Fikk feil lønn et helt år
«Dette kan ikke stemme», tenkte Henrik Kristoffersen, og meldte seg inn i Fellesforbundet. Og ganske riktig: Lønnen hans hadde vært feil hele tiden. Til slutt fikk han 80.000 kroner etterbetalt.
FIKK HJELP: Lærekandidat Henrik Kristoffersen hadde en timelønn på rundt 20 kroner før han fikk hjelp fra Fellesforbundet.
Erlend Angelo
harald@lomedia.no
TRONDHEIM: 18 år gamle Henrik Kristoffersen begynte som lærekandidat ved Prima AS i fjor høst. Det er en attføringsbedrift som driver innen mange fag. Henriks fag er «institusjonskokk». På lærekontrakten fikk han tildelt en månedslønn på 2798 kroner.
– Men så snakket jeg med en kamerat, som også var lærekandidat og hadde en helt annen lønn, forteller han.
Henrik fortalte det til mor Ann Synnøve Kristoffersen, som også syntes tallet var lavt, og betydelig lavere enn det de hadde fått forespeilet på opplæringskontoret. Der hadde det vært snakk om 10-11.000 kroner.
Riktignok hadde ikke opplæringskontoret lærekandidatplass til Henrik, slik at opplæringskontrakten ble tegnet via fylkeskommunen. Men likevel. Det var noe som virket rart.
– Jeg søkte på nettet, og skjønte at det var lurt for Henrik å melde seg inn i et fagforbund, sier Ann Synnøve.
– Jeg har selv vært medlem i Handel og Kontor i mange år, og vet at det lønner seg å være organisert.
Så de tok kontakt med Fellesforbundets avdeling 12 i Trondheim. Det var begynnelsen på en lang prosess som endte med at Fellesforbundet sentralt og NHO Service i et møte i juni kom fram til at Henrik hadde hatt feil lønn. Siden har han fått etterbetalt drøyt 80.000 kroner – inkludert forsinkelsesrenter.
AMB og VTA
– Vi har både AMB- og VTA-medlemmer på Prima, sier Svein Søreng i avdeling 12.
Og det synes å være nøkkelen til problemet. «AMB» gjelder arbeidsmarkedsbedrifter som driver attføring av arbeidstakere som skal tilbake i arbeidslivet. Samt lærekandidater. De går et eget læreløp med mindre teori enn andre lærlinger, men i AMB-overenskomstens paragraf 3.1.5 står det at «lærekandidater lønnes som lærlinger».
«VTA» står for «varig tilrettelagt arbeid». De som går på den overenskomsten har betydelig lavere timelønn enn de som har «AMB», siden de har uføretrygd fra NAV i bunn.
Avdelingen ba om et møte med bedriften. Det ble avholdt 14. november i fjor, og endte i en uenighetsprotokoll. Fellesforbundet og Anne Synnøve Kristoffersen viste til AMB-overenskomsten, der det står at lærekandidater skal lønnes som lærlinger. Bedriften mente at dette ikke gjaldt Henrik, og partene sendte saken videre til Fellesforbundet og NHO Service.
Det første møtet mellom forbundet og NHO Service 19. februar i Trondheim endte i en ny uenighetsprotokoll. Fellesforbundet sto på at Henrik skulle lønnes etter AMB, der lærlinglønnen er en viss prosentandel av lønnen til en nyutdannet fagarbeider. NHO Service hevdet igjen at AMB-overenskomsten ikke gjaldt for ham.
Men møtet mellom NHO Service og forbundet i Oslo 4. juni kom til en annen konklusjon. I protokollen derfra slås det entydig fast at Henrik Kristoffersen er omfattet av AMB-overenskomsten så lenge han er lærekandidat ved Prima. Det står også at han har rett til å få etterbetalt manglende lønn, og at «lønnen reguleres etter AMB-overenskomsten».
Derimot er det fortsatt ikke enighet mellom partene om hvordan denne lønna skal fastsettes framover, på grunn av en uklar paragrafkrysskobling mellom AMB-overenskomsten og Industrioverenskomsten på dette punktet (se undersak).
– Følg med
Henrik Kristoffersen er glad for at saken fikk et lykkelig utfall, men ikke spesielt fornøyd med prosessen som måtte til.
– Jeg syns det er rart at dette skulle ta så lang tid, sier han.
– Og det var jo ikke noe særlig ok å gå på jobb så lenge og vite at jeg fikk for lite betalt.
Han og mor Ann Synnøve skryter av Fellesforbundet, som lar lagt mye arbeid i saken. Hele åtte personer har vært involvert, på avdelingen i Trondheim, distriktskontoret for Sør-Trøndelag og sentraladministrasjonen i Oslo.
Svein Søreng understreker hvilket stort arbeid de har gjort selv.
– Henrik er veldig heldig som har en mor som følger med, sier han om den lange prosessen fram til mål.
– Det er veldig viktig at andre nå følger med på dette, både avdelinger og tillitsvalgte, og sjekker at det ikke er andre som får VTA-lønn når de egentlig skal ha AMB-lønn.
Arbeidsmarkedsbedrift (AMB)
En bedrift som kvalifiserer eller tilrettelegger arbeidet for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging.
NHO: – Fortsatt uklart
Eva Schei var NHO Services representant på møtet i Oslo i juni, der det ble slått fast at Henrik Kristoffersen skal lønnes som lærekandidat etter AMB-overenskomsten.
– Det er vi enige om. Men vi er fortsatt ikke enige om hva den lønnen er, sier hun.
– Problemet er at paragraf 3.1.5 i AMB-overenskomsten, om lærekandidater, henviser til noen paragrafer i Industrioverenskomsten som regner ut lønnen til Tekniske Allmennfag (TAF)-kandidater. Men disse har et praksisløp på fire år, mens lærekandidatene har praksis i to år. Så er spørsmålet hvilke av de fire TAF-årene som skal gjelde i de to årene for lærekandidater, i og med at lønnsskalaen har en økende prosent av nyutdannet fagarbeiderlønn, sier Schei.
– Og der har faktisk ikke vi i NHO noe klart svar. Så i denne saken overlot vi det til bedriften.
Ikke bare kan disse paragrafene være uklare, de kan også være ukjente for dem det gjelder. Ifølge Schei var årsaken til at NHO Service tilsynelatende skiftet mening mellom møtet i februar og møtet i juni, at møtene diskuterte forskjellige paragrafer.
– På møtet i februar ble saken diskutert ut fra AMB-overenskomstens paragraf 1.6, som omhandler lærlinger og unge arbeidere. Og den er ikke aktuell her. Foran møtet i juni var det blitt klart at det var det dreide seg om paragraf 3.1.5. Og den gjelder. Det er vi enige om, sier hun.
Prima: – Konfidensielt
Magasinet har henvendt seg til flere i ledelsen i Prima for å få deres versjon av hendelsesforløpet i saken til Henrik Kristoffersen. Etter purring fikk vi følgende svar fra administrerende direktør Atle Angvik:
«Det vises til Deres forespørsel ad praksiselever/ lærekandidater. Det er kun undertegnede som fra selskapets side uttaler seg til media, som aviser, magasiner og faglige nyhetsbrev eksempelvis Landsråd-nytt for yrkeshemmede og andre.
Vi har klare retningslinjer hva gjelder konfidensialitet og håndtering av personalopplysninger i selskapet. Jeg ber derfor om forståelse for ikke å kunne gi noen redegjørelse eller ytterligere kommentarer i forbindelse med Deres henvendelse.
Med vennlig hilsen
Atle M. Angvik
Administrerende direktør,
Prima AS».
Attføringsbedriften Prima AS eies 60 prosent av Trondheim kommune, og 40 prosent av Røde Kors.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Arbeidsmarkedsbedrift (AMB)
En bedrift som kvalifiserer eller tilrettelegger arbeidet for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging.
