JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lærlinger

Flere jenter blir rørleggere: – Det blir kamp om dem

Nå er nesten en av ti rørleggerlærlinger kvinner. Det tjener alle på, mener lederen for kvinnenettverk.
FREMTIDEN: VG2-elevene Sofie Niemi (fra venstre), Emma Nordahl og Hedvig Hagerup dro hele veien fra Skien med lærer Silje Sørensen for å delta på Damenes aften.

FREMTIDEN: VG2-elevene Sofie Niemi (fra venstre), Emma Nordahl og Hedvig Hagerup dro hele veien fra Skien med lærer Silje Sørensen for å delta på Damenes aften.

Erlend Tro Klette

Saken oppsummert

etk@lomedia.no

BRYN I OSLO: Det er Damenes aften etter stengetid hos rørgrossisten Brødrene Dahl, men gjestene er ikke hvem som helst: Her er kvinner i rørbransjen samlet for å bli kjent, spise sammen og lære.

Noen er kommet langveis fra – tenåringene Sofie Niemi, Emma Nordahl og Hedvig Hagerup går alle rørleggerlinja på Skogmo videregående skole i Skien.

I klassen deres er fire av 31 jenter. Nå har læreren deres, Silje Sørensen, tatt dem med for å bli kjent med andre kvinner i bransjen.

– Jeg visste ikke at rørlegger var et alternativ. Egentlig var jeg utplassert som tømrer, så hørte jeg at de andre jentene skulle begynne med rør, sier Hedvig Hagerup.

Hun og Sofie Niemi er fortsatt usikre på om de vil ende opp som rørleggere, men Emma Nordahl er sikker i sin sak:

– Det er gøy å lage ting og å jobbe med detaljer. Jeg har lyst til å montere dusjkabinett for pappa, sier Nordahl og ler.

Alle tre er enige om at de liker best å jobbe praktisk. Niemi mener det uansett er nyttig å ta et svennebrev, selv om man ender opp med noe annet, for da kan man jo et fag.

Og jentene syns heller ikke det skader at rørleggere er blant dem som tjener best blant håndverkere.

Det blir stadig flere kvinner i rørbransjen. På Damenes aften i Oslo var det god stemning blant gjengen som hadde møtt opp.

Det blir stadig flere kvinner i rørbransjen. På Damenes aften i Oslo var det god stemning blant gjengen som hadde møtt opp.

Erlend Tro Klette

Kamp om damene

Deltakerne på damenes aften er ikke lenger så ensomme som kvinner i rørbransjen pleide å være.

Fra 2009 til 2024 har antallet rørleggerlærlinger økt fra 866 til 2.200. I samme periode økte de antallet kvinnelige lærlinger fra 18 til 205.

Mens det totale antallet lærlinger er mer enn doblet på femten år, er det altså blitt over elleve ganger så mange damer. Nå er nesten én av ti lærlinger i bransjen kvinner.

Søkertallene på videregående skoler de siste årene viser også at stadig flere unge jenter, som Sofie, Emma og Hedvig, vil gå samme vei.

Betyr det at rørlegger er på vei til å bli det nye kvinneyrket?

Mens det økende antallet lærlinger og søkertallene på videregående lover godt for framtiden, viser tall fra Utdanning.no at 98,6 prosent av rørleggere i dag er menn. Det er med andre ord fortsatt lang vei å gå før full likestilling.

Undertallighet er likevel ikke bare en ulempe, mener lærer Silje Sørensen.

Hun jobbet selv som eneste kvinne i rørleggerbedrift i mange år. Der følte Sørensen seg akseptert og inkludert, selv om hun skilte seg ut.

Faktisk tror hun det er en fordel å være kvinnelig rørlegger: Fordi de er i mindretall i bransjen, blir man lettere lagt merke til når man gjør en god jobb, mener hun.

– Bransjen er veldig åpen for å ta inn jenter. Det er få å ta av, så da blir det kamp om dem, sier Sørensen.

kvinneandelen øker: Søkertallene på videregående skoler de siste årene viser at stadig flere unge jenter ønsker å bli rørleggere. Nå er nesten én av til lærlinger i  bransjen kvinner. Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen

kvinneandelen øker: Søkertallene på videregående skoler de siste årene viser at stadig flere unge jenter ønsker å bli rørleggere. Nå er nesten én av til lærlinger i bransjen kvinner. Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen

Sissel M. Rasmussen

Samle og inspirere

Læreren er en av mange stolte «Ingeborgere» – altså medlemmer av Ingeborg-nettverket.

Arrangementet på Bryn ble arrangert i samarbeid med nettverket, med leder og grunnlegger Eli Heyerdahl Eide til stede. Deres mål er å samle og inspirere kvinner i bransjen, og å endre menns tankegang rundt hvem de rekrutterer.

– Før vi starta var det stor bekymring i rørbransjen. Mange klaget på dårlig rekruttering, men ingen løfta en finger for å få inn kvinner. De hadde bare sett på halve markedet, forteller Eide.

For å få flere jenter inn startet hun Ingeborg-nettverket i 2016, både for å alliere damene og å overbevise bransjen om behovet for dem.

Mannfolka var nysgjerrige i begynnelsen, men noen var også skeptiske, forteller Eide. Var dette Kvinnegruppa Ottar, avdeling rør, liksom?

Ved å jobbe målrettet med ledere i bransjen over tid, ble stadig flere overbevist om å støtte og bidra, forklarer nettverkets grunnlegger.

Siden oppstarten har nettverket også knyttet seg til bedrifter og kjeder i bransjen som partnere. De forplikter seg da både til målet om å øke kvinneandelen, og til å skape aktivitet på egen hånd for kvinnene i bransjen.

Slik får de møteplasser, som Damenes aften-kvelden hos Brødrene Dahl, en bedrift som nå har en kvinneandel på 20 prosent blant sine ansatte.

Utviklingen i rørbransjen fra nettverket startet til i dag mener Eide er svært positiv:

– Fasiten er at det her har funka. At vi har gått fra 3,5 prosent kvinnelige lærlinger da vi starta til 9,4 prosent i dag, tar jeg som bevis på det, slår Eide fast.

Synlighet er viktig

Nå roper bedrifter i rørbransjen etter damer, hevder hun. For tilbakemeldingene fra bedrifter og ledere som har fått kvinner inn i sine rekker, har ifølge Eide vært overveldende positive.

Hun mener alle tjener på mangfold og en bransje med kjønnsbalanse, og dessuten åpner en kvinnefot i døra for flere:

– Det vi har lært, er at kvinner tiltrekker flere kvinner, men også menn. Jeg tror mange jenter unngår å søke rørleggerlinja fordi de tror de blir alene. Vi vil at det skal være normalt å være kvinne i rørbransjen, ikke eksotisk.

Det er en av grunnene til at rekrutteringsprosjektet Bli Rørleggers «rørambassadører», altså utvalgte lærlinger og rørleggere som viser frem yrket på sosiale medier til ungdom, er 50 prosent kvinner.

Det er en helt bevisst overrepresentasjon, sammenlignet med antallet kvinner som jobber i bransjen:

– Synlighet er viktig. Hvis barn ser at rørleggeren er kvinne, gjør det noe med dem. Hvis du kan se det, kan du bli det, understreker Eide.

Nettverkets mål er at 20 prosent av utførende rørleggere skal være kvinner. Det mener Eide er realistisk, selv om det «kanskje ikke blir i hennes levetid».

– Men ting kan skje!

Ikke en kampsak

Ingeborg-nettverket er oppkalt etter Ingeborg Markussen, Norges første kvinnelige rørlegger.

I 1967 fikk hun autorisasjon til å drive sin egen rørleggerbedrift, 61 år gammel. Det gjorde henne til rikskjendis nærmest over natten, særlig etter en opptreden hos datidens største TV-kjendis Erik Bye.

For Eli Heyerdahl Eide var «fru Markussen» en bekjent av hennes far, som også drev rørleggerbedrift.

Inspirert av disse to, ble «Lille Eli fra Hokksund» første jenta på rørlinja i Drammen.

SELVSAGT: Bedre kjønnsbalanse er ikke en kampsak, men en selvfølge, mener Eli Heyerdahl Eide, leder og grunnlegger av Ingeborg-nettverket.

SELVSAGT: Bedre kjønnsbalanse er ikke en kampsak, men en selvfølge, mener Eli Heyerdahl Eide, leder og grunnlegger av Ingeborg-nettverket.

Erlend Tro Klette

– Senere innså jeg at jeg hadde hatt en rollemodell i henne, og hvor mye det hadde å si for meg, forteller Eide.

Midt i læretiden begynte hun på Fagskolen, så selv tok hun aldri svennebrevet som rørlegger.

Til slutt endte hun opp som fagsjef i Rørentreprenørene Norge, som er bransjeorganisasjonen for rørbedrifter i NHO Byggenæringen.

Selv om arbeidsgiveren hennes er en partner, understreker Eide at Ingeborg-nettverket er en uavhengig organisasjon basert på frivillig arbeid, som alle er velkomne til å støtte og samarbeide med.

Hun ville ønsket Fellesforbundet hjertelig velkommen som partner:

– Bedre kjønnsbalanse er ikke en kampsak, men en selvfølge. Vi kan være enige om at dette er bra. Og vi er med på å forandre verden, hvem vil vel ikke være en del av det?

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss