erling Weydahl: Grytidlig opp, så timevis i bil, med innlagte stopp på medlemsbedrifter der han informerer om nye regler og tiltak fra forbundet, hører hvordan det står til, og spør om det er noe han kan hjelpe til med. På kvelden skal han på politisk møte.

– Man må være glad i å møte folk hvis man skal være organisasjonsarbeider, sier han.

Han ser egentlig ingen spesiell forskjell på sin nye rolle som ansatt og sine tidligere verv som tillitsvalgt. Innstillingen er den samme, om stillingen er endret.

Og resultatene er bedre, i hvert fall enn det var i grafisk bransje på slutten av tiden som egen forening.

Saken fortsetter under bildet.

NYTT: Klubbleder Svein Olav Berg i Nordbohus får info om de nye reglene for innleie.

Erlend Angelo

Nullstilling

– De siste årene i Grafisk reiste jeg bare rundt og forhandlet om sluttpakker og nedleggelser. Det er mye lettere i avdeling 12 nå. Der får vi jo nye medlemmer og nye tariffavtaler og får til positive ting, sier organisasjonsarbeideren.

Og om noe går tregt ett sted, så er det alltid et annet sted det går bra.

– Det hender jeg jobber i motvind, og med noe som tar lang tid eller ikke går. Det jeg gjør da, er å dra til et sted der vi har suksess og velfungerende klubb, og så nullstiller jeg, forteller Erling Weydahl.

Og så er det på’n igjen.

– Dette er en lidenskap for meg. Det er en livsstil, og ikke en jobb. Selv da jeg jobbet i Grafisk og det var tunge tider, tenkte jeg aldri på å begynne med noe annet.

– Dette skal jeg holde på med så lenge jeg kan.

TARIFF: Roar Morkemo i Stjern Entreprenør får påfyll av tariffavtaler.

Erlend Angelo