Her kjører Trond på Norges mest rasfarlige vei

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

– Jeg sitter jo med hjertet i halsen når jeg kjører her, innrømmer den 53 år gamle bussjåføren for Firda Billag, Trond Antonsen.

På fylkesveien inn til Navelsaker på nordsiden av Hornindalsvatnet er det så vidt plass til skolebussen han kjører.

Det massive snøfallet i begynnelsen av desember har skapt den perfekte julekortstemning her innerst i Nordfjord. Snøen henger tungt på trærne langs veien. Få ting er vakrere enn de dype fjordene og de høye fjellene på Vestlandet i vinterskrud, men skjønnheten har sin bakside.

Bratte fjellsider betyr større rasfare, og få, om noen steder er det farligere enn langs fylkesvei 5744 langs Hornindalsvatnet.

Det er særlig på senvinteren og våren Trond Antonsen synes det er ubehagelig å kjøre buss til Navelsaker. Da går det flest ras.

Tormod Ytrehus

Ni ras i 2022

Veien går fra Mogrenda, snaue seks kilometer øst for Nordfjordeid, og nesten to mil innover forbi Heggjabygda til Navelsaker.

I gamle dager gikk det rutebåt på det opptil 514 meter dype Hornindalsvatnet. Nå klamrer fylkesveien seg fast under 800–900 meter høye fjelltopper.

Det er ikke noe solid fjell å klamre seg fast i, for stadig vekk ramler det steiner i alle størrelser ned på veien. Såpass ofte skjer det at geologene til Statens vegvesen har rangert veien som Norges mest rasfarlige.

Bare på de siste fem kilometerne innerst ved Navelsaker har det siden 1979 og fram til midten av desember i fjor blitt registrert 313 større eller mindre ras. Ni av dem i 2022.

To ganger daglig kjører skolebussen de fire milene langs den rasfarlige veien tur/retur Navelsaker. Når ungene her inne begynner på videregående kan det bli tre turer daglig.

Trond Antonsen som er fra Nordfjordeid, innrømmer at han ikke akkurat gleder seg til å kjøre den ruta.

– Vi vet aldri når det kan gå et ras, og om vi blir truffet av et stein- eller snøras, sier Antonsen.

Han forteller at bussjåførene som har base på Nordfjordeid har to rasutsatte ruter de kjører. Den andre går utover til Torheim på sørsiden av fjorden og inn til Nordfjordeid.

– Hvis jeg måtte velge mellom de to rutene, hadde det blitt Torheim, sier 53-åringen.

Siden målingene startet i 1979 har det gått 313 ras på fylkesveien mellom Nordfjordeid og Navels-aker.

Tormod Ytrehus

Dødlig utfall

Derfor pleier han å snu så raskt den siste passasjeren har gått av. Han kjører ikke helt inn til Navelsaker om han ikke må.

I 1999 ble en 18 år gammel buss-passasjer drept da en stein kom dundrende inn i bussen han satt i da den kjørte langs den rasutsatte Kjøsnesfjorden lenger sør i fylket.

Slike episoder har heldigvis ikke Antonsen og kollegene opplevd ennå, men Antonsen frykter det bare er snakk om når, ikke om det kommer til å skje et alvorlig ras der en buss er involvert.

– Vi har jo opplevd at det har kommet så store ras at veien har blitt stengt mens ungene har vært på skolen. Da har de ikke kommet seg hjem igjen. Særlig på senvinteren og tidlig på våren med mye nedbør er faren stor. Langs mye av veien er det også så lave støttemurer, at dersom bussen hadde blitt truffet av et ras, ville den blitt vippet over kanten og ned i vannet, påpeker han.

Det har nemlig gått ras som har tatt menneskeliv på Navelsaker. I romjula 1701 ble en hel gård feid på vannet av et stort skred. 14 personer omkom.

En mange kilo tung stein har rast ned i veien. Det kunne vært livsfarlig om den hadde truffet bussen.

Trond Antonsen

– Det hender ganske ofte at vi oppdager større eller mindre steiner liggende i veien når vi kommer kjørende. Vi kan fjerne steiner som har rast ned i veien selv, men da blir ikke raset registrert. Alternativet er å gi beskjed til Statens vegvesen og be de komme og fjerne steinene. Da blir vi stående lenge før vi kommer oss videre, mens vi risikerer å bli rammet av nye steinras. Det har vi jo ikke lyst til, understreker han.

Bred buss, smal vei

Helt ufarlig er det ikke å gå ut av bussen for å fjerne stein, heller.

– Det er jo ofte så trangt at jeg må balansere på støttemuren for å komme ut av bussen, forklarer han.

Det skyldes en kombinasjon av bred buss og smal vei. Bussen er nemlig 2,55 meter bred, mens veibredden ifølge Vestland fylkeskommune ofte er helt nede i tre meter. Da blir det ikke mange centimeterne til overs siden døren på bussen også slår utover.

– Heldigvis står brøytestikkene helt kant i kant med asfalten, så jeg vet at dersom jeg holder meg innenfor stikkene, så havner jeg ikke i grøfta, sier Trond Antonsen.

– Kan dere si nei til å kjøre?

– Det må i tilfelle bli meg som tar den avgjørelsen, siden jeg er verneombud, sier Trond Antonsen.

Veien er så smal at Trond Antonsen må ut på støttemuren dersom han skal foran bussen og fjerne steiner som har rast. I tillegg er støttemuren så lav at bussen ville blitt vippet over og ned i Hornindalsvatnet om den hadde blitt truffet av et snøras.

Tormod Ytrehus

– Har vært svineheldige

Snøen innover mot Navelsaker har gjort veien glatt. En bil har havnet utenfor asfaltkanten og ligger uti grøfta.

Heldigvis er det ikke på en av de lange strekningene med smalest veibane, så Trond klarer å lirke bussen forbi. Bilen har heldigvis kjørt ut på innsiden av veien. Det hadde vært langt verre om utforkjøringen hadde skjedd ut mot fjorden.

Skal man tro tidligere trafikkleder for Firda Billag på Nordfjordeid, Helge Naustdal, er det ikke bare denne bilen som har vært heldig.

Når man ser antall ras som hvert år går på de mest rasutsatte strekningene, tyder mye på at bussjåførene som kjører bussene til Navelsaker og Torheim har hatt englevakt, mer enn en gang.

Så vidt Naustland kjenner til har nemlig ingen busser blitt truffet av stein- eller snøras.

– Vi har vært svineheldige, for det har jo vært mange steiner på veien når bussen har kommet kjørende. De som sjåførene kunne fjerne selv, ble jo fjernet. Bussjåførene vil jo ikke stå og vente i et så rasfarlig område på at Statens vegvesen skal komme og fjerne steinene, sier Naustdal.

– Ble disse episodene der dere selv fjernet steiner etter ras registret hos Statens vegvesen?

– Nei, det kan jeg aldri tenke meg, sier Naustdal.

Bussen er 2,55 meter bred, mens veibredden ifølge Vestland fylkeskommune ofte er helt nede i tre meter.

Roy Ervin Solstad

Skuffet over bevilgninger

Leder i Sogn og Fjordane Transportarbeiderforening i Fellesforbundet, Geir Are Strømnæss, mener sjåførene egentlig burde la steinene ligge til Vegvesenet fikk ryddet opp, og geologer sjekket faren for flere ras.

Da ville man fått enda mer dokumentasjon på hvor mange ras det egentlig går. Samtidig oppfordrer han bussjåførenes verneombud til å være tøffe med å nekte å kjøre de strekningene de mener det er uforsvarlig å kjøre.

– Verneombudene har langt mer makt enn det vi som fagforening har. Vi kan ikke stoppe bussruter. Det kan verneombudene, men vi skal selvsagt støtte dem, sier Strømnæss.

Noen snarlig forbedring på de rasfarlige veiene ser han nemlig ikke komme.

– Vi er skuffet over at det ikke er bevilget noe mer til rassikring, verken fra fylket eller nasjonalt, sier Strømnæss.

Kan ikke love trygg vei

Kommunikasjonsrådgiver i avdeling for infrastruktur og vei i Vestland fylkeskommune, Heidi Ravnestad, bekrefter at det er opp til fylkeskommunen å prioritere hvilke veier som skal rassikres først, dog basert på utregningsmodellen til Statens vegvesen.

– Vegvesenet legger selv vekt på at dette er en regnemodell og ikke en prioriteringsliste. Fylkeskommunene skal dermed selv prioritere mellom skredsikringstiltak. Det tas utgangspunkt i skredlistene, men også andre faktorer kan vektlegges, herunder kostnader og tilgjengelige midler, og konsekvenser av stengt vei, sier hun, og legger til at det er fylkestinget som vedtar hvilke skredsikringstiltak som skal prioriteres.

Hun vil imidlertid ikke si noe om når beboerne langs fylkesveien inn til Navelsaker kan ferdes trygt til og fra hjemmene sine.

– Det er ikke mulig å anslå. Vestland fylke har en rekke skredpunkt, og framtidig prioritering er avhengig av politiske beslutninger og tilgjengelig midler. Men Fylkestinget har bedt administrasjonen vurdere om automatiske varslingsanlegg kan være aktuelt på den fylkesveien, sier Heidi Ravnestad.

Statens vegvesen vil ikke si noe om når beboerne langs fylkesveien inn til Navelsaker kan ferdes trygt til og fra hjemmene sine.

Tormod Ytrehus

Nedprioriteres

Noe ekstra drahjelp for at veier som den til Navelsaker skal bli prioritert, kommer heller ikke fra Statens vegvesen.

I et forslag til ny skredsik-ringsmodell, ønsker Vegvesenet at antall ras det går ikke skal vektes like tungt som før, mens rasbredde skal vektes tyngre.

Det vil føre til at veier som er mest utsatt for steinras bokstavelig talt vil rase nedover lista over veier som bør prioriteres for rassikring til fordel for veier som er mer utsatt for snøras.

Vestland fylkeskommune har protestert kraftig, og mener den nye modellen må utredes grundig før den kan innføres. Fylkesordfører Jon Askeland sier til Veier24.no at hvor ofte det raser, må telle mer enn i forslaget fra Vegvesenet.

– Et par steiner som faller ned i veien fra bratte fjellsider kan gjøre minst like stor skade som et bredt snøskred, og ha fatale konsekvenser, sier Askeland.

Men nye utredninger og krangling om hva som skal prioriteres, gjør bare at det vil gå enda lengre tid før bussjåfør Trond Antonsen ikke trenger å bekymre seg hva som kommer til å skje når han sitter bak rattet. Han ser nemlig bare en løsning for å gjøre veien til Navelsaker trygg.

– Det er kun tunnel som vil hjelpe her, sukker han.

Dette er de fylkes- og riksveiene som Statens vegvesen vurderer å være de mest rasfarlige i Norge. Skalaen går fra 1 til 9, der 9 er maks

 1. Fylkesvei 5744 ved Navelsakerstranda i Stad kommune i Vestland fylke: 6,7

 2. Fylkesvei 5824 ved Otterdalsstranda i Volda kommune i Møre og Romsdal: 6,7

 3. Fylkesvei 13, Gaularfjellet, Sogndal kommune i Vestland fylke: 6,5

 4. Europavei 16, Bogetunnelen Vest i Vaksdal kommune i Vestland fylke: 6,0

 5. Fylkesvei 5723, Merkingsgjølet i Stryn kommune i Vestland fylke: 5,9

 6. Fylkesvei 5724, Heimefonna i Stryn kommune i Vestland fylke: 5,9

 7. Fylkesvei 8830, Store Lerresfjord (nord) i Alta kommune i Troms og Finnmark fylke: 5,78

 8. Fylkesvei 7900, Holmbuktura i Tromsø kommune i Troms og Finnmark fylke: 5,74

 9. Fylkesvei 5625, Skjerdalsberget i Aurland kommune i Vestland fylke: 5,6

10. Fylkesvei 7594, Myrlandsfjellet I i Flakstad kommune i Nordland fylke, 5,56