Her ble Nord-Norges første arbeiderkamp kjempet

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

NARVIK: Arbeidet på Ofotbanen ble startet i 1885, etter at et britisk selskap fikk konsesjon for å bygge en jernbane fra malmgruvene i Kiruna i Sverige til den isfrie havna i Narvik to år tidligere. Swedish & Norwegian Rail Company ble etablert for å bygge jernbanen. I Sverige kalles jernbanestrekningen for Malmbanan. Den går fra de enorme jernmalmfeltene ved Kiruna og Gällivare til Narvik innerst i Ofotfjorden og til Luleå ved Bottenviken. Totalt 476 kilometer jernbane. 43 av disse kilometerne befinner seg i Norge, og den delen blir kalt Ofotbanen.

To kroner dagen i lønn

Budsjettet var på 25 millioner kroner, men selv om en snau tiendedel befant seg i Norge, tok den beslag på hele sju av millionene, siden terrenget var mer utfordrende og krevde mer tunneler, skjæringer og bruer enn på svensk side. Litt av budsjettet gikk til anleggsarbeiderne, eller rallarer som de ble kalt. Det ordet kommer fra det svenske dialektordet for trillebår, ralla, og rallarene var gjerne løsarbeidere som bygde jernbaner og vannkraftverk.

Betalingen til rallarene var på to kroner dagen. Det synes arbeiderne var altfor dårlig, og med det som blir kalt Narviks første sosialist, Baard Jensen, i spissen, gikk 800 mann ut i streik 17. august 1888. Kravene var 50 øre mer per dag, samt at de arbeiderne som jobbet på akkord, skulle ha minst tre kroner dagen. I tillegg krevde de streikende at trekk for bruk av dynamitt, borstål og skinner skulle reduseres. Altså at de ikke skulle bli trukket like mye om de brukte utstyr som bedriften sto for.

STOPP I NI ÅR: I 1889 stoppet arbeidet på Ofotbanen opp. Først i 1898 ble arbeidet tatt opp igjen. Dette bildet er tatt i 1901 og viser rallare ved Indre Sildvik langt inn i Rombaks- fjorden.

Narvik kommunale fotosamling/Museum Nord

Ufrivillig streikeleder

I Ofoten Museum sin årbok fra 2004 kommer det imidlertid klart fram at Baard Jensen fort kunne blitt en glemt person. Det fantes nemlig ingen fagforening blant rallarene på Ofotbanen, og ropet på en sterk leder som kunne føre kampen for rallarene, møtte ikke gehør hos Jensen. Han ville i stedet ha en valgt streikekomité, og en skrivefør sekretær i komiteen, slik at kravene og en eventuell avtale kunne bli dokumentert skriftlig.

«Jeg ble mødt med et enstemmigt NEI af alle omstaaende der havde hørt min Plan», skrev Jensen selv i sitt upubliserte bidrag til Narviks historie, trolig til markeringen av byens 25-årsjubileum i 1926.

Jensen ga forsamlingen beskjed om at han mente det var måten å gå fram på. Deretter forlot han forsamlingen som blir igjen for å lete i egne rekker etter «den sterke mann». Da det ikke lykkes, ber de Jensen komme tilbake. Dermed blir en streikekomité valgt, med Jensen som leder.

– Baard Jensen var en litt ufrivillig streikeleder, sier direktør for Museum Nord, avdeling Narvik, Jon Framnes.

TOGKUPÉ: Museumsdirektør Jon Framnes kan vise frem en gjenoppbygget togkupé fra Ofotbanen.

Tormod Ytrehus

Fra seier til fattigkassa

Streiken var så vidt historikerne vet, den aller første i Nord-Norge, og den ble ikke langvarig. Allerede den 23. august ble streiken avblåst. Baard Jensen og rallarene hadde fått innfridd samtlige av sine krav. Lykken varte imidlertid ikke lenge. I 1889 gikk Swedish & Norwegian Rail Company konkurs.

Årsaken var pengeknipe hos de britiske utbyggerne, som ble enda verre da Sverige innførte eksporttoll på malm til Storbritannia. Swedish & Norwegian Railway Company forsøkte å tilby svenskene Ofotbanen gratis når den var ferdigbygget, mot at myndighetene skulle stille økonomiske garantier for utbyggingen og avstå fra å innføre eksporttollen, men det sa Sverige nei til.

Jon Framnes forteller at svenskene ikke var så veldig begeistret for at et privat selskap skulle kontrollere malmtransporten, og at de derfor ikke hadde noe mot en konkurs i selskapet.

Resultatet ble uansett at samtlige ansatte mistet jobben. De som ikke klarte å skaffe seg ny jobb, måtte dermed søke hjelp av fattigkassa, datidens sosialhjelp.

FULL STØRRELSE: Utenfor Narvik Museum står et lokomotiv som har gått på Ofotbanen i mange år.

Tormod Ytrehus

Åpnet av Kong Oscar II

Da hadde imidlertid jernbanen mellom Gällivare og Luleå i Nord-Sverige allerede vært i drift i ett år. I Norge ble derimot byggingen av Ofotbanen fra grensen mot Sverige til havna i Narvik innstilt etter konkursen. Den ble ikke igangsatt igjen før i 1898, da med staten som utbygger. Det hevdes at mer enn 5000 rallarer deltok i arbeidet på Ofotbanen da det ble gjenopptatt. I november 1902 kunne det første malmtoget fra Kiruna tøffe inn på utskipningskaia i Narvik. Den offisielle åpningen var det Kong Oscar II som sto for 14. juni året etterpå. Han var nemlig lite lysten på en tur til Narvik i vintermørket da banen var klar til drift.

Den 24. juni 2006 ble en minnebauta over Baard Jensen avduket ikke langt fra Katterat stasjon på Ofotbanen. Den ligger omtrent 27 kilometer fra Narvik.